KLIMAFORSK-Stort program klima

10 forskningsmiljøer ledet av Vestlandsforsking og fordelt på syv land har i fire år gjennomført 11 lokale forsøk om hvordan forbedre rammeverket «Impact Chain» for analyse av klimarisiko. Rammeverket tar utgangspunkt i forståelsen FNs klimapanel legger til grunn, der klimarisiko bestemmes av samspillet mellom tre faktorer: Klimapåvirkning, samfunnets sårbarhet for klimapåvirkning, og de verdier (eksponering) ved samfunnet vi frykter kan bli negativt påvirket av klimaendringer. Følgende typer klimarisiko har blitt adressert i de ulike casene: • Reduksjon i turistenes opplevelse av komfort og destinasjonens attraktivitet på grunn av klimaendringer (Spania) • Økonomiske effekter av å klimatilpasse havner, jernbane, og innenlands vannveier (Tyskland, Nederland, Rhin-området) • Tørke i landbruket (Østerrike) • Flomfare i større elver (Sverige) • Grenseoverskridende klimarisiko knyttet til import av soya brukt i fôr innen fiskeoppdrett og husdyrproduksjon (Norge) • Klimarisiko knyttet til styring av finansielle investeringsporteføljer (Nederland) • Klimaflyktninger (Paris, Frankrike) Forsøkene har rettet seg inn mot fem innovasjoner: • Transformativ tilpasning: Utvidet eksisterende tilnærminger som adresserer kortsiktige behov for "justering" innenfor gjeldende samfunnsrammeverk til også å inkludere det å få frem mulige behovet for langsiktig og storskala innsats for omstilling av samfunnet. • Medvirkning og samproduksjon: Utviklet teknikker og lokal medvirkning og samproduksjon i analyse av klimarisiko, og vist hvordan dette kan styrke eierskap og redusere konflikter knyttet til fordeling av nytte og kostnader ved klimatilpasning. • Sårbarhet: Utviklet et rammeverk for å analysere hvordan samfunnsendringer kan påvirke lokale sårbarheter for klimaendringer, hvordan man gjennomfører en integrert vurdering av den kombinerte effekten av mulige klima- og samfunnsendringer, og hvordan man bedre kan forstå de sosioøkonomiske konsekvensene som er involvert i lokal klimatilpasning. • Beslutning under usikkerhet: Demonstrert ulike analytiske rammeverk for å analysere og håndtere usikkerheter involvert i lokale beslutninger om klimatilpasning. • Grenseoverskridende klimarisiko: Utforsket måter å analysere og adressere lokale konsekvenser i ett land utløst av klimaendringer i andre land. Prosjektet har levert bidrag til forbedringer innenfor alle fem innovasjonene. Resultatene fra prosjektet er dokumentert i en rekke notater, rapporter, og i alt 20 vitenskapelige artikler. I Norge har erfaringene fra UNCHAIN blitt ført videre i to prosjekter: «Klimatilpasning og veitransport» for Statens vegvesen og Nye veier AS gjennomført i samarbeid mellom Vestlandsforsking, NGI og Menon economis; og «Making trans-border climate change risks tangible for adaptation actions (TransAdapt)» finansiert av Noradapt og gjennomført i samarbeid mellom Vestlandsforsking, Nordlandsforsking, CICERO, NORCE, og Stockholm environment institute. Videre har det i løpet av prosjektperioden blitt gjennomført flere arbeidsseminar og gitt foredrag med opplæring av offentlig og privat ansatte i hvordan gjennomføre lokale analyser av klimarisiko, bl.a. som del av KS sitt SAMPLAN program.

Prosjektet forventes å ha nytteverdi på to områder: Øke kompetansen i kommunene om hvordan analysere lokal klimarisiko, og bidra til å introdusere ett nytt tema Etter hvert som vi fikk erfaringer fra casene med å analysere klimarisiko har vi tatt på oss opplæringsoppdrag i det å gjennomføre klimarisiko lokalt. Eksempler på dette er et dagskurs for Eidfjord kommune, ½ temadag under KS sitt etterutdanningsprogram i planlegging SAMPLAN (tre ganger i løpet av prosjektperioden), ½ dags seminar for planleggere i Vestland fylke, 2 dagers opplæring i (bl.a.) analyse av klimarisiko som del av Klimathon 2023, opplæring i analyse av klimarisko for KS sitt kommunenettverk i klimatilpasning. Erfaringene fra UNCHAIN er også videreført i flere søknader om utredningsprosjekter finansiert av Miljødirektoratet sin ordning for støtte til lokale klimatilpasning ; bl.a. sammen med Årdal og Oppdal kommuner. Erfaringene fra UNCHAIN har også blitt spilt inn i form av skriftlige innspill til det pågående arbeidet med en ny stortingsmelding om klimatilpasning.

UNCHAIN is part of an international project involving partners from six countries in addition to Norway (the Netherlands, German, Austria, France, Spain and Sweden) and financed by the European AXIS Joint Call for Transnational Collaborative Research Projects mechanism. UNCHAIN is led from Norway by Vestlandsforsking (VF). UNCHAIN take as reference point the concept ‘impact chain’ (IC) which focuses on identifying and describing causal links between different components of climate risks. UNCHAIN will develop the potential of IC in supporting climate change (CC) adaptation capacity-building, by introducing five methodological innovations: (1) An approach to assess CC risks that covers both the short-term need for ‘adjusting’ within the current societal framework and the possible need for long-term and large-scale efforts of ‘societal transformation’; (2) A structured method of co-production of knowledge and integrate this into impact modelling to better account for different views on desirable and equitable climate resilient futures; (3) An applicable framework for analyzing how societal change can affect local climate change vulnerabilities, how to conduct an integrated assessment of the combined effect of potential climate and societal changes, and how to better understand the socio-economic consequences involved in local climate change adaptation; (4) A standardized analytical framework for addressing uncertainties involved in local decision-making on climate change adaptation; (5) Explore the possibility of expanding the logic of impact change along two dimensions: ‘time & space’, and ‘scope’ (i.e. to include the indirect transnational impacts of climate change, and to link mitigation and adaptation). A the core of the project are 11 cases. The two Norwegian cases are "Tourism mobility and climate change" (done by VF) and "Securing sustainable food production in semi-artic conditions under the auspices of climatic changes" (done by Nordlandsforsking).