Renewed perspectives on research use in education (REPOSE)

Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE) er et forskningsprosjekt der vi har som mål å identifisere nye analytiske og metodiske perspektiver på bruk av forskning i utdanningsfeltet. Prosjektet har også som mål å bidra til og støtte praktikere i møtet med å ta i bruk forskning på en hensiktsmessig måte. REPOSE er et tverrfaglig prosjekt som kombinerer en filosofisk undersøkelse av i hvilken grad lærernes kunnskapsbase og valg kan og bør informeres av forskning, en historisk analyse av utviklingen av det norske samfunnets forventninger til den praktiske relevansen av 'pedagogisk forskning' fra 1930-tallet og fremover, og en rekke empiriske analyser av dagens praksiser for bruk av forskning. RE-POSE er et viktig prosjekt fordi det vil ta for seg et tema som er omstridt og omdiskutert i utdanningsfeltet, og der motstridende syn på kunnskap har en tendens til å gjøre mer grunnleggende spørsmål om kunnskapsgrunnlaget i skolen utydelig. Dette kommer blant annet til syne i en analyse av eksisterende forskning på bruk av forskning i skolen, som viser at det er overraskende lite endring i probleminnramming og løsninger de siste 20-30 årene og dermed også belyser behovet for et nytt paradigme i forståelsen av fenomenet. Analysene og funnene fra prosjektet så langt argumenter for at slikt nytt paradigme innenfor forskning på ‘bruk av forskning’ i større grad må ta i bruk begreper og perspektiver som er mer profesjonssensitive. Både ‘forskning’ og ‘bruk’ er tvetydige begreper som er vanskelig å operasjonalisere. Begrepet ‘bruk’ blir blant annet en forenkling og forflating av komplekse prosesser på flere nivåer. På bakgrunn av teoretiske og empiriske bidrag i prosjektet tar vi også i bruk begrepet ‘forskningslitterasitet’ (‘research literacy’) for å få frem det komplekse samspillet mellom strukturer, kompetanse, og evnen til å gi hensiktsmessig mening til forskning i skolen. En utfordring har imidlertid vært at forskningslitterasitet så langt i utdanningsfeltet har blitt definert som relativt ambisiøst og vitenskapelig orientert, og også dette begrepet må videreutvikles til å bli mer profesjonssensitivt og dermed også til et begrep som fanger opp både kjennetegn ved lærernes kunnskapsarbeid og utvikling over tid. Funn fra en longitudinell spørreundersøkelse viser at norske lærerutdanneres holdninger til forskning har endret seg til en mer positiv tilnærming til forskning fra 2008 til 2021. Disse endringene er i noen grad knyttet til at flere ansatte i lærerutdanningene har fått doktorgrad og dermed er mer orientert mot forskning i sitt arbeid, men endringene i holdninger vedvarer også etter å ha kontrollert for dette. Til en viss grad bekrefter disse funnene også en historisk analyse av syn på kunnskap i lærerutdanningen i Norge, som diskuterer om ikke den senere tids utvikling i lærerutdanningene kan ha bidratt til at de to tradisjonene innenfor reformpedagogikken, den mer elevsentrerte og den mer vitenskapelig orienterte, nå synes å sameksistere i større grad. Til tross for at disse spenningene fortsatt preger lærerutdanningene, kan en utvikling mot større grad av sameksistens legge et nytt og bredere grunnlag for forståelser av forskningslitterasitet i lærerprofesjonen. Til tross for utvikling både i forskningen, systemer og kompetanse, er det fortsatt mange stemmer som setter opp en slik motsetning mellom forskning og profesjonelt skjønn. I en kommende open-access-antologi fra prosjektet med tittelen «En forskningsbasert skole? Forskningens plass i lærerutdanning og skole» (kommer desember 2023) argumenterer vi for behovet for et mer nyansert syn på forskningens rolle i lærerutdanning og skole, hvor man har øye både for mulighetene og begrensningene ved forskningsbasert kunnskap. En slik mellomposisjon mellom det som ofte preges av sterke stemmer på begge sider, åpner også for å anerkjenne at det profesjonelle skjønnet kan styrkes ved bruk av forskningsbasert kunnskap, i stedet for å stå i et motsetningsforhold til den. På dette grunnlaget kan det også være mulig å nå frem til et omforent perspektiv på rollen forskning kan ha for i skole og lærerutdanning. Selv om det er problemer knyttet til «idealet» om en gjennomgående forskningsbasering av lærerens arbeid, så synes det likevel å være en relativt bred enighet om at forskning til en viss grad kan informere og forbedre praksis i skolen. Slik kan vi bidra til omforme det som først virker som en dyp, prinsipiell uenighet, til en uenighet om grader. I prosjektet søker vi derfor også å bidra en større grad av utveksling og forståelse for ulike standpunkter i slike diskusjoner, blant annet gjennom et spesialnummer i tidsskriftet Professions and Professionalism, der forskere innenfor ulike tradisjoner diskuterer "forskningslitterasitet" som begrep og fenomen.

Renewed perspectives on research use in education (REPOSE) is a combined basic research project and applied project with an ambitious and sophisticated design aimed at providing new analytical and methodological perspectives that will support researchers and practitioners in meeting the challenge of making productive use of research in education. REPOSE combines (1) a philosophical inquiry of to what extent teachers' professional knowledge base and agency can and should be informed by research evidence; (2) a historical analysis of the development of Norwegian society’s expectations about the practical relevance of 'pedagogical research' from the 1930s onwards; and (3) empirical analyses of contemporary structures and practices of research use through three strongly integrated work packages, combining (i) longitudinal survey data, public registers and vignette studies, (ii) comparative analyses of collaborative research development and research use, and (iii) comparative, qualitative analyses of practitioner decision-making. The project is important as this is currently an issue in which contested knowledge claims tend to blur fundamental epistemological questions about the characteristics of the knowledge base of education, including questions about how and to what extent research can or should inform professional practice for it to best meet the needs and rights of students. A recurring problem is also that many studies fail to acknowledge both how practitioners’ use of research is often implicit and how practitioners integrate different knowledge sources in their work and decision-making. Also, there is a frequent failure of mutual understanding concerning what research use ‘is’ among different actors in the sector, and moreover, it is an ambiguous term difficult to operationalise for researchers. To unpack such relations, there is a need for renewed perspectives that can bring research, practice and policy-making on research use in education further.