PhD angående fysiske egenskaper ved ekstruderte agn til fisking med line og teine
Dejan Knezevic, Ecobait AS og NMBU Fakultetet for Biovitenskap (BIOVIT)
Ole Petter Humborstad, Ecobait AS
og Trond Storebakken NMBU BIOVIT
Ecobait AS utvikler ekstruderte agn for effektiv og bærekraftig fangst av torskefisk, krabber, og sjøkreps. Kvalitet av ekstruderte agn kan deles inn i to hovedkategorier, fysisk kvalitet på agnet og attraktanter. MSc Dejan Knezevic er ansatt i Ecobait og forsker på fysisk kvalitet på ekstruderte agn, og samarbeider nært med selskapets Adm. dir., O.P. Humborstad. Knezevic er næringsstipendiat ved NMBU BIOVIT med professor T. Storebakken som hovedveileder. Planen er å ferdigstille PhD i 2020. Formalia i form av støttefag og prosjektrapportering til NMBU BIOVIT har blitt gjennomført i henhold til godkjente planer. Eierne av Ecobait AS (11 rederier i autolineflåten, og et i teineflåten) har blitt fortløpende oppdatert.
Forskningen som Knezevic har konsentrert seg om har konsentrert seg om utvikling og implementering av metodikk for måling av fysiske kvaliteter an kommersielle marine agn.
Noen av de viktigste responsene til agnet som måles innledningsvis er:
? Klassisk måling av lekkasje av vannløselige attraktanter, spektrofotometrisk måling av frie aminogrupper
? Klassisk observasjon av fiskens respons på vannløselige attraktanter i «meso kosmos».
? Ecobait har utviklet et «attraktometer», hvor fisken skånes for stress, adferd filmes, og det kan legges hindre i veien for slik at innsatsen for å komme fram til agnet kan kvantifiseres.
Når slike tester gir positivt resultat, eller prioriteres av andre grunner, prøves agnene ut ved fisking. Ecobait er lokalisert i Måløy, og leier et lite fartøy med mannskap for å foreløpig prøve ut om agnene gir fangst på korte liner, sniker, eller teiner.
Den mest ressurskrevende, men også mest representative utprøvingen skjer hos Ecobaits eiere i autolineflåten. I disse forsøkende er metodikken identisk med det som benyttes i kommersielt fiskeri.
Prosjektets forsøksagn produseres med ekstruder ved NMBUs senter for fôrteknologi, FÔRTEK. Senteret har en dobbelt skrue ekstruder, og meget erfarne og kunnskapsrike operatører. Knezevic samarbeider nært med disse i forbindelse med agnproduksjon, og ekstruderingslina ved FÔRTEK gjennomgår stadige modifikasjoner og oppgraderinger. Mange av oppdateringene foregår ved at en idè omsettes til kjørbar prototype på Ecobaits 3-D printer, og oppskaleres hos samarbeidende firma. Denne utviklingen er viktig for Ecobaits ambisjoner om å omsette resultatene fra prosjektet til agnfabrikk i Måløy.
Ecobaits styre har bestemt at ulike attraktanter, agnets andre bestanddeler og spesifikke forhold i produksjonsprosessen, blant annet teknikker for å regulere agnets hardhet, skal holdes hemmelig. PhD-arbeidet til Knezevic fokuserer derfor på fysiske faktorer ved fôr til marin fisk og skalldyr. Målet er at minst 3 særlig viktige forsøk fra forskningen til Knezevic gjøres ferdig innen avhandlingen sendes inn for godkjenning. Foreløpig er følgende tre temaer er prioritet for publisering:
? Optimal hardhet på ekstrudert lineagn til torskefisk. Hvis agnet er for hardt eller seigt, kan lekkasje av attraktanter for å lokke fisken bli for lav til at agnet skal fiske effektivt. Agnet festes maskinelt til krok på autoline. For hardt agn fører til at agnet ikke fester skikkelig. For bløtt agn fører til at agnet løsner og fisker over for kort tid.
? Effekter av dysestørrelse i ekstruderen på størrelse, form og kvalitet av agn til torsk og hyse. Agnene vil bli formulert for å imøtekomme fiskens krav til attraksjon og stimuli, og vil bli testet for å finne ut om slike kvaliteter blir påvirket av dysestørrelse. Analyser vil bli foretatt for å teste om de to artene stiller ulike krav til størrelse på agnet. En hypotese som vil bli testet, er at endring av dysestørrelse ikke bare påvirker agnets størrelse, men også tekstur og styrke. Forundersøkelser med line viser at ekstruderte agn kan fiske like godt som naturlige agn, og indikerer at store agn har en fordel.
? Ekstruderte teineagn til sjøkreps. Nye resultater fra Ecobait har vist at teineagn fanger 2-3 ganger mer sjøkreps enn hva som er vanlig med sild som agn. Agnene fisker mer effektivt, både over kort og lang tid enn konvensjonelle teineagn. En hypotese er at bedre fangst skyldes at agnet avgir attraktanter over lengre tid enn naturlige teineagn. Dette, og eventuelt andre faktorer vil bli fulgt opp.
-
Det har gjennom flere tiår vært utført FoU-arbeid både nasjonalt og internasjonalt for å utvikle et kunstig eller alternativt lineagn. En utførlig oversikt over dette arbeidet er gitt i Løkkeborg et al. (2014) der det konkluderes med at det ikke eksisterer et fabrikert lineagn som kan erstatte dagens tradisjonelle agntyper. Innovasjonen representerer således et nytt produkt som det i lang tid har vært etterspørsel etter i lineflåten både nasjonalt og internasjonalt. Ulike fiskearter har ulike smakspreferanser og et agn kan gjøres artsspesifikt ved å tilsette spesifikke smaksstoffer. Frigivelsen av smaksstoffene (lekkasjeraten) kan manipuleres i et fabrikert agn, og effektiviteten til agnet kan økes ved å forlenge den tiden disse stoffene frigis. Det ligger også et stort potensial i å manipulere de visuelle og sensoriske egenskapene til agnet. Prosjektet skal frembringe ny produsjonsteknologi som gir agnet alle disse egenskapene, og utvikle artsselektivt agn basert på smaksstoffer fremstilt av overskuddsråstoff fra fiske-/matindustrien, eller syntetisk fremstilte attraktanter. Innovasjonen representerer en nyvinning og dreier seg både om et nytt produkt og en ny produksjonsteknologi. Et vellykket prosjekt vil endre forretningsmodellene i næringen, fra å være en ren handelsvare baser på importert råstoff, til en nasjonal produksjon og salg av et forskningsbasert agnprodukt med nasjonalt og internasjonalt marked. Målet med forskningen er å utvikle artsspesifikke , kunstige agn for fisk. Ecobait har allerede kommet langt i arbeidet med å utvikle slikt agn til bruk på autoline og line. Agnet blir produsert ved hjelp av ekstruderteknologi for å få riktige fysiske egenskaper, kombinert med målrettet bruk av attraktanter. Forskningen vil fokusere på bruk av attraktanter og prosessteknologi for å sikre at agnene holder godt på kroken og gir riktig munnfølelse.