En evaluering av opplæringsprogrammet for økt trygghet og sikkerhet for barn/ungdom og ansatte i barneverninstitusjoner.

Å skape gode oppvekstvilkår for barn og ungdom under offentlig omsorg er et viktig ansvarsområde for Barne- ungdoms og familieetaten (Bufetat). I arbeidet rettes det fokus på trygghet som grunnleggende for den relasjonelle kontakten mellom ungdom og personale, og for ungdommens personlige utvikling og helse. Videre antas det at trygghet er avgjørende for omsorg og behandling. Tidligere forskning og offentlige rapporter viser at ungdom beskriver livet på barnevernsinstitusjoner som tidvis utrygt og med mangel på medvirkning. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med barneverninstitusjoner i 2018 avdekket svikt i form av lovbrudd og/eller forbedringsbehov i 45 av 60 undersøkte barneverninstitusjoner. Et annet ansvarsområde for Bufetat er å sørge for helsefremmende arbeidsplasser. Statistikk fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt viste i 2018 at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er de yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler. Rapporter som omhandler arbeidsmiljø viser at personale opplever utrygghet ved blant annet å være utsatt for vold i ulike former. For å imøtekomme bekymringer både fra ungdom og ansatte utviklet Bufetat i 2017 et fire dagers opplæringsprogram som skal bidra til at konfliktfylte situasjoner forutses, forebygges og håndteres på en trygg og sikker måte. Et mål er å bruke minst mulig tvang, og når tvang brukes, skal det være lovlig og minst mulig skadelig og inngripende. Ved bruk av teori, scenariotrening og kommunikasjonsøvelser trenes ansatte i å møte ungdom på en måte som minsker risikoen for eskalering av konflikter og vold. Ansatte på statlige institusjoner har fått opplæring og trener systematisk lokalt på sine enheter. Målene med denne avhandlingen er (1) å belyse ungdom og ansattes oppfatninger og erfaringer med trygghet på barnevernsinstitusjoner, (2) å undersøke ansatte og ungdoms erfaringer med meningsfull medvirkning og konflikthåndtering, og (3) å undersøke ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet. Målene ble belyst ved å gjennomføre både fokusgruppeintervjuer med ansatte og gruppe og individuelle intervjuer med ungdommer. I tillegg ble det foretatt et systematisk litteratursøk i 2019/2020. Samtidig som ungdom har rett til beskyttelse, har de også rett til medvirkning. Funnene tyder på at disse to hensynene er utfordrende å forene i praksis, og at ungdom ikke opplever meningsfull medvirkning. Ett hovedfunn knytter seg til hvordan ungdom har mulighet til meningsfull medvirkning. Deres erfaringer er preget av mangel på kontroll, oversikt og innflytelse i egne liv. Avhandlingen viser at ungdom får mangelfull informasjon om sine rettigheter og om hva som skal skje fremover både på kort og lang sikt. Det er i tillegg utfordringer med å skape reelle muligheter for ungdom å uttrykke sine meninger på et fritt grunnlag, uten bekymring for mulige negative konsekvenser. Profesjonelt arbeidssted og store maktforskjeller mellom ungdom og ansatte utfordrer denne rettigheten. Ytterligere ett funn handler om hvordan ungdom opplever hverdagen. Flere uttrykker at de lever et liv på vent, som kan tyder på at deres liv på barnevernsinstitusjon har lite innhold og mening. Videre viser avhandlingen at ungdom opplever trygghet relatert til fysiske omgivelser, særlig deres egne rom, noe som har fått lite oppmerksomhet i tidligere forskning. De angir også at opplevelse av grad av trygghet er avhengig av relasjoner til ansatte og andre ungdommer. Funnene som gjelder ungdoms erfaringer med hvordan ansatte møter dem, indikerer at det har stor betydning hva de ansatte faktisk gjør og hvordan de gjør det. Det fjerde hovedfunn er knyttet til ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet og viser at de opplever å ha fått økt bevissthet i forebygging, håndtering og bearbeiding av konfliktfylte og uønskede situasjoner. De rapporterer også om økt bevissthet og trygghet før de tar i bruk fysisk tvang. De har bedret sine ferdigheter i kommunikasjon, refleksjon, forebygging, samhold og oppmerksomhet. Avhandlingens gjennomgang av litteratur viser at det er lite forskning på effektene av intervensjoner for å forebygge og håndtere aggresjon og vold i barnevernsinstitusjoner. Det samme gjelder effekt og erfaringer ved bruk av tvang. Forskningen indikerer at både ungdom og ansatte har negative erfaringer med fysisk bruk av makt. Gjennomgangen viser at antallet konflikter og aggresjon, samt bruk av tvang kan reduseres ved å implementere ulike intervensjoner, som opplæring og ulike treningsprogrammer. Offentlig forvaltning kan gjøre seg nytte av avhandlingen ved å sørge for tilstrekkelig kompetanse, utvikle støttesystem og skaffe tilstrekkelig ressurser. Oppsummert viser avhandlingen viktigheten av trygghet, relasjoner, meningsfull medvirkning og kompetent personal, og peker på flere områder som bør forbedres.

