Egyptology, feminist theory and alternative worlds: Body/sex/gender in New Kingdom Egypt, and their affective environments

EgFem handlet om potensiale for tverrfaglig utveksling mellom egyptologi og feministisk teori: formålet har vært å utforske potensialet i dialogen mellom nåværende teorier om kropp og kjønn [sex/gender], og tidligere begreper, erfaringer og praksiser. Formålet har vært å oppnå en bedre forståelse av de mangfoldige uttrykkene av kropp og kjønn under Det nye riket, og ta del i dialog utover disiplinære grenser. Prosjektet har ikke fokusert på sosiale konstruksjoner (kultur) i motsetning til en biologisk grunnlinje (natur), hva som kom først, og hva som er mer passende av begrepene kropp og kjønn [body, sex and gender]. EgFem’s mål har isteden vært å stille spørsmål ved hva vi tror vi vet, hvordan vi vet det, hva som muliggjør kunnskap og hvilke interesser det kan tjene. Dette inkluderer både kritikk og positive formuleringer av alternativer som er ment å utvide vår kunnskap om fortiden, og tvinge oss til å reflektere kritisk over nåværende antagelser og kategoriseringer. Prosjektets produksjon inkluderer en konferanse, tre samredigerte antologier og syv artikler: Konferansen “Egyptology in dialogue: historical bodies in relations of comparisons and negotiations” utforsket hvordan fire spesifikke konsepter – body worlds, relations, comparisons and negotiations – kan være nyttige verktøy (hvis i det hele tatt) for å tenke gjennom mønstre, endring og variasjon i gammel egyptisk kulturell produksjon. Utvalgte artikler ble publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Interdisciplinary Egyptology (2024). EgFems bidrag til denne utgaven inkluderer blant annet “Alternative body worlds in ancient Egyptian healing texts”. Denne artikkelen bruker konseptet body worlds som en linse, i et forsøk på å ikke bare rette fokuset, men også fremheve ulike posisjoner, perspektiver og kilder, for å utforske og komplisere hvordan kropper ble konseptualisert og avgrenset av de gamle egypterne. Antologien “Hierarchy and equality – representations of sex/gender in the ancient world” (Papers and Monographs from the Norwegian Institute at Athens, 2024) inneholder bidrag fra ulike disipliner, fra forskere som er opptatt av antikke samfunn rundt Middelhavet, med utgangspunkt i deres respektive materialer for å undersøke mangfoldet av antikke forestillinger om kjønn. EgFems primære bidrag til dette bindet er “Sex/gender as relational, historical and hybrid phenomena”. Denne artikkelen konseptualiserer kjønn [sex/gender] som relasjonelt, og argumenterer for at prosessen med å bli mann, kvinne eller annet ikke kan forstås fra enkeltkropper alene, men gjennom det som beskrives som samlinger [assemblages] av gjensidig bestemmende relasjoner; som historisk, og fremhever betydningen av romlige posisjoner og perspektiver, samt det faktum at kildene selv er svært fragmenterte og tvetydige; og som hybrid, og spenner over tre dimensjoner av sosial orden: den politiske, den kultur-diskursive og den sosio-økonomiske. Antologien “From women to gender research in Egyptology: in search for patterns, change and variation” (Liverpool University Press, 2025) fremhever at et skifte fra kvinne- til kjønnsforskning ikke bare er et spørsmål om å inkludere ulike identitetskategorier eller om å benytte seg av fiks-ferdige teoretiske modeller, men snarere å anerkjenne kropper som historisk og relasjonelt betingede. Ved å ta kritisk del i teoretiske diskusjoner som foregår utover egyptologi, hevder forfatterne av denne boken at kjønn er resultatet av pågående grensekamper, flytende over tid, og til syvende og sist et spørsmål om hvordan vi produserer kunnskap, et spørsmål om metode. EgFems bidrag til dette bindet inkluderer blant annet “New Kingdom non-royal female titles: patterns, change and variation”, som fremhever kildenes multivalente kompleksitet; og “Women’s work? Production and circulation in the New Kingdom textile industry”, som trekker inn perspektiver som rokker ved tradisjonelle disiplinære grenser, og skaper nye forbindelser både innenfor og utenfor dem. Artikkelen “A case study of the Turin Satirical-Erotic Papyrus: Historical bodies, mundane resistance and alternative worlds” (Gendering the Nordic Past: Dialogues Between Perspectives, Brepols, 2024) retter oppmerksomheten mot de uløselig sammenvevde relasjonene mellom papyrusen og dens opprinnelige kontekst (forgrunnsrelasjoner), rekonstruksjoner (kopier og kopier av kopier) av papyrusen, senere betraktere, og deres mange kontekster og perspektiver (bakgrunnsrelasjoner). Det hevdes at de ulike tolkningene ikke bare er muligheter, de er aktive aktører i prosessen mot å forstå hvordan denne papyrusen, og dens mulige kontekster i fortiden, oppstår og formerer seg i nåtiden. Andre artikler inkluderer “Family contracts in New Kingdom Egypt” (Women in ancient Egypt: revisiting power, agency, and autonomy, American University in Cairo Press, 2022), og “Familie og kjønn i det gamle Egypt, under Det nye riket” (Arr - Idehistorisk tidsskrift, 2022).

