Målinger av menneskekroppen har en lang og politisk betent forhistorie, spesielt innen kriminologifaget og kriminalvitenskapene. Vi ser nå en framvekst av bruk av biometri på offentlige og private arenaer, så vel som nye måter å gjøre kroppen om til data på. Imidlertid skaper lokal kulturell og rituell kunnskap alternative metoder til å gjøre kropper (u)synlige i etterkant av vold. Prosjektet Bodies of Evidence:
1. utvikler teorier og gir mer kunnskapsgrunnlaget for hvordan bestemte teknologier behandler kroppen som bevis.
2. gir empirisk kunnskap om lokale perspektiver i Sør-Afrika, hvor ritualer knyttet til døden og dødsfall, og der ofte kropper forsvinner under etterforskningen, skaper kompliserte forhold mellom kriminalvitenskapen og tradisjoner for hvordan håndtere døden.
3. tar for seg hvordan digitale kriminalvitenskap og data om kropper påvirker menneskers liv, men også rettsmedisinske forståelser av selve begrepene «liv», «kropp» og «bevis».
For å realisere disse innovasjonene er prosjektet nøye utformet. Det gjennomgår teorier om kropper og kroppsliggjøring og utvikler dem videre (WP1). Deretter går det videre til å kartlegge rettsmedisinske praksiser som fokuserer på forholdet mellom data og kropper i forskjellige kulturer (WP2). Dette kartet danner grunnlaget for den mest sentrale delen av prosjektet: to casestudier som undersøker konkrete praksiser for å forholde seg til kropper som bevis. Ett case utforsker på hvilke måter spektrale visjoner av kropper og kroppsliggjøringen av traumer er en del av rettsmedisinske teknikker. Sammen med en lokal forskningskonsulent konseptualiserte, administrerte og leverte de forskningsfeltarbeid i KwaZulu-Natal-provinsen i Sør-Afrika, med tilgang til en vanskelig tilgjengelig forskningsgruppe av tradisjonelle healere. Den resulterende forskningsrapporten om kultur, kosmologi og urfolks kunnskapssystemer innen rettsmedisinske undersøkelser har informert en medforfatterartikkel som innoverer rundt konseptet spektral rettsmedisin, og direkte informerer og utvider akademisk forskning på dette problemet.
En annen casestudie fokuserer på bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologier for identifisering av lik. Å studere denne utviklingen svarer ikke bare på oppfordringer om å adressere kunnskapshull om ulike rettsmedisinske teknologier. Det bringer også ikke-vestlige og vestlige perspektiver inn i dialog ved å identifisere synsteknologier som et felles grunnlag for å diskutere hvordan bevismateriale gjøres synlige i ulike settinger (WP3). Dette skjer gjennom en rekke innovative empiriske engasjementer i Sør-Afrika og det globale nord, inkludert feltforskning, skriveworkshops og dialogfokuserte arrangementer. Prosjektteamet i Bodies of Evidence har konseptualisert og holdt et skriveworkshop i Johannesburg, der de har jobbet på stedet med fem forfattere fra Sør-Afrika, Zimbabwe og Canada for å formulere et slagkraftig spesialnummer av tidsskriftet Human Remains and Violence, som tar for seg sentrale temaer i Bodies of Evidence-prosjektet. Bodies of Evidence-teamet vil holde et avslutningsarrangement på Nobels Fredssenter i Oslo, der de samler lederen av Sør-Afrikas Sannhets- og forsoningskommisjons komité for brudd på menneskerettigheter, medlemmer av FNs komité for tvungne forsvinninger og kritiske rettsmedisinske forskere for å debattere og diskutere kroppsliggjort vold og veier til reparasjon etter grusomhetskriminalitet. Dette arrangementet drar nytte av en kunstnerisk intervensjon av den prisbelønte sørafrikanske teaterregissøren Eliot Moleba. Prosjektet har fortsatt å fremme engasjement med sitt rådgivende styre, ved å innkalle til to møter årlig og motta tilbakemeldinger og støtte for prosjektets praktiske og akademiske utvikling.
Measuring the body has a long and politically charged history, especially in the context of criminology and forensics. The rise of digital biometrics introduced an important qualitative shift in the informationalization of bodies. Not only are biometric data circulating more vividly across different public and private domains, but new technologies also lead to ever-more diverse ways of “datafying” bodies. The digitization of DNA is a recent game-changer. Taking DNA analyses as a case in point, BODIES OF EVIDENCE provides new perspectives on the body and embodiment within the study of digital forensics. The project contributes with three innovations:
1. It advances the theory and empirics of embodiment within digital forensics by studying the way in which DNA draws different forms of embodiment together in the making of forensic evidence.
2. It provides empirical insights beyond Western cultures of measuring bodies in the context of forensics.
3. It studies how digital forensics and the informationalization of bodies co-produce human lives, but also the concepts life, body and evidence more generally.
In order to realize these innovations, the project is carefully designed. It focuses on a conceptual review and advancement of theories about bodies and embodiment in a first step (WP1). Then it moves on to map of forensic practices that focus on the datafied body in different cultures (WP2). This map provides the basis for the most central part of the project: two case studies that further empirical insights and apply theoretical innovations by investigating concrete practices of digital forensics today. From these case studies, more overarching insights about bodies and embodiment in digital forensics can be drawn (WP3). Investigating these developments not only answers calls to address knowledge gaps about DNA-processing technologies, but also to decolonialize criminology and digital forensics by bringing non-Western and Western perspectives into dialogue.
