Bidrag til norsk medlemskap i Nordic Optical Telescope (NOT)

Nordisk Optisk Teleskop har i 2019 og 2020 blitt brukt flittig av norske forskere, som alle har deltatt i større internasjonale samarbeid. En gruppe, som inkluderer Håkon Dahle (ITA, UiO), har brukt gravitasjonslinseeffekten til å studere galakser ved høy rødforskyvning. Av et større sett av sterke gravitasjonslinsekandidater ble 37 bekreftet som gravitasjonslinser med store buer av NOT, og deretter observert av Hubble Space Telescope og store bakkebaserte teleskoper. Dataene fra disse observasjonene har gjort det mulig å gi nøyaktige modeller av disse gravitasjonslinsene, og de vil være viktig for fremtidig forskning. Dataene har alt blitt utnyttet av Dahle og kolleger for detaljerte studier av de linsede galaksene. Sven Wedemeyer (ITA, UiO) deltar i KOINet (Kepler Object of Interest Network) som har observert en rekke eksoplanet-kandidater fra Kepler med NOT. Et høydepunkt var den indirekte oppdagelsen av den ekstrasolare planeten Kepler-82f. Han arbeider videre med studier av såkalte «varme Jupiter» eksoplaneter, og også en studie av magnetfeltet til stjerner ved polarimetri fra NOT. En klasse fra forskerlinjen ved Horten videregående skole har utført observasjoner ved NOT, som har gitt et meget stort undervisningsutbytte. Jane Luu (tidligere professor II ved UiT-Norges arktiske universitet), nå professor II ved Institutt for teoretisk astrofysikk og Centre for Earth Evolution and Dynamics, UiO, har ledet anvendelsen av NOT til å studere nyoppdagede mindre objekter i solsystemet, noe NOT viser seg å være et fremragende instrument til. NOT var avgjørende i studiene av det interstellare objektet 'Oumuamua, et mystisk objekt som i 2017 passerte gjennom solsystemet fra det interstellare rom, det første objekt man sikkert vet har kommet inn i solsystemet utenfra. Det har vært en rekke spekulasjoner om dette, bl.a. at det kunne være et romskip fra en sivilisasjon fra en annen stjerne, men Luu har, sammen med forskere fra Fysisk institutt, UiO, vist at dataene kan passe godt for en fraktal samling av støv som kan ha blitt dannet omkring en annen stjerne og skjøvet ut i det interstellare rom av lystrykket. Ikke lenge etter, høsten 2019, ble et nytt objekt oppdaget på vei gjennom solsystemet fra rommet utenfor, komet Borisov. Denne ble observert flittig med NOT under ledelse av Luu, og dette har vært svært viktig for å karakterisere den. Observasjonene av først 'Oumuamua og deretter komet Borisov har vakt stor internasjonal mediaoppmerksomhet, nylig har det vært en større artikkel i Aftenposten og i oktober 2020-utgaven av Scientific American er det en hovedartikkel.

Nordisk Optisk Teleskop (NOT) er et 2.5 meter optisk og nær-infrarødt teleskop plassert på Observatorio del Roque de los Muchachos på øya La Palma på Kanariøyene. Teleskopet, som startet observasjoner i 1990, var opprinnelig et samarbeid mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Mens teleskoper med diameter på hovedspeilet på 2,5 meter var regnet som middelstore på 1980-tallet (store teleskoper var da ca. 4 meter), er det i dag å regne som et forholdsvis lite teleskop (store teleskoper i dag har speil i 8-10 meters klassen, og det første teleskop med diameter over 30 meter er under bygging). På tross av den forholdsvis begrensede størrelsen, har allikevel NOT kvaliteter som gjør det vitenskapelig viktig i lang tid fremover. Den optiske kvaliteten er svært god, og for mange typer observasjoner er dette viktigere enn den totale lyssamlende evnen. Spesielt viktig er at NOT har et meget godt sett med vitenskapelige instrumenter, og spesielt at det er i stand til å skifte til nye felt på meget kort varsel, og gjøre observasjoner av transiente fenomener som er trigget fra andre observatorier. NOT er også et teleskop unge astronomer (master- og Ph.D. studenter) forholdsvis lett kan få adgang til å gjøre observasjoner med, og dermed få hands-on erfaring som gjør dem bedre til å planlegge observasjoner på større teleskoper. Et astronomisk observatorium er på mange måter en «all round» infrastruktur, og norske astronomer vil bruke NOT innenfor mange deler av astronomien, fra objekter i solsystemet (noen av de viktigste observasjonene av den interstellare asteroiden ‘Oumuamua da den passerte gjennom solsystemet i 2017 ble gjort med NOT) via eksoplaneter omkring andre stjerner til studier av fjerne galaksehoper.