Vi har studert hvordan usikkerheten i atmosfærisk transport av radioaktivitet kan kvantifiseres. Dette er viktig i en tidlig fase etter et utslipp av radioaktivitet for å støtte viktige beslutningsprosesser. Beregninger er gjort med MET sin operasjonelle beredskapsmodell, SNAP. Vi har arbeidet med 51 ensembler fra værvarslingsmodellen og ni ulike utslippscenarier for Fukushimaulykken. Beregningene er sammenlignet med ca. 100 bakkeobservasjoner i Japan og fem andre spredningsmodeller fra de andre partnerne i CONFIDENCE for å få et bilde av hvor stor usikkerheten er, hvor godt den er kvantifisert og hvor avhengig den er av spredningsmodell i tillegg til usikkerheten i meteorologi og utslipp. De seks forskjellige modellene viser konsistente usikkerheter fra de meteorologiske ensemblene. Samtidig viser modellene (inkludert SNAP) en tendens til en underestimering sammenlignet med observerte verdier. SNAP modellen viser egenskaper som samsvarer med de andre spredningsmodellene. SNAP modellen er også utført for en potensiell ulykke i et atomdrevet fartøy ca. 200 km sørvest for Stavanger. Også i dette arbeidet er usikkerheter som skyldes meteorologi, utslippskilden og valg av spredningsmodell studert. Beregningene for SNAP modellen er sammenlignet med den Greske beredskapsmodellen DIPCOT ved å bruke de samme dataene for meteorologi og utslipp. Usikkerheter som skyldes meteorologi og utslipp er sammenlignbare i dette tilfellet. Beregningene viser at usikkerheter som skyldes forskjeller I de to spredningsmodellene også er av same størrelsesorden. Studien indikerer at usikkerheter som skyldes formuleringen av spredningen kan være av like stor betydning som usikkerheter i meteorologi og kildeledd.
Work has started on applying the project results to the preparedness routines of DSA, both directly between MET and DSA and through participation in CERAD. This can be of key importance for improving the decision making process and increase the confidence in the dispersion forecast in the future. The research has focused on model evaluations and model inter-comparisons. Good qualitative correspondence with the Fukushima measurements are found for all models participating in the study, still some overall underestimation of the radioactivity is encountered. The project shows that the SNAP model at MET behaves similarly to the other European dispersion models. This gives confidence to the preparedness modelling in Norway. Uncertainties due to meteorology, source term and dispersion model are of similar magnitude. In the future, focus should therefore be given to quantify uncertainties due to the dispersion model itself in addition to those coming from meteorology and source term.
In nuclear emergency management and long-term rehabilitation, dealing with uncertain information on the current situation, or predicted evolution of the situation, is an intrinsic problem for decision making. Uncertain information related to, for instance, incomplete information on the source term and the prevailing weather can result in dose assessments that differ dramatically from reality. Uncertainty is also an intrinsic part of model parameters. In the presence of uncertainty, ineffective decisions are often taken (e.g. too conservative or optimistic predictions, inadequately accounting of non-radiological risks), which may result in more overall harm than good due to secondary causalities as observed following the Chernobyl and Fukushima accidents. Therefore, the reduction of uncertainty, and how to deal with uncertain information, is essential to improve decision making for the protection of the affected population and to minimise disruption of normal living conditions. The Confidence project is comprised of 7 Work Packages (WPs), in which MET is involved in 1 of these:
WP1: Model Improvement through Uncertainty Analysis.
During 2019 (this application) MET will, according to the agreed work plan of CONFIDENCE, focus on (1) fulfilling the calculations for the Fukushima case, carrying out comparison with observations and thereby estimate uncertainties in dispersion calculations (2) fulfill the calculations of the Western Norway case (a potential accident in a nuclear vessel 200 km of the coastline of Rogaland), estimate the uncertainties in the the dispersion due to the meteorological ensembles for the Western Norway case, and (3) implement and evaluate the use of Radar measurements of precipitation in the dispersion calculations for the western Norway case.