Reproduction of socioeconomic differences and mental health across generations (REMENTA)

Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status gjør det dårligere på skolen og har forhøyet risiko for frafall i skolen, lav utdanning, arbeidsledighet og manglende sosial tilknytning. Det er ikke avklart hvilke mekanismer som ligger bak denne sosiale reproduksjonen. Det er en sterk sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse. Dette kan bety at psykisk helse er viktig for å forstå reproduksjon av sosiale forskjeller og sosial mobilitet. Det overordnede målet i prosjektet er å forstå hvilken rolle psykisk helse spiller i reproduksjonen av sosioøkonomiske forskjeller. Familiemedlemmer ligner hverandre både med hensyn til sosioøkonomisk status og psykisk helse. Dette kan skyldes at foreldre og barn deler både genetiske eller og miljømessige forhold, eller at foreldre har en direkte påvirkning på barna. I prosjektet planlegger vi derfor å undersøke hvordan sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse kommer til syne i en ny generasjon, og hvordan barns skoleprestasjoner formes både av foreldrenes bakgrunn og av deres egen, individuelle psykiske utvikling. Blant barn og unge ser vi på skoleprestasjoner fordi de er observerbare fra tidlig alder og i stor grad preger senere sosioøkonomisk status. Det at partnere ofte har omtrent likt utdanningsnivå, påvirker fordelingen av risikofaktorer hos barn. Vi skal derfor undersøke om og i hvordan partnervalg har konsekvenser for sosial ulikhet i mental helse. I prosjektet bruker vi spørreskjemadata og genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen i kombinasjon med registerdata om helse, demografi og skoleprestasjoner, samt administrative registerdata fra hele Norges befolkning. Ved å bruke flere forskningsmetoder kan vi være sikrere i våre konklusjoner dersom resultatene peker i samme retning. Vi har publisert en rekke vitenskapelige artikler i prosjektet. I en artikkel (publisert i International Journal of Epidemiology) har vi dokumentert hvordan foreldres inntekt henger sammen med psykisk helse hos barna. Studien konkluderer med at psykiske lidelser er 3 til 4 ganger vanligere hos barn til foreldre som tjener minst sammenlignet med dem som tjener mest, og at sammenhengen mellom inntekt og psykiske lidelser er sterk over hele spekteret av inntekt. Vi fant også at disse forskjellene ikke kunne forklares bort av andre forhold som foreldrenes utdanningsnivå eller egen psykiske helse. Det samme mønsteret ble også funnet blant adoptivbarn, som betyr at genetiske faktorer ikke kunne forklare hele sammenhengen. Vi har også dokumentert at barn med foreldre med psykiske lidelser presterer svakere i skolen. I en artikkel (npj Science of Learning) viser vi at når man tar høyde for forhold som er konstante i en familie, har foreldres psykiske lidelser en liten, men statistisk signifikant effekt på avgangskarakterer i ungdomsskolen. Videre har vi undersøkt i en artikkel (The Lancet Public Health) hvordan helse hos barn henger sammen med skoleprestasjonoer. Vi så på alle mulige diagnosekoder i primærhelsetjenesten og senere karakterer i ungdomsskolen. Vi fant at blant alle mulige helsetilstander, utgjorde psykiske det desidert største bidraget til helseulikheter i skoleprestasjoner, fulgt av uspesifikke og endokrine tilstander. Blant enkeltdiagnoser utgjorde ADHD det største bidraget til nedsatt utdanning i befolkningen. I en annen artikkel (JCPP Advances) fokuserte vi spesifikt på ADHD, for å se på hvilken måte denne diagnosen hang sammen med skoleprestasjoner. Vi fant at ADHD hang sterkere sammen med skoleprestasjoner hos jenter enn hos gutter og hos barn av foreldre med høy versus lav utdanning. Selv om disse gruppene har lavere risiko for ADHD, ser det ut til å være et større problem når de først rammes. I tillegg fant vi at ADHD hang sammen med lavere prestasjoner i alle fag. Et annet tema i prosjektet er hvordan partnerlikhet kan henge sammen med sosial ulikhet. Tidligere studier på partnerlikhet har avgrenset seg til nettopp å studere partnere. Men partnerlikhet forplanter seg til neste generasjon. Mellom søsken forventer forskere en genetisk likhet på 50 prosent. Men siden barn til dels arver de samme genene fra både mor og far, fant vi at likheten på gener som hang sammen med utdanning var hele 68 prosent. Altså er det større likhet innad i familier enn forventet, og større forskjell mellom familier. Vi fant til og med vesentlig genetisk likhet mellom svogere. Dette er publisert i Nature Communications. Flere forskningsartikler er for tiden under vurdering i vitenskapelige tidsskrift. Disse er tilgjengelige som preprint og vil bli omtalt når de er antatt. Vi deltar også i samfunnsdebatten om sosial ulikhet. Prosjektets hjemmesider: https://www.fhi.no/en/cristin-projects/ongoing/reproduction-of-socioeconomic-differences-and-mental-health-across-generati/

Children of parents with low socioeconomic status (SES) do less well in school and are at risk of drop-out, low education, unemployment, and social exclusion. Low SES is strongly related to mental disorders, and both low SES and mental disorders run in families. The close relationship between SES and mental health signals that mental health could be a key to understand reproduction of social differences and mobility. We study school performance, an early indicator of later SES, as it develops during childhood and adolescence in relation to mental health. The intergenerational associations can be due to genetic or environmental factors shared by parents and children, or direct effects between parents and offspring. We will estimate effects of different parental indicators of SES and mental health on child mental health and school performance, and then examine mediators of the intergenerational transmission. Since partners are more similar than random strangers, children may experience risk factors in 'double doses'. We will therefore assess the consequences of assortative mating on social differences. We utilize survey and genomic data from The Norwegian Mother and Child Study that includes ~268 000 individuals in mother-father-child-trios and register data on health, demography and school performance. In addition, we will use register data on the entire population of Norway. Triangulation of quantitative (e.g. extended children-of-twins-and-sibling models) and molecular genetic methods (e.g. intergenerational Mendelian randomization) allow us to draw firm conclusions. Multivariate polygenic and quantitative genetic methods are suited to study how the genetic risk unfolds, and can identify mediators of the genetic effects that are amenable to interventions. This is a new approach to social inequalities. Knowledge on the origins of social inequality and causes of mental disorders will be important to mental health and social sciences, and may impact social policies.