Successful Workforce Transitions in a fast-CHanging labor market (SWiTCH)

Prosjektet har som mål å identifisere faktorer som kan legge til rette for effektive og inkluderende omstillinger i arbeidslivet, med et spesielt fokus på omstilling mot et lavutslippssamfunn. Ved å lære av et bredt spekter av omstillinger i privat og offentlig sektor de senere årene, ønsker vi å kaste lys over potensielle muligheter og utfordringer ved fremtidige omstillinger - deriblant et grønt skifte. Prosjektet baserer seg på bruk av detaljerte norske registerdata på individer og bedrifter, og er delt inn i tre hoveddeler. Del 1 av prosjektet er beskrivende og vil undersøke i hvilken grad strukturelle endringer og turbulens i arbeidsmarkedet er mer fremtredende nå enn tidligere. Vi ønsker vi å svare på spørsmål som: Bytter vi jobb oftere enn før? Er flere arbeidstakere i midlertidige arbeidsforhold? Beveger vi oss mot et mer polarisert arbeidsmarked? Del 2 av prosjektet vil kvantifisere effekter av små og større «sjokk» som rammer arbeidstakere, og undersøke hva som kjennetegner vellykkede omstillinger. Potensielle casestudier inkluderer omstilling som følge av endrede oljepriser, omstrukturering av bank og postvesenet, store valutakursendringer, og strengere klima- og miljøpolitikk og andre forhold som øker utslippskostnadene. Forskningsspørsmål inkluderer: Hva skiller vellykkede omstillingsprosesser fra de mindre vellykkede? Hvordan er kostnader og gevinster fordelt på tvers av ulike befolkningsgrupper? I hvilken grad former ferdigheter, politikk og kontekstuelle faktorer omstillingsprosesser? I del 3 ønsker vi å belyse forventede arbeidsmarkedskonsekvenser av en fremtidig grønn omstilling. Som et ledd i dette, vil vi undersøke i hvilken grad dagens ferdigheter og kompetanse sammenfaller med det som vil kreves i et lavutslippssamfunn. Foreløpige resultater: Rapporten «Indikatorer for å måle omstillingstempo i norsk økonomi» presenterer forslag til indikatorer som kan kaste lys over omstillingstempoet i norsk økonomi og arbeidsliv, med basis i administrative registre. Rapporten beskriver hva ulike indikatorene forteller om omstillingstempoet i det norske arbeidsmarkedet de siste 25 årene, med hovedvekt på utviklingen etter 2015. Rapporten inneholder også et forsøk på å skille mellom «grønne» og «brune» næringer, samt «grønne» og «ikke-grønne» yrker. Resultater fra rapporten viser at: o Omstillingstakten har vært noe fallene over tid de siste 25 årene o Brune og grønne næringer utgjør en relativt liten andel av total sysselsetting – hhv. rundt 3,5% og 2,4% i årene etter 2015. o I årene etter 2015 har jobbskapingsraten i grønne næringer ligget relativt stabilt og noe over jobbskapingsraten i brune næringer, men denne forskjellen har minket over tid grunnet vekst i jobbskapingsrater for brune næringer. o Det er relativt liten tilstrømming av personer fra brune til grønne næringer, og vice versa. o Det er en svakt positiv trend i andelen grønne jobber basert på klassifikasjonen av grønne yrker. o Tre ulike omstillingsindikatorer viser at omstillingstakten i grønne næringer er noe høyere enn omstillingstakten i brune næringer Foreløpige funn fra en vitenskapelig artikkel under arbeid («The Effect of Carbon Taxes on Wages and Employment: Evidence From Matched Worker-Firm Data») viser at den norske CO2-avgiften innført på 1990-tallet hadde relativt liten effekt på sysselsetting og lønnsnivået til arbeidstakere i industrinæringer. Foreløpige funn fra en vitenskapelig artikkel under arbeid (a green wage premium?) viser at "lønnspremien" til grønne jobber er positiv men beskjeden - særlig sett i forhold til lønnspremium knyttet til det vi definerer som "brune" jobber. En vitenskapelig artikkel under arbeid (« From brown to green: employment dynamics and skill demand in a low-carbon transition») undersøker effekten av oljeprisfallet i 2014, og finner at oljearbeidere opplevde et betydelig negativt sjokk i form av fall i arbeidsinntekter, økt arbeidsledighet, og flere som forlater arbeidsstyrken – i hovedsak via tidlig pensjon. Relativt få oljearbeidere går til grønne næringer etter sjokket, men gruppen som gjør dette opplever et svakere fall i lønninger enn dem som går til andre næringer. Arbeidstakerne som kommer best ut lønnsmessig er dem som går til andre «brune» næringer utenom olje. Resultater fra en masteroppgave ved UiO, veiledet av prosjektleder, viser at oljeprisfallet i 2014 hadde ulik effekt på petroleumsarbeidere med og uten høyere utdanning: Arbeidere uten høyere utdanning opplevde et større fall i lønninger og mottok i større grad arbeidsledighetstrygd i årene etter oljeprisfallet. Funnene viser videre at høyt utdannede petroleumsarbeidere hadde noe større sannsynlighet for å skifte til en grønn næring etter oljeprisfallet enn lavt utdannede petroleumsarbeidere. Hjemmeside: www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=3195

This project is motivated by the challenges to labor market efficiency and inequality from rapid technological change and a low-carbon transition. The aim of the project is to examine costs and benefits related to past (and future) structural transformations of the labor market. We propose three sub-projects, which all rely on high-quality Norwegian register data on individuals and firms. Part A of the project is descriptive, and investigates to what extent structural change and labor market turbulence are more predominant now than before. In particular, we will ask questions such as: Do we change jobs more often than before? Are more workers in temporary employment relationships? Are we moving towards a more polarized labor market? In Part B, we aim to identify causal effects of various smaller and larger workforce transitions in the past. Potential study cases include (among others) the restructuring of the banking sector, mass lay-offs after the 2014 oil price drop, and implications of large exchange rate fluctuations. Key research questions are: What distinguishes successful transformation processes from the failures? How are costs and benefits distributed across different population groups? What are the roles of skills, policies, and context in shaping worker level impacts? Identification will rely on exploiting random-assignment-like sources of variation in exposure to various shocks. Part C will focus on a future "green shift" and consists of three tasks. In C.1, we will develop a methodology for defining "green skills", which we will use to examine the overlap in the skill-set of existing workers and the set of skills needed in a low-carbon economy. In C.2, we will synthesize findings in B and C.1, with the aim of distilling lessons from the past to shed light on challenges and opportunities under a low-carbon transition. In C.3, we will compare experiences across countries, by means of a collaborative database project with international partners.