INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Målet med prosjektet er å beskrive eldre lovverk og praksis for håndtering av gater og veger som offentlig grunn, slik at informasjonen kan brukes i forbindelse med tiltak for å heve kvaliteten på dagens matrikkelinformasjon. Bakgrunnen er at det norske eiendomsregisteret for landområdene var et verdibasert eiendomsregister (et system uten eiendomskart) fram til 1980. Grunnbøkene var det sentrale elementet, men veggrunn ble ikke registrert i grunnbøkene fordi den verken hadde økonomisk verdi eller skulle skattlegges. Da det nye kartbaserte eiendomssystemet skulle etableres etter 1980 ble fraværet av grunnboksinformasjon et problem, og det måtte vedtas egne lovbestemmelser før veggrunnen kunne tildeles registernummer. Det ble imidlertid ikke stilt krav om at grensene skulle registreres når vegene ble lagt inn i kartet, og dagens matrikkelkart mangler fortsatt mye veginformasjon, særlig grenseinformasjon. Bygatene ble behandlet etter annet lovverk enn vegene, og det har gjort at matrikkelproblematikken i byområdene er en annen enn den er for landevegenes del. Bygatene behandles derfor i en egen del. Matrikkelen brukes av mange som ikke er klar over at systemet ikke har rettslig troverdighet. Følgene kan blant annet bli feil arealinformasjon i salgsoppgaver og konflikter mellom vegmyndighetene og private grunneiere om retten til veggrunn og sidearealer som tilsynelatende er en del av den privateide enheten. Kvalitetsheving av matrikkelinformasjonen vil redusere slike problemer, men lovverket stiller i mange tilfeller krav om at det legges fram dokumentasjon som aldri var en del av grunnervervs- og grenseregistreringssystemene før ny informasjon kan føres inn i matrikkelen. Det finnes sjelden ett enkelt dokument som viser at veggrunnen er ervervet eller at de private partene er enige med vegmyndigheten om hvor eiendomsgrensene går. Det er derfor behov for mer kunnskap om hva som finnes og hvordan det kan brukes.

Det sentrale norske eiendomsregisteret, matrikkelen, mangler mye informasjon om vegeiendomsforhold og -grenser. Informasjonen ligger ofte i et offentlig arkiv, men er aldri lagt inn i matrikkelkartet. Den historiske årsaken er at veggrunn ikke var omfattet av noen eiendomsregistreringsplikt før 1980 og at informasjon om grunnavståelser derfor heller ikke ble notert i grunnbøkene («tinglyst»). Årsaken til at eksisterende informasjon fortsatt ikke er registrert i matrikkelen, oppfattes særlig å være at de offentligrettslig baserte grunnavståelsesprosessene ikke var noe man vurderte eller tok hensyn til i arbeidet med lovene som regulerer matrikkelregistreringsområdet. Det har resultert i at Norge har fått et matrikkelregistreringssystem der privatrettslig basert informasjon fra grunnbokssystemet tillegges stor vekt, mens bl.a pliktavståelsesbestemmelser i eldre bygningslover ikke er anerkjent som rettingsgrunnlag. Det kan derfor være vanskelig å få registrert eksisterende veginformasjon uten omfattende kommunal/tinglysingsrelatert saksbehandling og/eller sak for jordskifteretten. Prosjektets målsetting er derfor å dokumentere det historiske lovgrunnlaget og den administrative gjennomføringen av avståelse av grunn til veger og gater og foreslå endringer/tiltak for en bedre og mer effektiv matrikkelregistreringsprosess. Største utfordring i prosjektet vil antakelig bli å avdekke om problemet hovedsakelig er av juridisk art eller om kulturelle forskjeller i ulike administrative systemer påvirker lovforståelsen og resultatene i større grad enn de juridiske forholdene gjør.