Backfire: Norske militærflyulykker under den kalde krigen

På 1950-tallet forberedte Luftforsvaret seg på en krig som kunne komme når som helst. Øvelser og beredskap førte til meget hektisk aktivitet ved de norske skvadronene. De norske militærflygerne var innforstått med at de når som helst risikerte å måtte ofre alt - hvilket mange av dem også gjorde. Fra 1950 til 1959 fant det sted 95 fatale flyulykker i det norske forsvaret, inkludert fly ført av nordmenn under utdanning i USA og Canada. Disse ulykkene kostet 116 militærflygere livet. Om vi ser de fire tiårene mellom 1950 og 1989 under ett, kommer vi opp i 161 fatale flyulykker, hvor tilsammen 199 militærflygere mistet livet. Til tross for at ulykkene enkeltvis skapte avisoverskrifter, gikk de raskt ut av folks bevissthet og har aldri blitt en del av vårt kollektive minne. Forskningen omkring norsk utenriks- og forsvarshistorie har hovedsakelig vært konsentrert rundt sikkerhetspolitiske emner og problemstillinger. Militæravdelingene og enkeltmenneskene som til daglig fikk føle den kalde krigens spenninger på kroppen er det ofte lett å overse i den store sammenhengen. I kontekst av den storpolitiske konfrontasjonen gjennomførte de norske militærflygerne farlige oppdrag og ekstreme øvelser som ofte krevde deres liv. Fra siste halvdel av 1950-tallet ble de norske jagerflyene i stor grad øremerket offensive operasjoner utenfor landets grenser i en potensiell storkrig. Fra 1960-tallet gikk norske jagerfly på vingene med få minutters varsel et tresifret antall ganger hvert år for å avskjære, identifisere og holde sovjetiske flystyrker under oppsyn mens de fløy ned langs norskekysten. Hovedmålet med prosjektet er å fremheve og synliggjøre innsatsen til de norske militærflygerne under den kalde krigen, innhente informasjon og sikre minner om en hittil lite kjent og dokumentert del av norsk forsvars- og arbeidslivshistorie. Med dette forskingsprosjektet vil militærflygerne settes inn i en kontekst som gir den enkelte flygers fortellinger og historier mening som del av en større fortelling.

-

Mellom 1950 -1989 omkom 199 norske militærflygere i tilsammen 161 fatale flyulykker. Ulykkene fikk stor samtidig pressedekning, men ble så raskt glemt. Disse hendelsene ble aldri en del av vårt kollektive minne, selv om de samlet sett kanskje kan betraktes som de største arbeidsulykkene i moderne norsk historie. Hovedmålet med ph.d-prosjektet er å løfte den glemte historien til den kanskje mest ulykkesutsatte profesjonen i moderne norsk arbeidshistorie frem i lyset. Dette vil gjøres gjennom å undersøke tematikken i kontekst av den kalde krigen. Foruten å sette ulykkene inn i en større kontekst vil dette også gi dem en "kappe" som kan gjøre ulykkene relevant i undervisning. Med dette håper jeg at jeg gjennom dette ph.d-prosjektet skal identifisere og synliggjøre ulike metoder som kan brukes for å gjøre tematikken norske militærflyulykker under den kalde krigen relevant for grunnskoleundervisningen. Dette skal undersøkes i kontekst av det NTNU-ledede COURSE-prosjektet, som er et tverrfaglig forskingsprosjekt i samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Stavanger og andre relevante samarbeidspartnere. COURSE-prosjektets overordnede mål er å undersøke og videreutvikle begrepslæring i ungdomsskolen. Sammen med skolene er musene den viktigste læringsarenaen for grunnskolen. Som en del av prosjektet vil jeg derfor undersøke og analysere hvordan den kalde krigen, militærflyaktivitet og militærflyulykker har blitt fremstilt i museumsutstillinger og i undervisningsopplegg på museer. Først bygger vi opp en minnebank, hvor vi innhenter erfaringer, meninger og refleksjoner fra de som var berørt av militærflyulykkene. Jærmuseet blir forvalter av minnebanken. Enkeltfortellingene blir sammenstilt til en polyfoni og inngår videre i den nasjonale fortellingen om forsvarspolitikk og den kalde krigen. Dette knyttes opp til gjeldende læreplaner og læringsmål i grunnskoleundervisningen.