This project has further developed my academic position, experience and competence, my international profile and contact network. This has been achieved through practice, collaboration with and feedback from mentors, partners and other colleagues. The international mobility grant has made it possible for me to immerse myself in another academic system and culture, to work closely, over time, with academic and administrative staff as well as some of the graduate students at the partner institution. I have had weekly meetings with mentor and others, discussing my own as well as others work. Drafts have been presented in several forums for feedback, including internal workshops, local seminars and international conferences, both at and beyond host and partner institutions. This project has allowed me to developed platforms for collective knowledge production. I among others organized an international conference at the partner institution, bringing together an international team of scholars, to engage in dialogue beyond disciplinary boundaries. Many of the conversations started at this conference were developed further for publication. These are partners and colleagues that I will continue to work with, that no doubt will be important for my future career. The grant has enabled me to do fieldwork in various museums, and at various sites in Egypt, which has been of key importance to this project. The grant has also made it possible to develop existing as well as new networks at the host institution, among others acting as member of the advisory group for the UiO:Nordic project Gendering the Nordic Past, actively contributing to workshops, conference and publication. Most publications from this project are forthcoming in 2024 and 2025. The novelty of this project is the explicit dialogue between Egyptology and feminist theory, the dialogue between present theories about the body and sex/gender, and past concepts, experiences and practices. Its contribution is important, not only because new discoveries force us to re-evaluate what we thought we knew about the past, but also because the records and topics addressed in this project have received limited attention in the past, and never been put together in a study like this. This project adds new knowledge about body, sex and gender in New Kingdom Egypt, and their affective environments, not least through its explicit concern with past and present relational encounters, with spatially and temporally fractal positions, perspectives and records, exploring and complicating how bodies were conceptualised and demarcated by the ancient Egyptians. The different outputs from the project includes both critique and positive formulations of alternatives that further our knowledge about the past, and force us to reflect critically on current assumptions and categorizations. The project has already enabled ideas for future projects.

EgFem examines the interdisciplinary potential between Egyptology and feminist theory: The primary objective is to explore the potential of the dialogue between present theories of sex/gender and past practice as manifested by the ancient Egyptian material. And develop what is called the body/sex/gender divide as a theoretical and methodological framework for cultural-historical research. The secondary objective is to achieve a better understanding of the manifold expressions (difference and sameness) of body/sex/gender in New Kingdom Egypt. The project will be carried out through five articles: The first develops the theoretical and methodological framework of the project. The second address the larger corpus of empirical material. And three case studies are concerned specifically with the gender of labour in textile production; the (sexed) body in medical texts; and the possibility of alternative worlds beyond traditional male/female and human/non-human binaries. The research design is intended to highlight the heterogeneity and messiness of the records, and the processes by which differences are developed and potentially contested, both within the past and in relation to the present. EgFem addresses the complex web of reciprocal, many scaled relations involved, exploring assemblages of affective environments, change and variation. Instead of being concerned with social constructions (culture) as opposed to a biological baseline (nature), what came first, and what is the more appropriate of the concepts body, sex and gender, the concern of EgFem is to question what we think we know, how we know it, what makes it possible, and what interests it may serve. It includes both critique and positive formulations of alternatives: alternatives that in the end will further our knowledge about the past, by forcing us to reflect critically on current assumptions and categorizations.