Digital interaction and multilingualism at work and in school: The case of Lithuanians in rural Eastern Norway

Dette prosjektet undersøker digital kommunikasjon mellom litauiske arbeidsinnvandrere og nordmenn i arbeids- og skolesektoren, med fokus på Innlandet. Hvilke verktøy og hvilke språklige ressurser er i bruk for hvilke formål? Hvordan påvirker kommunikasjonen opplevelsen av sosial likhet og inkludering? Vi kommuniserer i økende grad med digitale verktøy, også på arbeidsplassen og i skolen. Dette åpner nye muligheter for samtalepartnere som snakker ulike språk. I løpet av de siste 10 årene har litauiske arbeidsinnvandrere blitt et viktig tilskudd i mange innlandskommuner, og de utgjør nå den nest største gruppa innvandrere i Norge. De skiller seg ut ved å søke seg til steder utenfor Oslo og bidrar der både i form av arbeidskraft og ved å øke barnetallet i skole og barnehage. Det fins allikevel lite forskning på denne gruppa. Gjennom intervjuer, innsamling av digitale samtaler og bruk av visualiseringsverktøy studerer vi både arbeidsinnvandrernes og arbeidsgivernes, foreldrenes og lærernes perspektiv. Målet er å bidra til en bedre forståelse av hvordan digital kommunikasjon kan være en kanal for inkludering på mindre steder i Norge.

Shifts in the global economic order during the two past decades have modified interactions within multilingual and multicultural environments. While the free movement of workers within the EU offers new options of professional mobility, the affordances of digital tools open new possibilities in the interaction between the migrant workers and their host community. In order to investigate this interaction, the DigiMulti project will study digital communication as a key channel in the relationship between labour migrants and Norwegians and, therefore, for social integration. How does digital communication with employers, with school and with other parents affects inclusion/exclusion and social equality/inequality of work migrants in Norway? For this purpose, Lithuanian migrants’ digital interaction will be studied. The choice of this group is based on the fact that their migration to Norway is fairly recent: they only started arriving in important numbers in 2004, it is based on their quantitative importance: within a short time-span, they have become the second largest group of migrants in Norway, and: unlike other migrant groups in Norway, they settle outside the urban centres. While most studies looks at multilingualism in the cities, this project focuses on rural Norway, and DigiMulti hence relates to the work on multilingualism in the periphery. The project is divided into two sub-projects in order to qualitatively study interaction in two key contexts for integration: 1) the work setting: employer-employee (sub-project a, PI) 2) the school setting: school-parent, parent-parent (sub-project b, PhD fellow). Through its focus on digital language practices as part of everyday communication, and the use of participatory mediagram methodology, DigiMulti operates at the cutting edge of research on multilingualism and digital interaction and responds to the important task of research to follow the technological changes and development from a humanities perspective.