Bodies of Evidence

Målinger av menneskekroppen har en lang og politisk betent forhistorie, spesielt innen kriminologifaget og kriminalvitenskapene. Vi ser nå en framvekst av bruk av biometri på offentlige og private arenaer, så vel som nye måter å gjøre kroppen om til data på. Imidlertid skaper lokal kulturell og rituell kunnskap alternative metoder til å gjøre kropper (u)synlige i etterkant av vold. Prosjektet Bodies of Evidence: 1. utvikler teorier og gir mer kunnskapsgrunnlaget for hvordan bestemte teknologier behandler kroppen som bevis. 2. gir empirisk kunnskap om lokale perspektiver i Sør-Afrika, hvor ritualer knyttet til døden og dødsfall, og der ofte kropper forsvinner under etterforskningen, skaper kompliserte forhold mellom kriminalvitenskapen og tradisjoner for hvordan håndtere døden. 3. tar for seg hvordan digitale kriminalvitenskap og data om kropper påvirker menneskers liv, men også rettsmedisinske forståelser av selve begrepene «liv», «kropp» og «bevis». Bodies of Evidence gjør en gjennomgang av teorier om «kropp» og «kroppsliggjøring» og videreutvikler disse teoretisk (WP1). Prosjektet kartlegger kriminalvitenskapelige praksiser med et spesielt fokus på forholdet mellom kunnskap og menneskekropper i ulike kulturer (WP2). WP1 og WP2 danner igjen grunnlagsmateriale for to case studier som undersøker konkrete praksiser innen dagens kriminalvitenskap. Det første tar for seg hvordan ideer om live tetter døden gjøres del av rettsmedisinske metoder. Det andre case studiet ser på teknologier for ansiktsgjenkjennelse på døde kropper. Bodies of Evidence analyserer ikke kun tidligere uutforskete områder innen rettsmedisin, men søker også skape dialog mellom ikke-vestlige og vestlige forståelser av kroppen, og hvordan lokale tradisjoner er med på å skape bevis i etterkant av vold (WP3). Bodies of Evidence utfører feltarbeid og formidling av kunnskap både i Sør-Afrika og det globale nord.

Measuring the body has a long and politically charged history, especially in the context of criminology and forensics. The rise of digital biometrics introduced an important qualitative shift in the informationalization of bodies. Not only are biometric data circulating more vividly across different public and private domains, but new technologies also lead to ever-more diverse ways of “datafying” bodies. The digitization of DNA is a recent game-changer. Taking DNA analyses as a case in point, BODIES OF EVIDENCE provides new perspectives on the body and embodiment within the study of digital forensics. The project contributes with three innovations: 1. It advances the theory and empirics of embodiment within digital forensics by studying the way in which DNA draws different forms of embodiment together in the making of forensic evidence. 2. It provides empirical insights beyond Western cultures of measuring bodies in the context of forensics. 3. It studies how digital forensics and the informationalization of bodies co-produce human lives, but also the concepts life, body and evidence more generally. In order to realize these innovations, the project is carefully designed. It focuses on a conceptual review and advancement of theories about bodies and embodiment in a first step (WP1). Then it moves on to map of forensic practices that focus on the datafied body in different cultures (WP2). This map provides the basis for the most central part of the project: two case studies that further empirical insights and apply theoretical innovations by investigating concrete practices of digital forensics today. From these case studies, more overarching insights about bodies and embodiment in digital forensics can be drawn (WP3). Investigating these developments not only answers calls to address knowledge gaps about DNA-processing technologies, but also to decolonialize criminology and digital forensics by bringing non-Western and Western perspectives into dialogue.