Resultatene av prosjektet kan bidra til videreutvikling av trygge tjenester med høy kvalitet for barn og ungdom som bor på barnevernsinstitusjoner. Prosjektet har flere funn av betydning for ungdoms trygghet, blant annet betydningen av deres egne rom og relasjoner med både andre ungdom og ansatte. I tillegg kan resultatene brukes til å utvikle tryggere arbeidsplasser for ansatte. På lengre sikt kan forskningen i tilknytning til dette føre til økt trygghet og dermed også bedre mulighet for høyere kvalitet på omsorg og behandling barna og ungdommene får. Offentlig forvaltning kan gjøre seg nytte av avhandlingen ved å sørge for tilstrekkelig opplæring og trening for ansatte og ledere, utvikle støttesystem og skaffe tilstrekkelig ressurser. Forskningens resultater gir muligheter for reelle implikasjoner for hvordan det skal jobbes videre med å utvikle økt trygghet og medvirkning i barneverninstitusjoner. Oppsummert viser avhandlingen viktigheten av trygghet, relasjoner, meningsfull medvirkning og kompetent personal, og peker på flere områder som bør forbedres. Det er behov for å undersøke videre hva som kan gjøres for å øke opplevelse av mening mens ungdom bor på institusjon, samt deres opplevelser av forutsigbarhet, trygghet og medvirkning. Særlig bør ungdoms rettssikkerhet økes, ved å sørge for at ungdom får tilstrekkelig informasjon på en måte som er tilpasset den enkelte. I tillegg bør det sørges for at ungdom har tilgang til personer uten uforholdsmessig makt, som kan bidra med å ivareta deres rettigheter. Ungdom bør også ha tilgang til arenaer der de opplever at det er trygt å uttrykke sin mening. For fagfeltet i sin helhet er forskningen relevant ved at den bidrar til økt kunnskap om hvordan opplæring og trening kan øke opplevelsen av trygghet, bedre forebygging, håndtering og evaluering av konfliktfylte situasjoner. Kunnskapen kan bidra til å videreutvikle så vel opplæringsprosessen som metoder og arbeidsformer. Forhåpentligvis bidrar dette også til å minske antallet uønskede episoder i institusjonene, og mindre bruk av tvang og makt. Prosjektet har lagt grunnlaget for videre forskning innen bruk av tvang på institusjoner.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har en målsetting om at alle barneverninstitusjoner skal oppleves trygge og sikre for både barn/ungdom og ansatte. Samtidig er det en målsetting å bruke mindre tvang overfor barn og ungdom i institusjoner. For bedre å sikre forsvarlighet for barn/ungdom og ansatte utviklet Bufetat i 2017 et fire dagers opplæringsprogram for økt trygghet og sikkerhet i statlige barnevernsinstitusjoner. Det er ønskelig, relevant og aktuelt å undersøke effekten av dette opplæringsprogrammet som alle ansatte i statlige institusjoner skal gjennomgå innen 2019. Forskningsprosjektet vil belyse problemstillingen både med kvalitativ og kvantitativ metode. I tillegg skal det gjennomføres et oppdatert søk i litteratur. I den kvalitative delen av studien vil data innhentes gjennom fokusgruppeintervju med både ansatte og ungdom i institusjoner som enten har gjennomgått, eller i løpet av prosjektperioden gjennomgår opplæringsprogrammet. Resultatet fra den kvalitative delen av studien vil danne grunnlaget for den kvantitative delen av prosjektet, som er tenkt som et tidsseriedesign. Forskningsprosjektet er en artikkel basert på PhD studie, og skal resultere i tre artikler publisert i internasjonale tidsskrift, hhv basert på systematisk litteratursøk (review-artikkel), kvalitative data og den kvantitative intervensjonsstudien. De største utfordringene omhandler prioritering og implementering på lokalnivået, der de faglige kvalifikasjonene med forebygging som fokus skal anvendes i praksis og der det må legges til rette for det. Resultatene av forskningsprosjektet skal bidra til å videreutvikle effektive tjenester med høy kvalitet for barn/ungdom på institusjon. På lengre sikt håper Bufetat at opplæringsprogrammet med tilhørende forskning og videreutvikling av det vil føre til økt trygghet og sikkerhet både for barn/ungdom og ansatte. Dette vil ha stor verdi og betydning for samfunnet generelt og for brukergruppen og de ansatte spesielt.