Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Immigrant inclusion in Norway: An analysis of immigrant adaption and native reaction

Alternativ tittel: Innvandring og inkludering: Reformer, politikk og majoritetsbefolkningens holdninger

Tildelt: kr 11,4 mill.

Prosjektet ser integrasjon som en toveis prosess. Inkludering dreier seg både om hvordan innvandrere tilpasser seg det norske samfunnet, men også av hvordan majoritetsbefolkningen responderer på innvandringen. Når det gjelder integreringen, er vi opptatt av effektene av ulike sider ved integrasjonspolitikken, og hvordan kjennetegn ved 1) innvandrerne selv, 2) deres opprinnelsesland, og 3) lokalsamfunnene de bosetter seg i påvirker politisk og økonomisk inkludering. Prosjektet er delt inn i fire sammenhengende deler. Den første introduserer felteksperimentet som et nytt og viktig tiltak for å fremme politisk inkludering av innvandrere. Den andre studerer effekten av eksisterende inkluderingspolitikk som blant annet det toårige introduksjonsprogrammet for flyktninger og effekten av bosettingspolitikken. Den tredje delen studerer hvorvidt inkludering av innvandrere er avhengig av hvem de er (sosial bakgrunn), hvor de kommer fra (landbakgrunn) eller hvor de bor i Norge. I den siste delen av prosjektet ser vi på spesielt på forholdet mellom innvandring og majoritetsbefolkningens holdninger til velferdsstaten. Har for eksempel mislykket integrering betydning for majoritetsbefolkningens støtte til velferdsstaten? Prosjektenes første artikkel (publisert i Electoral Studies) rapporteres det fra et randomisert felteksperiment som tester oppfordringer til å delta i 2015-valget i form av ulike brev sendt direkte til innvandrerne. De tre brevene inneholdt alle en generell oppmuntring til å stemme i tillegg til praktisk informasjon om stemmegivningen. Et avsnitt ble variert for å teste ulike mobiliseringsbudskap. Disse var: 1) et avsnitt som garanterte av valget var hemmelig. 2) et budskap som understreket viktigheten av innvandrernes deltakelse samt at deltakelsen blant innvandrerne har økt. 3) en melding som understreket viktigheten av innvandrernes deltakelse, men at deltakelsen blant innvandrerne var lav sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Alle De tre brevene bidro alle til å øke valgdeltagelsen blant både innvandrere som deltok i sitt første valg og innvandrerne som tidligere har hatt anledning til å stemme. Effekten var sterkest, 5,8 prosentpoeng, blant innvandrere som nylig hadde fått stemmerett etter tre års botid i Norge. Valgdeltakelsen i kontrollgruppen var her 20,9 prosent. Blant innvandrervelgere som hadde hatt stemmerett i flere valg var den gjennomsnittlige effekten på 3,3 prosentpoeng. Sammenlignet med tidligere felteksperimenter, hovedsakelig fra USA, er disse effektene svært sterke. Vi har fulgt opp studien fra 2015 med et tilsvarende eksperiment i stortingsvalget 2017. I tillegg til de tre brevene fra 2015 ble det sendt et fjerde brev som kun inneholdt en generell oppmuntring om å stemme samt praktisk informasjon om stemmegivning. Som i 2015 økte alle brevene valgdeltakelsen. Størst effekt finner vi i gruppen av nye statsborgere med anledning til å delta i sitt første stortingsvalg (+3,8 prosentpoeng). Vi finner også at brevene har effekt på andre velgere i samme husholdning som mottakeren av brevet (+ 1,6% prosentpoeng i husholdninger med to velgere). Samlet viser disse eksperimentene at mobiliseringstiltak som dette har betydning for den politiske integrasjonen av innvandrerne i form av økt valgdeltakelse. Slike mobiliseringskampanjer har ikke bare effekt på mottakeren, men også på velgere i samme husholdning/familie. Vi arbeider også med en artikkel som studerer effekten av introduksjonsprogrammet for nye innvandrere. Slike introduksjonsprogram er nå innført i mange land i Europa. Selv om effektevalueringer tyder på at denne typen av programmer kan forbedre den økonomiske integrasjonen på kort sikt, er det lite kunnskap om hvorvidt de fremmer bredere sosial og politisk integrasjon. I analysen benyttes administrative registerdata for å studere den langsiktige effekten av det norske introduksjonsprogrammet. For å identifisere en kausal effekt (årsakssammenheng) utnytter vi både den geografiske og tidsmessige variasjon i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet. Det fokuseres spesielt på flyktninger som blir tildelt en bestemt kommune etter ankomst. Selv om vi finner positive effekter på økonomisk integrasjon (tilknytning til arbeidsmarkedet), tyder resultatene på at introduksjonsprogrammet ikke har fremmet integrasjon på andre områder. Det gjelder f.eks. utfall statsborgerskap og deltakelse i lokale og nasjonale valg. Resultatene antyder så langt at det ikke er tilstrekkelig å fremme den økonomiske integrasjonen av innvandrerbefolkningen med henblikk på å løse integrasjonsutfordringer på andre samfunnsområder.

This project views integration as a two-way process. Inclusion is not only a question of how immigrants adapt, but also how natives react. With regard to immigrant adaption we are concerned with the effects of policy tools to improve inclusion, and how characteristics of 1) the immigrants themselves, 2) their country of origin, and 3) the local community in which they settle affect political and economic incorporation. The project is divided into four interrelated work packages. WP1 introduces Get-Out-the-Vote (GOTV) mobilization campaigns as a new and potential important tool to foster immigrants inclusion in Norway. WP2 scrutinizes the effects of existing policy tools for the inclusion of newly arrived immigrants: early access to voting rights, the two-year introductory program for refugees and the effect of placement policies in terms of spatial concentration of co-ethnics. WP3 is a study of whether inclusion of immigrants depends on who they are, where they come from or where they live in Norway. Finally, WP4 studies the influence of immigration and their integration on both citizens' attitudes towards welfare recipients and the welfare state. Is unsuccessful integration detrimental to the support for the welfare state as such?

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon