Expert reports as basis for decisions in Norwegian child welfare services

Barnevernet overtek årleg omsorga for meir enn tusen barn. Desse avgjerdene kviler ofte tungt på rapportar frå barnesakkunnige, som oftast psykologar. I 2010 vart Barnesakkyndig kommisjon etablert for å kvalitetssikre dei barnesakkunnige rapportane. Ein rapport kan ikkje brukast som avgjerdsgrunnlag før kommisjonen har gått gjennom den. Rapportane blir fortløpande arkivert hos Barnesakkyndig kommisjon. Per 2020 inneheld dette arkivet rundt 8000 rapportar. Vi har tilgang til å forske på dette materialet. Prosjektet vårt vil i tillegg forske på korleis slike sakkunnige rapportar vert brukt i barnevernstenesta. Den eine delen av prosjektet har fokus på innhaldet i dei arkiverte rapportane. Prosjektet har utvikla ein kodebok og samlar inn kvantitative data frå 300 sakkynnige rapportar. Vi undersøker kva for kunnskapsgrunnlag og normer dei sakkunnige funderer sine resonnement på, og kva for metodar dei bruker som grunnlag for vurderingane sine. Vi sjår på korleis tenkinga og dei sakkunnige sin bruk av kunnskap har utvikla seg over tid. Vi kjem også til å undersøke meir spesifikke problemstillingar som for eksempel korleis kulturelle spørsmål knytt til minoritetsstatus og etnisitet vert handtert. I den andre delen av prosjektet vender vi oss til dei som bestiller og brukar rapportane i barnevernet. Her utforskar vi korleis rapportane vert nytta, kor nyttige og formålstenlege dei vert opplevd, samt korleis dei vert utført av dei sakkunnige. Vi har gjennomført fokusgruppeintervju med barneverntilsette og barnevernleiarar, individuelle intervju med sakkunnige psykologar, samt vi vil studere Fylkesnemndsvedtak henta frå Lovdatata. Gjennom partnarar i England og Sverige får vi også høve til å utforske bruken av sakkunnig i desse landa og korleis ulike lovverk og faglege tradisjonar påverkar bruken av sakkunnige. Det store arkivet av sakkunnige rapportar har til no ikkje blitt brukt som en læringskjelde, trass i kor avgjerande rapportane er for framtida til barn og familiar. Det er heller ikkje forska systematisk på korleis desse rapporten blir brukt i barnevernets arbeid og avgjerdsprosessar. Målet vårt er å utvikle kunnskap som kan bidra til betring og utvikling av barnevernet sin praksis når det gjeld bruk av sakkunnige. Vi har formidla funn frå prosjektet på nasjonal og internasjonal konferanse, og to artiklar er i review hos fagfellar. Funn vil også kunne informere framtidige kursprogram for barnesakkunnige og læreplanar for i helse- og sosialfaglege utdanningar.

Annually, Norwegian child welfare authorities take over custody of about 1250 children which are in risk for lifetime health impairments. The decisions often lean on expert reports. From 2010, all expert reports are submitted to The Norwegian Commission on Child Welfare Experts, whose mandate is to assure their quality. By now, an archive of more than 7300 reports has accumulated. Despite their decisive impact on vulnerable children’s health and development, this internationally unique data material has never been subjected to systematic research. The research group has got clearance to access the data register, and has conducted a pilot study. The objective is to investigate what characterizes expert reports and how they are used in child welfare decision-making processes, to promote sustainable services and reduce unwarranted variations in service provision for users of child welfare services. The project is organized in two work packages. WP1 investigates the knowledge base, normative standards and the assessment methods of expert reports through qualitative and quantitative analyses. WP2 investigates how expert reports inform practices in child welfare services/-authorities, through qualitative data collection procedures and analyses. Through a cooperation with English and Swedish partners we will compare practices and learn from differences. The project avoids challenges such as privacy related to health information. As a privacy requirement, exploring the expert reports take place at the premises of the registry. A challenging part will be the initial organising of the material into more fine-masked variables. To meet these challenges, a strength of the project lies in its broad representation from different research disciplines and user-groups. Other data will be managed in accordance with the Norwegian Personal Data Act, including General Data Protection Regulation and HVLs regulations. All personal data will be securely stored on HVLs research server.