PluriLand: Theorizing Conflict and Contestation in Plural Land Rights Regimes

PluriLand-prosjektet undersøker krav på landrettigheter i flerfoldige juridiske regimer gjennom tverrregional forskning på rettslige konflikter over land som påvirker landrettighetene til sårbare samfunn. Til tross for beskyttelse av urfolks, tradisjonelle og/eller felles landrettigheter i mange rettssystemer, eskalerer konflikter raskt over hele kloden og er ofte svært transnasjonale. Likevel er kunnskapen vår om mobilisering og trekkraft av beskyttende landregimer fortsatt fragmentert, lokalisert og svakt teoretisert. PluriLand bygger på og utvider vår nåværende teoretiske kunnskap om sosiolegal mobilisering gjennom en tverrfaglig studie av landkrav og deres intragruppeeffekter på tvers av seks land: Sør-Afrika, Etiopia, India, Brasil, Guatemala og Colombia. Disse landene fanger opp en rekke juridiske regimer innenfor og mellom Afrika, Asia og Latin-Amerika, så vel som når det gjelder periodisering av viktige politiske øyeblikk i konkurranser om land. Forskerteamet har gjennomgått generell og landsspesifikk litteratur, og tar for seg de teoretiske og metodiske utfordringene og rutene for å definere prosesser for transformativ rettsliggjøring på tvers av områder, land og rammer. Våre første resultater tyder på at krav om land er forskjellig fra andre former for sosiale og økonomiske rettigheter, og krever reviderte konseptualiseringer og tidsrammer for hva som kan være "transformativt" med denne formen for sosio-legal mobilisering. Faktorer som former landkrav gjennom lov i det tjueførste århundre inkluderer: (1) flere overlappende former for regulering; (2) forankrede interesser knyttet til den historiske konstitusjonen av statsmakt og kapital, som fører til svært asymmetriske maktforhold; (3) påstander om land basert på forskjellige typer "stedsbaserte" identitetsrettigheter og ontologier; (4) endre transnasjonalt drevne mønstre for arealbruk; og (5) virkningene av klimaforringelse. Til tross for viktige konstitusjonelle bestemmelser som sørger for spesielle landrettigheter for visse grupper eller spesifiserer dets sosiale funksjoner i en rekke sammenhenger, har rettstvister om landrett sjelden ført til store endringer i offentlig politikk eller omfattende omfordeling. Men selv om utsiktene for å gjennomføre bredere politiske transformasjoner gjennom rettssaker om landrettigheter kan være lave, inkluderer de symbolske og politiske effektene av lovlig mobilisering å styrke fordringshaveres organisasjonsformer og å plassere andre fortellinger om land og territorium i det offentlige domene. Vi hevder at ved å juridifisere alternative «lovlige land-ontologier», kan sosiolegal mobilisering rundt land av marginaliserte grupper utfordre lovlig nedfelte eiendomsbegreper, og de sosiale praksisene og forestillingene som ligger til grunn for dem. Å forhandle landrettigheter kan handle mindre om å transformere politikk eller levere spesifikke politiske resultater og mer om å inspirere til nye forståelser av rettferdighet. Vår komparative analyse antyder at i hvilken grad landsøksmål er transformerende avhenger av: (1) rettslig tolkning; (2) i hvilken grad rettslig pålagte resultater inkluderer både anerkjennelse og omfordeling; (3) i hvilken grad rettslige avgjørelser håndheves, og; (4) graden av organisering av fordringshavere. Et annet funn er at tidsrammen for å måle "transformative" utfall av krav om landrettigheter er mye lengre enn det som vanligvis brukes for å vurdere sosioøkonomiske rettstvister.

Three quarters of the world’s poor are rural and most depend on land for their livelihood. Development pressures, population growth and climate change have led to increasingly acute and transnationalized competition over land, often resulting in violence, dispossession and displacement of historically marginalized, discriminated and impoverished groups, and greater intra group social exclusion. Land regimes comprise plural and overlapping forms of legal ordering and informal norms governing the ownership, access and use of land. These are distinguished not only by colonial and postcolonial legacies of land rights determined by race, ethnicity and gender, but also by the imbrication of state law, international human rights law, and transnationalized regimes of corporate private property. PluriLand will analyze the relationships between the legally plural land regimes and processes of sociolegal mobilization. Going beyond an analysis of law-on-the-books by adopting a law-in-action perspective on land claiming, and extending beyond ethnographic, single country or regional analyses, our project will develop a theory of land claiming, drawing on case studies from Asia (India), Africa (Ethiopia, South Africa) and Latin America (Brazil, Colombia, Guatemala) in order to build a comparative, multi-factor typology focused on: (1) the kinds of threats to existing land rights regimes; (2) the types of frames used to pursue different land claims, and; (3) the legal sites in which they are disputed. Bringing together expertise in law, sociology, comparative politics, and anthropology, PluriLand will explore the relationships between these three factors combining theoretical insights from the literature on legal pluralism, sociolegal mobilization, land and development, and property and territorial rights in order to better understand the contexts, processes and intra-group effects of land-claiming, particularly gender and interethnic/racial dynamics.