Successful Workforce Transitions in a fast-CHanging labor market (SWiTCH)

Prosjektet har som mål å identifisere faktorer som kan legge til rette for effektive og inkluderende omstillinger i arbeidslivet, med et spesielt fokus på omstilling mot et lavutslippssamfunn. Ved å lære av et bredt spekter av omstillinger de senere årene, ønsker vi å kaste lys over potensielle muligheter og utfordringer ved fremtidige omstillinger - deriblant et grønt skifte. Prosjektet baserer seg i stor grad på bruk av detaljerte norske registerdata på individer og bedrifter, og er delt inn i tre hoveddeler. Del 1 av prosjektet er beskrivende og undersøker i hvilken grad strukturelle endringer og turbulens i arbeidsmarkedet er mer fremtredende nå enn tidligere. Arbeidet har resultert i rapporten «Indikatorer for å måle omstillingstempo i norsk økonomi». Rapporten presenterer forslag til indikatorer som kan måle omstillingstempoet i norsk arbeidsliv, med basis i administrative registre. I analysen gjøres det et forsøk på å definere og analysere utviklingen til «grønne» næringer og yrker. Resultater fra rapporten viser at omstillingstakten har vært noe fallene over tid de siste 25 årene. Tre ulike omstillingsindikatorer viser at omstillingstakten i grønne næringer er noe høyere enn omstillingstakten i brune næringer. I årene etter 2015 har jobbskapingsraten i grønne næringer ligget relativt stabilt. Grønne næringer utgjør en relativt liten andel av total sysselsetting, og det er en relativt liten tilstrømming av personer fra brune til grønne næringer, og vice versa. Del 2 av prosjektet har som mål å kvantifisere effekter av små og større «sjokk» som rammer bedrifter og arbeidstakere, og undersøke hva som kjennetegner vellykkede omstillinger. Forskningsspørsmål inkluderer: Hva skiller vellykkede omstillingsprosesser fra de mindre vellykkede? Hvordan er kostnader og gevinster fordelt på tvers av ulike befolkningsgrupper? I hvilken grad former ferdigheter, politikk og kontekstuelle faktorer omstillingsprosesser? I del 3 ønsker vi å belyse forventede arbeidsmarkedskonsekvenser av en fremtidig grønn omstilling. Som et ledd i dette, vil vi undersøke i hvilken grad dagens ferdigheter og kompetanse sammenfaller med det som vil kreves i et lavutslippssamfunn. Flere pågående arbeider, samt en ferdigstilt masteroppgave, bidrar til å belyse spørsmålene i del 2 og 3. • Resultater fra en masteroppgave, veiledet av prosjektleder, viser at oljeprisfallet i 2014 hadde ulik effekt på petroleumsarbeidere med og uten høyere utdanning: Arbeidere med høyere utdanning opplevde et mindre fall i lønninger og hadde noe større sannsynlighet for å skifte til en grønn næring enn lavt utdannede petroleumsarbeidere. • Artikkelen “From brown to green? The transitional costs of sectoral reallocation” undersøker effekten av oljeprisfallet i 2014, og finner at oljearbeidere opplevde et betydelig fall i arbeidsinntekter, økt arbeidsledighet, og økt sannsynlighet for å forlate arbeidsstyrken. Det er stor variasjon på tvers av alder, kjønn, utdanning, inntekt og yrke. Oljearbeidere som går til grønne næringer opplever et større fall i lønninger enn dem som går til andre utslippsintensive næringer. Artikkelen undersøker betydningen av ferdighetskrav, tilgjengeligheten av relevante jobbe, og karakteristikker ved næringen for å forklare forskjeller i lønnsutvikling. • Artikkelen «The effect of carbon taxes on wages and employment: Evidence from matched worker-firm data» undersøker effekter av høyere energipriser og CO2-avgifter på norske industribedrifter og arbeidstakere. Foreløpige funn viser at høyere energipriser, bl.a. via høyere CO2-avgift, har bidratt til å redusere bedrifters energibruk uten signifikante effekter på omsetning, lønnskostnader eller sysselsetting. • Artikkelen «Is technological change skill-biased? The case of green technology» undersøker hvordan foretaks eksponering for grønne «teknologisjokk» påvirker deres etterspørsel etter ulik type arbeidskraft. Foreløpige funn viser at svaret avhenger av sektor: Mens industriforetak øker etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft, reduserer foretak i bygg og anlegg andelen høyt utdannede. I hvilken grad en grønn omstilling vil ramme skjevt avhenger av om grønn teknologi kommer i tillegg til, eller erstatter, andre teknologier, samt hvilke sektorer som dominerer. • Foreløpige funn i artikkelen «A green wage premium?» viser at "lønnspremien" til grønne jobber er positiv men beskjeden - særlig sett i forhold til lønnspremien knyttet til det vi definerer som "brune" jobber. • Artikkelen “A Note on the Optimal Speed of Transition: Aghion and Blanchard Revisited” peker på at utfordringer med å omstille økonomien har mange likhetstrekk med «skrapverdiproblemer» man ofte analyserer i ressursøkonomi. Artikkelen illustrerer at den optimale omstillingsstien generelt vil være preget av ikke-lineariteter og diskontinuiteter, og diskuterer implikasjonene av disse funnene for den grønne omstillingen. Hjemmeside: www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=3195

This project is motivated by the challenges to labor market efficiency and inequality from rapid technological change and a low-carbon transition. The aim of the project is to examine costs and benefits related to past (and future) structural transformations of the labor market. We propose three sub-projects, which all rely on high-quality Norwegian register data on individuals and firms. Part A of the project is descriptive, and investigates to what extent structural change and labor market turbulence are more predominant now than before. In particular, we will ask questions such as: Do we change jobs more often than before? Are more workers in temporary employment relationships? Are we moving towards a more polarized labor market? In Part B, we aim to identify causal effects of various smaller and larger workforce transitions in the past. Potential study cases include (among others) the restructuring of the banking sector, mass lay-offs after the 2014 oil price drop, and implications of large exchange rate fluctuations. Key research questions are: What distinguishes successful transformation processes from the failures? How are costs and benefits distributed across different population groups? What are the roles of skills, policies, and context in shaping worker level impacts? Identification will rely on exploiting random-assignment-like sources of variation in exposure to various shocks. Part C will focus on a future "green shift" and consists of three tasks. In C.1, we will develop a methodology for defining "green skills", which we will use to examine the overlap in the skill-set of existing workers and the set of skills needed in a low-carbon economy. In C.2, we will synthesize findings in B and C.1, with the aim of distilling lessons from the past to shed light on challenges and opportunities under a low-carbon transition. In C.3, we will compare experiences across countries, by means of a collaborative database project with international partners.