Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Bodies of Evidence

Alternativ tittel: Kropp og bevis

Tildelt: kr 6,2 mill.

Målinger av menneskekroppen har en lang og politisk betent forhistorie, spesielt innen kriminologifaget og kriminalvitenskapene. Vi ser nå en framvekst av bruk av biometri på den offentlige og private arena, så vel som helt nye måter å gjøre kroppen om til data. På dette feltet skaper digitalisering av DNA store endringer. Ved å bruke DNA-analyser som case, BODIES OF EVIDENCE vil gi nye forståelser av hva kropp og kroppsliggjøring betyr innen studier av digital kriminalvitenskap. Dette prosjektet bidrar med følgende nyvinninger: 1. Prosjektet fremmer utvikling av teori og empiriske metoder om kropp og kroppsliggjøring innen kriminalvitenskap ved å studere måter DNA binder sammen ulike former for kroppsliggjøring. 2. Prosjektet gir empirisk kunnskap om ikke-vestlige måter å måle kroppen på innen kriminalvitenskapene. 3. Prosjektet tar for seg hvordan digitale kriminalvitenskap og data om kropper påvirker menneskers liv, men også forståelsene av selve begrepene liv, kropp og bevis. For å nå disse ambisjonene begynner prosjektet med en gjennomgang av teorier om kropp og kroppsliggjøring for å videreutvikle disse teoretisk (WP1). Deretter går prosjektet videre med en kartlegging av kriminalvitenskapelige praksiser med en spesiell fokus på forholdet mellom data og menneskekropper i ulike kulturer (WP2). Dette danner igjen grunnlagsmateriale for to case studier som undersøker konkrete praksiser innen dagens kriminalvitenskap (WP3). Med bakgrunn i disse case studiene vil en få ny kunnskap om digitaliseringen av kropper og kroppsliggjøring innen kriminalvitenskapen. Studiet av denne utviklingen vil ikke kun ta for seg manglende kunnskap om DNA-teknologier, men i tillegg skape dialog mellom vestlige og ikke-vestlige perspektiv og praksiser.

Measuring the body has a long and politically charged history, especially in the context of criminology and forensics. The rise of digital biometrics introduced an important qualitative shift in the informationalization of bodies. Not only are biometric data circulating more vividly across different public and private domains, but new technologies also lead to ever-more diverse ways of “datafying” bodies. The digitization of DNA is a recent game-changer. Taking DNA analyses as a case in point, BODIES OF EVIDENCE provides new perspectives on the body and embodiment within the study of digital forensics. The project contributes with three innovations: 1. It advances the theory and empirics of embodiment within digital forensics by studying the way in which DNA draws different forms of embodiment together in the making of forensic evidence. 2. It provides empirical insights beyond Western cultures of measuring bodies in the context of forensics. 3. It studies how digital forensics and the informationalization of bodies co-produce human lives, but also the concepts life, body and evidence more generally. In order to realize these innovations, the project is carefully designed. It focuses on a conceptual review and advancement of theories about bodies and embodiment in a first step (WP1). Then it moves on to map of forensic practices that focus on the datafied body in different cultures (WP2). This map provides the basis for the most central part of the project: two case studies that further empirical insights and apply theoretical innovations by investigating concrete practices of digital forensics today. From these case studies, more overarching insights about bodies and embodiment in digital forensics can be drawn (WP3). Investigating these developments not only answers calls to address knowledge gaps about DNA-processing technologies, but also to decolonialize criminology and digital forensics by bringing non-Western and Western perspectives into dialogue.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam