Intergenerational Mobility and Labor Market Inclusion

Hovedmålene for dette prosjektet er å bidra til økt kunnskap om faktorer som er av betydning for intergenerasjonell mobilitet, å karakterisere de siste tiårenes endringer i mobilitetsmønstre, og eventuelt å identifisere mekanismene bak slike endringer. Spesielt vil vi ha fokus på institusjonelle forhold som er av betydning for hvorvidt vi klarer å skape et samfunn der alle har like muligheter til å lykkes i arbeidslivet. Nedenfor gir vi et kort sammendrag av noen utvalgte forskningsresultater så langt i prosjektet. I artikkelen «The Rising Influence of Family Background on Early School Performance» undersøker Simen Markussen og Knut Røed hvordan sammenhengen mellom familiebakgrunn (målt ved foreldres inntektsrang) og barnas tidlige skoleutfall (målt ved oppnådd rang i fordelingen av grunnskolepoeng) har endret seg over tid. Forfatterne viser at denne sammenhengen har blitt sterkere de siste tiårene, og spesielt at barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har sakket akterut. Dette har skjedd til tross for at offentlig politikk knyttet til barnehageutbygging og økt lærertetthet i skolen har bidratt til utjevning. Den økende innflytelsen av foreldrenes inntektsrang kan delvis forklares med en styrket intragenerasjonell sammenheng mellom foreldres inntektsrang og utdanning, ettersom utdanningsprestasjoner har en arvelig komponent. Likevel gjenstår en betydelig økning i påvirkningen av familiebakgrunn som ikke kan «kontrolleres bort» ved hjelp av observerte kjennetegn. En mulig forklaring kan være at foreldre i økende grad involverer seg i barnas utdanning som en rasjonell respons på at avkastningen av utdanning synes å ha økt. Artikkelen er publisert i tidsskriftet the Economics of Education Review. I artikkelen «Educational expansion reforms and intergenerational educational mobility in Norway» undersøker Adrian Farner Rogne hvordan utbyggingen av høyskoler i Norge har påvirket intergenerasjonell mobilitet i utdanning. De fleste tidligere studier av økt utdanningstilbud er basert på analyser av aggregerte trender i oppnådd utdanning og mobilitet, og overser den geografiske dimensjonen. Den geografiske plasseringen av høyskoler og den lokale tilgangen til høyere utdanningsinstitusjoner kan ha hatt stor betydning for lokale mønstre i utdanningsmobilitet mellom generasjoner. Rogne studerer de lokale virkningene av store utdanningsreformer som fant sted mellom 1969 og 1993 i Norge, og som resulterte i en massiv desentralisering av høyere utdanning. Artikkelen kombinerer nyutviklede i forskjell-i-forskjeller-metoder, detaljerte data om etablering og oppgradering av utdanningsinstitusjoner, og registerdata om sosial bakgrunn og utdanning. Resultatene tyder på at utbygging og oppgradering av lokale høyskoler hadde liten eller ingen innvirkning på utdanningsmobilitet mellom generasjoner lokalt. Artikkelen avslutter med en teoretisk diskusjon av hvilke mekanismer som kan være relevante for å forstå vedvarende ulikheter i utdanningsoppnåelse. Artikkelen er innsendt til vitenskapelig tidsskrift, og kan leses her: https://osf.io/preprints/socarxiv/athxq/ Artikkelen «The intergenerational transmission of social benefit and disadvantage: comprehensive evidence on association of parents and children’s educational achievements, class, earnings, and status» er skrevet av Arne Mastekaasa og Gunn E. Birkelund. Den beskriver sammenhengene mellom fire familiebakgrunnsindikatorer, foreldrenes klasse, status, inntekt og utdanning på den ene siden og de tilsvarende utfall for barna på den andre. Den utvider også tidligere forskning på forskjeller i familiebakgrunnseffekter på ulike nivåer av barnas utdanning, og sammenligner prediksjonskraften til de sosiale bakgrunnsmålene med hensyn til barnas sannsynlighet for selv å nå bunnen eller toppen på alle utfallsmålene. Artikkelen bruker norske administrative data for nærmere 500 000 personer født mellom 1961 og 1970. Analysene viser at foreldres utdanning er en mye sterkere prediktor for alle utfall enn deres sosiale klasse- og statusposisjoner – både hver for seg og sammen. Foreldreutdanning overgår også foreldrenes inntekter, bortsett fra når også barnas utfall er inntekt. Foreldrenes pre-markedsegenskaper ser derfor ut til å være viktigere enn deres arbeidsmarkedsprestasjoner for barnas resultater. Et annet viktig funn er at prediksjonskraften til sosial bakgrunn ofte er ganske lik for gunstige og ugunstige utfall. Bunninntekter er imidlertid mye mindre knyttet til sosial opprinnelse enn toppinntektene. Artikkelen er publisert i European Societies.

The primary objectives of this project are to enhance our knowledge about the determinants of intergenerational mobility, to characterize recent changes in mobility and the causes behind them, and to assess the influence of institutions and policies in the shaping of equality of opportunities. Equality of opportunities is a widely accepted aim of economic and social policies. It implies that offspring born into poor families have the same chances in life as those born into richer families, and thus that there is high degree of intergenerational mobility. Recent empirical evidence has indicated that intergenerational mobility has come under pressure in Norway, and that people born into the poorest families have fallen behind in terms of employment, earnings, and a range other of quality-of-life indicators. This project examines the sources behind this development, and provides a systematic empirical assessment of the determinants of mobility, both in terms of external influences, such as technological developments, trade and, migration, and in terms of institutional factors, such as the organization of childcare and education, the degree of wage compression, integration policies, and the overall income and wealth inequality. The project is empirical, and will primarily be based on administrative register data from Norway, covering labor market and educational outcomes for three generations. It has a strong comparative component in that it will compare mobility trends in Norway and Sweden, with the aim of identifying the institutional origins of observed differences. In particular, we are interested in examining whether the Swedish policy of subsidizing the demand for low-skill workers have succeeded in preventing the apparent falling-behind of the lower classes observed in Norway. The project is inter-disciplinary. It has a strong methodological component, and will seek to assess the various “class concepts” encountered within economics and sociology.