Strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet

SIS Høsting: Økosystemtilnærming i overvåking og rådgivning gir store utfordringer når det gjelder data og metoder når også økosystemer er i endring på grunn av klima. Prosjektets mål er å styrke grunnlaget for en bærekraftig fiskeriforvaltning i Norskehavet ved å utvikle og ta i bruk kunnskap om relevante prosesser i økosystemet. Vi studerer hva som styrer dynamikken i den viktige raudåtebestanden og utbredelse av sild, makrell og kolmule. Vi adresserer hvordan disse bestandene kan påvirke hverandre gjennom konkurranse og predasjon, samt andre viktige prosesser i økosystemet inkludert havklima. Modeller blir brukt til å analysere hvordan endringer i økosystemet kan påvirke hvordan fiskeriene kan drives bærekraftig. Vi har utviklet et rammeverk for flerbestands forvaltningsstrategievaluering som inkluderer de viktigste fiskebestandene samt raudåte. Vi har publisert ny kunnskap om konkurransen mellom pelagisk fisk i Norskehavet samt migrasjon av sild og makrell, diett for små pelagisk fisk, samt årsaker til nordlig utbredelse av makrell. SIS Kyst: målet er å utvikle og implementere en første versjon av en helhetlig risikobasert økosystemvurdering for marine kystøkosystemer mht mange samtidige påvirkninger som klimaendringer, kraftproduksjon, forurensing, fiskeri, havbruk, olje/gass, og transport. I tillegg undersøkes spesielt økologisk viktige kystnære arter. Vi har systematisk sammenfattet data om sektoraktivitet, deres påvirkning, sårbare økosystemkomponenter, og sammenfallende påvirkninger i tid og rom. Vi har identifisert og vurdert påvirkninger innenfor lakseproduksjonsområder benyttet I trafikklyssystemet. Tilstand og trend for kystressurser er vurdert basert på både fagfellevurdert og grå litteratur. Funn oppsummeres nå i synteseartikler som vil sendes til fagfellevurdering. SIS ROBUST SMOLT: Havbruksnæringen har store utfordringer knyttet til miljøpåvirkninger og fiskevelferd. Millioner av oppdrettsfisk dør av infeksjoner, håndteringsskader og miljøstress. HI bidrar til kunnskap om hvordan forkortet produksjonstid og styrt tidspunkt for smoltutsett i sjøen påvirker dens robusthet og overlevelse. Foreløpige resultater viser at saltilsetting i fôret og kontinuerlig lys for å forkorte ferskvannsfasen gav ingen signifikante forskjeller i lusepåslag, slaktevekt eller overlevelse. Ytterligere fremskynding av vekst ved fôring i kar med økt sjøvannstemperatur opp til 1 kg størrelse før utsett i merder i sjøen førte til betydelig mer kjønnsmodning hos hannfisken og langsommere vekst i sjøen. Smolt produsert ved kontinuerlig lys viste også sterkere fysiologisk respons ved lakselussmitte, sammenlignet med laks gitt normalt vitntersignal. Analyser fra proteiner i hudslimet til laks fra ulike utviklingstadier fra parr til postsmolt viser at konsentrasjon av DNA og -metyleringsrate er nært korrelert med smoltifisering og kan være mulig noninvasiv indikator for god smoltifisering og smoltkvalitet. Vi har identifisert 3 kandidatgener som er linket til sykdomsresistens, smoltfisering og vekst. Vi undersøker også om de ulike genotypene bidrar til ulik smoltifiseringsevne. Videre ser vi på hvordan tarm, gjelle og nyre fungerer i laks som mangler enzymet NKA-1ß, som er en viktig del av sjøvannsosmoreguleringen i laks. SIS Sjømat: Næringsstoffer og forurensningsanalysene som kreves for screening av nye marine ressurser som blåskjell behandlet som ensilasje eller mel, tare enten rå eller fermentert, forskjellige arter av mesopelagiske fiskearter ble fullført. Fermentert tare og blåskjell ble funnet å være lovende som fôringredienser for atlantisk laks, men det er utfordringer med prosessering. Spesielt blåskjellensilasje produsert med høy syreinkludering reduserte veksten og induserte jernmangel. Overføringen av arsen og dets arter fra fôr-til-fisk-filet ble studert og funnet ikke å holde seg tilbake i fisken ved de testede inklusjonsnivåene. In vitro toksisitet av 3 forskjellige arsenforbindelser (dvs. arsenat, arsenitt og arsenobetain) i atlantisk laks ble evaluert ved å bruke en 3D-hepatocyttmodell. Blåskjell og mesopelagisk fisk matet til mus for å studere helseeffekter, data analyseres. Økosystemeffektene på lavtrofisk oppdrett ble modellert med scenarier for blåskjellproduksjon til fôr og som mat utføres i økosystemskala.