Re-Structure: Redesigning the Norwegian higher education landscape

Som følge av Strukturreformen som ble lansert i 2015, har landskapet for høyere utdanning i Norge forandret seg mye. Mange universiteter og høgskoler har fusjonert til større enheter og landskapet for høyere utdanning består nå derfor av et stort antall store flercampus universiteter og høgskoler. Reformen skal fremme generelle målsettinger om høy kvalitet i utdanning og forskning, regional utvikling, verdensledende fagmiljø og effektiv ressursbruk. Denne forskningsbaserte evalueringen undersøker i hvilken grad reformen fører norsk høyere utdanning nærmere målene og hvilke faktorer som medvirker til realiseringen av dem. Prosjektet studerer: Reformen, med tanke på å avdekke inkonsistenser i selve reformopplegget og/eller målsettingene; Pågående prosesser i de fusjonerte universitetene og høgskolene gjennom casestudier som særlig ser på de faglige integrasjonsprosessene og de organisatoriske prosessene som pågår, rettet inn mot å realisere målsettingene med reformen. Resultatene av reformen, basert på analyse av kvantitative indikatorer. Hovedfokuset i prosjektet er å analysere de pågående endringsprosessene i de fusjonerte institusjonene, og resultater av disse prosessene så langt. Et stort antall intervjuer med sentrale aktører i politikkutformingen, ledelse og ansatte ved seks fusjonerte læresteder og en stor spørreundersøkelse blant vitenskapelig personale i norsk UH-sektor er gjennomført. Dokumenter som politiske styringsdokumenter, styrepapirer, strategidokumenter, dokumenter knyttet til fusjonsprosesser, mfl og statistiske data analyserer i tillegg. Strukturreformen kan plasseres som en del av en lang linje reformer i sektoren - analysene identifiserte forbindelser til Kvalitetsreformen, reformforslag som Stjernøutvalgets rapport og initiativer som SAK-initiativet som hadde mål om å stimulere til mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høgskolesektoren. Pågående organisatoriske prosesser er også påvirket av andre endringsprosesser i sektoren, som for eksempel overgangen til en femåring lærermaster, og utviklingen av felles retningslinjer for helse- og sosialfagene. Strukturreformen ble utformet gjennom en asymmetrisk dialog der myndighetene og ledelsen ved lærestedene var de sentrale aktørene. Våre analyser tyder på at politikkutformingen og iverksettingen var preget av mye kommunikasjon, inkludert overtalelse mellom disse aktørene. De fleste fusjonerte institusjonene har valgt en modell for faglig organisering som ofte i stor grad reflekterer fakultetsstrukturen før fusjonen. Gjennomgang av de fusjonerte institusjonenes styrepapirer i perioden 2016-2020 viser at alle har som mål at faglig omorganisering skal skape institusjoner med sterkere fagmiljøer og en tydelig faglig og strategisk profil. Hvordan de vurderer dette målet, og hvilke prioriteringer de legger til grunn i denne prosessen, er forskjellig mellom de ulike institusjonene. Dette gjenspeiles i deres valg av fakultetsmodell, som varierer fra en tradisjonell «disiplinmodell» med bred fakultetsstruktur til en smalere fakultetsstruktur basert på en «profesjons-» eller «tverrfaglig» modell. En analyse av all UH-institusjonenes strategier viser at fusjoner ikke nødvendigvis reduserer diversiteten i systemet, men de påvirker strategiene til de enkelte institusjonene. Analyser viser videre at institusjonene har fått en bredere og til dels tydeligere fagprofil gjennom at andelen studieprogram innen ulike fagområder har økt og de har fått en styrket mastergradsprofil – særlig gjennom endringene i lærerutdanningene. Det har også vært en økning i antall studenter per studieprogram. Vi ser imidlertid at nyutdannede fra de fusjonerte lærerstedene er mindre tilfreds med utdanningen sammenlignet med kandidater fra ikke-fusjonerte lærersteder. Likeledes ser vi at vitenskapelig ansatte ved fusjonerte lærersteder er mindre positive til utviklinger innen studieprogrammer og egen forskningsenhet, sammenlignet med ansatte som ikke har vært del av en fusjon. Vi ser også at fusjoner setter identiteter i spill – både organisatoriske og akademiske, og selv om vitenskapelige ansatte ser muligheter knyttet til en ny organisatorisk identitet, kan de oppleve store spenninger knyttet til sin egen akademiske identitet - både forskning og utdanning. De fusjonerte lærestedene økte publiseringsvolumet mellom 2011 og 2019. De største institusjonene har den laveste veksten, flere at de mindre institusjonene har en svært høy vekstrate som kan reflektere høyere forskningsambisjoner ved disse lærestedene. Men publiseringen er svært ulik og varierer mellom fagfelt og på individnivå. Nye analyser om sammenheng mellom organisatoriske forhold og forskning, viser at karakteristika som ansatte ledere, enkel- eller flercampus og instituttstørrelse har begrenset betydning for forskningsaktiviteten. Høyt produktive individer har imidlertid en betydning. NIFU leder prosjektet som gjennomføres av et internasjonalt forskerteam.

This project answers to the call for a research-based evaluation of the structural reform that substantially changed the Norwegian higher education landscape. The project is designed as a multi-level and multi-method project, employing several disciplinary perspectives. The project applies two key empirical lenses: outcome-oriented and process-oriented. The outcome analysis is based on an extensive analysis of relevant indicators, while the analysis of merger processes focuses on capturing opportunities, tensions, solutions and unintended consequences. The project is organised in four work packages. In the first work package, the project analyses the reform itself, to uncover inconsistencies in the reform itself and how it interacts with previous and concurrent change processes in the system. In second work package, the project examines the processes within the merged institutions through a series of in-depth case studies. Given that we know that higher education institutions are institutionally complex organizations, the work package examines how institutions manage new forms of organizational hybridity that emerges as a result of merger processes, how they work with academic integration processes, and how the organisational processes that are set into motion contribute to fulfilling reform objectives. In the third work package, the project examines reform outputs through a broad range of quantitative indicators. The project will develop a novel database that includes various performance data on departmental level and will in this manner provide a more nuanced and detailed image of reform effects on academic environments. The fourth work package is focused on bringing the previous work packages together and answering the overarching question of the evaluation: To what extent does the reform bring the Norwegian higher education sector closer to the goals of the reform, and which factors condition the realization of these goals?