CONFIDENCE: COping with uNcertainties For Improved modelling and DEcision making in Nuclear emergenCiEs - DSA's participation

CONFIDENCE var eit stort treårig prosjekt (2017 - 2019) med 31 partnarinstitutt frå 17 europeiske land. Prosjektet hadde som mål å redusere usikkerheiter og forbetre avgjerder om strålerisiko for menneske og miljø både i samband med atomulykker og i situasjonar med eksisterande eksponering. Ei multidisiplinær tilnærming vart brukt for å dekke alle sider ved strålevern etter ei ulykke, frå prognoser om spreiing av utslepp, til konsekvensar langt frå ulykkesstaden. Det vart også gjort vurdering av prosessar for å avgjere val av tiltak, gjennomføring og evaluering av tiltaksstrategiar, og synspunkta til ulike interessentar/stakehaldarar. Dei faglege utfordringane vart behandla i seks lenka arbeidspakker, og i tillegg var det ei arbeidspakke med fokus på utdanning og trening. I arbeidspakke 1 "Model improvement in the pre-and release phase, through uncertainty analysis and propagation with an ensemble approach" bidro DSA med utvikling av innhaldet i reaktoren i eit hypotetisk ulykkescenario med det flytande russiske kjernekraftverket under tauing langs norskekysten. Scenariet ville gitt store og langvarige konsekvensar for sørvest-Norge. I arbeidspakke 2 "Reduction of uncertainty in dose assessment for improving situation awareness and risk estimation" bidrog DSA til eit seminar og ein rapport som identifiserer kritiske punkt i strategiar for internasjonal samhandling mellom laboratorium for biodosimetri og retrospektiv dosimetri i tilfelle atomulykker. Arbeidet med reduksjon av usikkerheit i dosevurderingar basert på miljømålingar i denne arbeidspakka viste at dei største usikkerheitene er relatert til omgjevnadene rundt måleutstyret og til interpolering av resultat. Det har blitt utvikla strategiar for å redusere usikkerheit i interpolering gjennom utplassering av mobile målesystem. I arbeidspakke 3 "Radioecological modelling: fit for purpose" jobba DSA i 2019 mest med tilpassing av tidlegare modellar for partikkel-nedfall og radioaktiv forureining i jord til modellen no blir brukt for overføring av radioaktivitet matkjeda (FDMT). Simuleringar har blitt gjort for ulike scenario med nedfall av partiklar. Resultata tyder på at det kan vere viktig å inkluderer partiklar i modellering over lange tidsperiodar (mange år), men at det er andre prosessar som er viktigare i den fyrste perioden etter nedfall. Vidareutvikling av FDMT-modellen for meir regional bruk har blitt gjort ved å inkludere ein modell for radioaktivt cesium i reinsdyr. DSA var også involvert i eit feltstudium med overføring av radioaktivt jod til ulike planter. Målet til arbeidspakke 4 "Transition to long-term recovery, involving stakeholders in decision-making processes" var å forbetre beredskap og respons i overgangen frå akuttfase til langsiktig handtering/normalisering etter ei ulykke. DSA har organisert eit nasjonalt seminar med interessentar der eit vidareutvikla scenario basert på arbeidspakke 1 vart diskutert. Diskusjonane viste at interessentane trur Norges erfaringar med Tsjernobyl-nedfallet gjer at forbrukarar vil godta tiltaksstrategiane i matproduksjonen, og at dei ikkje liker tiltak som å fjerne jord og stoppe matproduksjonen heilt, sjølv i eit scenario med vesentleg høgare forureining enn etter Tsjernobyl-ulykka. Ei europeisk Delphi-undersøking vart også utført i samband med seminaret, og viste at konsekvensar for helse og samfunn er den viktigaste bekymringa til deltakarane. Undersøkinga viste også at kontroll av mat vil ha høg prioritet etter akuttfasa. I arbeidspakke 5 "Social, ethical and communicational aspects of uncertainty management" har DSA vore involvert i utviklinga av ein metode for å analysere avgjerdsprosessar til interessentar. Metoden vart brukt på eit seminar med nasjonale og lokale interessentar der det vart diskutert ulike scenario relatert til anløp av reaktordrivne fartøy. DSA arrangerte også eit internasjonalt seminar om korleis ueinigheiter mellom ekspertar etter ei ulykke kan påverke korleis lokalbefolkninga oppfattar situasjonen.

The CONFIDENCE project dealt with a broad range of aspects regarding the radiological situation following a nuclear emergency. The project outcomes are a range of suggested improvements to the decision-making process, from technical improvements to stakeholder involvement. Many of these have been implemented in national and international simulation tools and decision support systems and will help increase the quality and reliability of measures implemented and predictions made after an emergency. The project results will support the preparation and thus the optimisation of resources and will thus help society to recover faster from an emergency. Distrust of national authorities would be increased by lack of harmonisation in response and advice; the results of CONFIDENCE aims to aid a more harmonised response to future events. Knowing and effectively communicating uncertainties will enhance public confidence and sense of security as the possible distrust of authorities might be reduced.

CONFIDENCE aims to improve decision making for the protection of the population affected by nuclear emergencies and to minimise disruption of normal living conditions. This will be achieved through the reduction of uncertainties, where practicable, and the development of approaches to deal with uncertainty information. It will use a multidisciplinary approach dealing with all aspects regarding the radiological situation following an accidental release, from the prognosis of dispersion and its spatial-temporal evolution, to the offsite consequences, and the decision making to select, implement and evaluate remediation strategies, including the viewpoints of stakeholders. The scientific challenges identified will be addressed though 7 interlinked work packages (WP) to achieve the following objectives: - Tackle uncertainties in the pre- and early release phase of the accident (WP1) - Develop comprehensive software tools for the quick and efficient assessment of cancer risk to affected populations (WP2) - Develop approaches and tools integrating external and internal dosimetric monitoring data and link it with dose simulations and risk assessment tools (WP2) - Improve the capabilities of radioecological models used to predict activity concentrations in foodstuffs (WP3) - Engage national stakeholders to improve the preparedness and response in the transition phase (WP4) - Identify social and ethical issues related to uncertainty management in emergency and post-accident situations (WP5) - Support and improve communication of uncertainties (WP5 and WP6) and facilitate robust decision making taking into account the variability of the radiological situation and decision makers' preferences (WP6) - Develop training courses and educational material for professionals and students (WP7) The project is a collaboration between 31 institutes from 17 European countries. The project started in January 2017 and has a duration of 36 months.