PluriLand: Theorizing Conflict and Contestation in Plural Land Rights Regimes

PluriLand: En tverrregional analyse av landrettighetskonflikter PluriLand utforsker hvordan ulike juridiske systemer håndterer landrettighetskrav. Gjennom komparative studier i tre verdensdeler undersøker det rettslige konflikter som påvirker urfolk og andre sårbare samfunn. Mange rettssystemer beskytter urfolkrettigheter og andre tradisjonelle og kollektive landrettigheter, likevel ser vi en rask global eskalering av slike konflikter, ofte med transnasjonale aspekter. Kunnskapen om hvordan beskyttende landrettighetsregimer mobiliseres og får gjennomslag er fragmentert og utilstrekkelig teoretisert. Denne studien av landkrav og deres effekter fokuserer på seks land i Afrika, Asia og Latin-Amerika: Sør-Afrika, Etiopia, India, Brasil, Guatemala og Colombia. De representerer et mangfold av juridiske regimer og gir innsikt i viktige politiske prosesser relatert til landkonflikter. Det tverrfaglige forskerteamet har analysert et bredt spekter av generell og landsspesifikk litteratur, og adresserer teoretiske og metodiske utfordringer ved å sammenligne transformative juridiske prosesser på tvers av regioner og juridiske rammeverk. Det er gjort et systematisk utvalg av relevante rettsavgjørelser som nå analyseres. Foreløpige resultater fra PluriLand tyder på at når det gjelder effekter av rettskrav er landrettigheter vesensforskjellige fra andre sosiale og økonomiske rettigheter. Dermed må den rettsosiologiske forståen av og tidsrammene for hva som kan anses som "transformativt" revideres. Viktige faktorer som former vår tids landrettighetskrav er: (1) overlappende former for regulering; (2) dypt rotfestede interesser knyttet til statsmakt og kapital, som skaper asymmetriske maktforhold; (3) landrettighetskrav basert på "stedsbaserte" identitetsrettigheter; (4) endret transnasjonal arealbruk; og (5) konsekvenser av klimaendringer. Selv om mange konstitusjoner beskytter visse sårbare gruppers landrettigheter, har disse gruppene sjelden vunnet fram med rettskrav som har resultert i omfattende omfordeling eller store politiske endringer. Men selv om det er begrensede muligheter for å politisk og sosial transformasjon gjennom landrettighetssaker, ser vi symbolske og politiske effekter av juridisk mobilisering: organisasjonene styrkes og de fremmer alternative fortellinger i det offentlige rom om landet og territoriet. Vi argumenterer for at rettsmobilisering fra marginaliserte grupper kan etablere alternative "rettslige land-ontologier", og dermed utfordre etablerte eiendomsbegreper og deres underliggende sosiale praksiser og forestillinger. Vår komparative analyse indikerer at landsøksmålenes transformative effekt avhenger av: (1) juridisk tolkning av rettskravet; (2) i hvilken grad dommen både anerkjenner kravet og beordrer omfordeling; (3) hvorvidt rettens avgjørelse etterleves; og (4) hvor organiserte de som fremmer kravet er. Et annet viktig funn er at det trengs en vid tidsramme for å vurdere "transformative" resultater av landrettighetskrav.

Three quarters of the world’s poor are rural and most depend on land for their livelihood. Development pressures, population growth and climate change have led to increasingly acute and transnationalized competition over land, often resulting in violence, dispossession and displacement of historically marginalized, discriminated and impoverished groups, and greater intra group social exclusion. Land regimes comprise plural and overlapping forms of legal ordering and informal norms governing the ownership, access and use of land. These are distinguished not only by colonial and postcolonial legacies of land rights determined by race, ethnicity and gender, but also by the imbrication of state law, international human rights law, and transnationalized regimes of corporate private property. PluriLand will analyze the relationships between the legally plural land regimes and processes of sociolegal mobilization. Going beyond an analysis of law-on-the-books by adopting a law-in-action perspective on land claiming, and extending beyond ethnographic, single country or regional analyses, our project will develop a theory of land claiming, drawing on case studies from Asia (India), Africa (Ethiopia, South Africa) and Latin America (Brazil, Colombia, Guatemala) in order to build a comparative, multi-factor typology focused on: (1) the kinds of threats to existing land rights regimes; (2) the types of frames used to pursue different land claims, and; (3) the legal sites in which they are disputed. Bringing together expertise in law, sociology, comparative politics, and anthropology, PluriLand will explore the relationships between these three factors combining theoretical insights from the literature on legal pluralism, sociolegal mobilization, land and development, and property and territorial rights in order to better understand the contexts, processes and intra-group effects of land-claiming, particularly gender and interethnic/racial dynamics.