Drug Death Related Bereavement and Recovery (END-project)

Etterlatte ved narkotikarelatert død i et recovery-perspektiv (END) er et stort nasjonalt forskningsprosjekt ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Norge. Bakgrunnen for prosjektet er den høye forekomsten av overdoser og andre narkotikarelaterte dødsfall i Norge, Europa og resten av verden. I Norge ble det i 2020 registrert 324 dødsfall, det høyeste antallet siden 2001. Tilbake etter slike unaturlige, potensielt stigmatiserende og traumatiserende dødsfall sitter mange etterlatte familiemedlemmer og nære venner. END-prosjektet har som mål å forbedre livssituasjonen for etterlatte ved narkotikarelatert død. Initiativtakerne til END-prosjektet var prosjektleder professor emerita Kari Dyregrov og instituttleder Svanaug Fjær. Når prosjektet startet opp i 2017 var det svært lite forskning som hadde undersøkt etterlattes psykososiale fungering og hvilken type hjelp og støtte de fikk i forhold til deres behov. Prosjektet har et eksplorerende, induktivt og teoriutviklende design og anvender mixed metode; dvs. spørreskjema, dokumentanalyse, fokusgruppeintervju og individuelle intervju. Prosjektet består av tre arbeidspakker med fem studier om etterlattes sorg etter et narkotikarelatert dødsfall, hvilken hjelp og støtte etterlatte mottar i forhold til opplevde behov samt hvordan tjenesteytere og ledere erfarer å møte etterlatte ved narkotikarelatert død. Hvordan resultater fra END-prosjektet kan tas i bruk i praksisfeltet og i utdanninger blir drøftet, planlagt og prøvd ut i en forskningssirkel bestående av etterlatte, ansatte i kommuner, frivillige organisasjoner, og forskere fra HVL (arbeidspakke 3). Deltakerne i forskingssirkelen prøver i 2022 ut ulike tiltak og utviklingsprosesser med mål om å bedre tjenestetilbudet til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall. Tiltakene som utarbeides vil kunne overføres til andre grupper stigmatiserte sørgende, og vil være nyttige for samfunnet gjennom sitt bidrag til å forbedre folkehelsen, redusere stigma, forbedre livskvalitet og dermed redusere sosiale forskjeller. Et annet mål er at forskningsresultatene skal bidra til å øke politikere, beslutningstakere og offentlige myndigheters kompetanse og effektivitet i helse og velferdsspørsmål. Gjennom å dokumentere og utforske de etterlattes situasjon både før og etter dødsfallet, hvordan hjelpetilbudene kan optimaliseres, generere kunnskap om preventive og helsefremmende faktorer og gjennom å foreslå intervensjoner, bidrar END-prosjektet til å utvikle mer effektive tjenester. Prosjektet skal også generere kunnskap som skal tilføres studenter ved helse- og velferdsutdanninger i Norge og utlandet. Prosjektgruppen (19 personer) ledes av førsteamanuensene Lillian Bruland Selseng og Kristine Berg Titlestad. I prosjektgruppen er det fire brukerrepresentanter som arbeider aktivt sammen med forskerne og brukerperspektivet er sentralt i alle deler av END-prosjektet. I tillegg har prosjektet en referansegruppe (14 personer) som består av ansatte i norske kommuner, spesialisthelsetjeneste og brukerorganisasjoner, i tillegg til en stor gruppe nasjonale og internasjonale fageksperter på rus, stigma, traume, sorg, helse- og velferdstjenesten og helsepolitikk. All datainnsamling i arbeidspakke 1 og 2 er fullført. I de ulike arbeidspakkene pågår det arbeid med databearbeiding, dataanalyse, publikasjoner og annen formidling. Totalt har prosjektet nå fire doktorgradsstipendiater og en postdoktor. I tillegg disputerte en doktorgradsstipendiat (Kristine Berg Titlestad) i august 2021. Temaet i Titlestad sitt doktorgradsarbeid var etterlatte foreldres beskrivelse av sorgen av å miste et barn, konsekvenser og behov for hjelp og støtte. Prosjektet publiseres podkast episoder (https://feeds.transistor.fm/endcast), har en Facebook side (https://www.facebook.com/ENDprosjektet) og en nettside (https://www.hvl.no/end). Sidene oppdateres jevnlig med resultater og aktiviteter i prosjektet.

Registry studies document an increased risk of long-term serious grief, reduced quality of life and functioning after unnatural deaths and that bereaved often fail to receive help. Norwegian Health Authorities acknowledge the critical lack of knowledge concerning the life situation of drug death bereaved (DDB), what assistance they need and how health and welfare professionals assist them. This project will acquire such knowledge and enhance quality, competency and efficiency in health and welfare services for DDB. Strategic objectives will be met by strengthening the foundation of knowledge-based education and professional practice through practice-based research, to meet future challenges related to health and welfare services in order to prevent social marginalization and exclusion of stigmatized bereaved populations. The design contains three work packages (WP). WP1: Questionnaires (n=255) and individual interviews (n=42) examine the psycho-social functioning of DDB, and their evaluation of assistance. WP2: Analyses of policy documents and focus group interviews with 120 professional practitioners explore their support giving processes to DDB (WP2). WP3: A Research Circle of practitioners, bereaved, educators and researchers will use the new knowledge from WP1-2 to develop educational programs and help measures to increase recovery for DDB. The research approach will contribute to increased efficiency of local service delivery by facilitating and supporting innovative structures for organizational co-production and cross-sector collaboration. The R&D activities connect research, education and professional practice. To meet potential R&D challenges a large group of 29 interdisciplinary PG-AB members cooperate; including the world’s specialists of drug death bereavement. The fact that contact to key-personnel in the municipalities have been established, 255 DDB are recruited and support from health authorities is secured will increase the projects’ feasibility.