Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Administrasjon og forvaltning av offentlige veger i Norge som utgangspunkt ved avklaring av eiendomsforhold og registrering av grenser

Alternativ tittel: Determining road ownership and boundaries by utilising information from and about Norwegian road administration institutions

Tildelt: kr 1,9 mill.

I avhandlingen er eldre lovverk og praksis for håndtering av gater og veger som offentlig grunn («ikke-eiendom») satt i sammenheng med problemer knyttet til informasjonen om vegeierforhold og -grenser i dagens matrikkelsystem. Matrikkelinformasjonen brukes av mange som ikke er klar over at systemet ikke har rettslig troverdighet, og noen vanlige følger av at matrikkelkartet mangler eller har misvisende informasjon om vegene er feil arealinformasjon i salgsoppgaver, konflikter mellom vegmyndighetene og private grunneiere om retten til veggrunn og sidearealer som tilsynelatende er en del av den privateide enheten, og problemer knyttet til at matrikkelen ikke fungerer fullt ut som system for nabovarsling. Kvalitetsheving av matrikkelinformasjonen vil redusere slike problemer, men en av konklusjonene i avhandlingen er at ulike eiendomsoppfatninger og formålsvurderinger påvirker dagens saksbehandling i større grad enn man er klar over, og dermed gjør det vanskelig å få endret eksisterende informasjon. En annen konklusjonen er at dagens veglov bidrar til å forsterke dette problemet fordi den er fra 1963 og fortsatt er preget av at veggrunn på denne tiden skulle holdes utenfor eiendomsregistrene. Dette gjør det vanskelig å harmonisere regelverket for behandling av eiendomsendringer (plan- og bygningsloven, matrikkellova og tinglysingsloven) med veglovas system for behandling av veggrunn. Anbefalingene er basert på at konklusjonene har avdekket et behov for å klargjøre og harmonisere virkeområdene for de aktuelle lovene. Som del av dette arbeidet anbefales det at det utarbeides en ny veglov der de eierskapsrelaterte bestemmelsene i veglova bygger på de øvrige lovenes system for behandling av eierforhold, men der særbestemmelsene for veggrunn fremgår av veglova. Frem til dette skjer, må det imidlertid legges vekt på å avklare hvor langt de ulike lovenes formål skal vektlegges i situasjoner der de oppfattes som motstridende. Et eksempel på dette er matrikkellovas bestemmelser om vilkår for oppretting av anleggseiendom, som er basert på at disse må gi sikkerhet som panteobjekter, men som derfor også kan gjøre det vanskelig å få registrert tunneler som anleggseiendommer. Bestemmelsene om private veger, som i dag står i veglova kap. VII, bør overføres til en egen lov. Det bør gjøres for å tydeliggjøre at skillet mellom offentlige og private veger ikke nødvendigvis har sammenheng med hvem som er registrert som eier av grunnen og for å rendyrke veglova som en offentligrettslig lov, men også for å forenkle lovgivningen om private veger. Bestemmelser med betydning for slike veger er i dag spredt på en rekke lover, noe som gjør det vanskelig for private vegbrukere å få oversikt over regelverket og kan føre til at saker som i utgangspunktet er like, blir behandlet ulikt i rettssystemet. I avhandlingen er det lagt vekt på å tydeliggjøre det historiske skillet mellom veger og gater. Grunn til veger og grunn til gater ble lenge avstått med hjemmel i to helt ulike lovverk (veglovgivningen og bygningslovgivningen), der skillet gikk mellom områder som var omfattet av bygningslovgivningen og områder som ikke var det. Dette er noe man må ta hensyn til ved eierskapsavklaringer i dag, og det blir gjort rede både for lovutviklingen og de praktiske følgene av begge lovgrunnlagene i avhandlingen, men med særlig vekt på problemer knyttet til bygningslovsregulerte områder «på landets grunn» Det historiske skillet mellom gater og veger er også noe som taler for at lovgivningen om private veger bør skilles ut i en egen lov. Det kan ha andre rettsfølger om en veg er privatklassifisert som følge av en bygningslovsrelatert handling enn det har om den er en tidligere offentlig veg som er nedklassifisert til privat veg, og det er derfor uheldig at bestemmelsene om private veger i kap. VII i dagens veglov er basert på systemet slik det var før 1963/64 og ikke skiller mellom ulike former for privat veg.

Den viktigste oppnådde effekten er at det rettslige grunnlaget og den historiske saksbehandlingen nå er dokumentert. Samtidig har arbeidet avdekket at institusjonelle forhold utgjør en større del av dagens problemer enn det som var antatt. Dette gjelder både måten bevisste og ubevisste formålsbetraktninger har påvirket utviklingen av lovverket på og måten formålsvurderingene styrer de ulike etatenes saksbehandling, Det har ført til at det ble svært tydelig at dagens veglov er en del av problemet fordi de eierskapsrelaterte bestemmelsene i loven gjennomgående er basert på en utdatert måte å behandle veggrunnen på i eiendomssammenheng. Dermed ble konklusjonen at det ikke er tilstrekkelig å gjennomføre mindre lovendringer, men bør arbeides for å få en ny veglov som forholder seg til dagens system for delesaksbehandling og matrikkelføring. Selv om konklusjonen er at dagens veglov ikke er noe godt utgangspunkt for arbeidet med å harmonisere lovverket med tanke på behandlingen av nye saker, har prosjektet gitt svar på mange spørsmål som har skapt usikkerhet tidligere. Dette bør gjøre det enklere å få registrert informasjon om eiendomsforholdene med grunnlag i eldre dokumentasjon, og det kommer derfor til å bli arbeidet videre med å samle og strukturere denne dokumentasjonen.

Det sentrale norske eiendomsregisteret, matrikkelen, mangler mye informasjon om vegeiendomsforhold og -grenser. Informasjonen ligger ofte i et offentlig arkiv, men er aldri lagt inn i matrikkelkartet. Den historiske årsaken er at veggrunn ikke var omfattet av noen eiendomsregistreringsplikt før 1980 og at informasjon om grunnavståelser derfor heller ikke ble notert i grunnbøkene («tinglyst»). Årsaken til at eksisterende informasjon fortsatt ikke er registrert i matrikkelen, oppfattes særlig å være at de offentligrettslig baserte grunnavståelsesprosessene ikke var noe man vurderte eller tok hensyn til i arbeidet med lovene som regulerer matrikkelregistreringsområdet. Det har resultert i at Norge har fått et matrikkelregistreringssystem der privatrettslig basert informasjon fra grunnbokssystemet tillegges stor vekt, mens bl.a pliktavståelsesbestemmelser i eldre bygningslover ikke er anerkjent som rettingsgrunnlag. Det kan derfor være vanskelig å få registrert eksisterende veginformasjon uten omfattende kommunal/tinglysingsrelatert saksbehandling og/eller sak for jordskifteretten. Prosjektets målsetting er derfor å dokumentere det historiske lovgrunnlaget og den administrative gjennomføringen av avståelse av grunn til veger og gater og foreslå endringer/tiltak for en bedre og mer effektiv matrikkelregistreringsprosess. Største utfordring i prosjektet vil antakelig bli å avdekke om problemet hovedsakelig er av juridisk art eller om kulturelle forskjeller i ulike administrative systemer påvirker lovforståelsen og resultatene i større grad enn de juridiske forholdene gjør.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder