VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Hovedmålene for dette prosjektet er å bidra til økt kunnskap om faktorer som er av betydning for intergenerasjonell mobilitet, å karakterisere de siste tiårenes endringer i mobilitetsmønstre, og eventuelt å identifisere mekanismene bak slike endringer. Spesielt vil vi ha fokus på institusjonelle forhold som er av betydning for hvorvidt vi lykkes med å skape et samfunn der alle har like muligheter til å lykkes i arbeidslivet. Nedenfor gir vi et kort sammendrag av noen av de første publikasjonene som har vært finansiert av prosjektet. I artikkelen «Trends in assortative paring and offspring outcomes» studerer Bernt Bratsberg, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed og Ole Røgeberg påvirkningen av sorteringen inn i foreldreskap på sosial mobilitet. Slik sortering kan ha stor betydning for overføring av menneskelige og økonomiske ressurser mellom generasjoner, og nyere studier som har vist at foreldre med særlig lav utdanning i økende grad matches med hverandre kan tyder på at ulikheten i foreldreressursene øker. Basert på norske registerdata studerer artikkelen sorteringen inn i foreldreskap over fem tiår og dens konsekvenser for hvordan det går med barna. Foreldrenes sosiale klasse er karakterisert ved inntektsrangen til sine foreldre (barnas besteforeldre). Mens matchingen av foreldre har holdt seg relativ stabil gjennom flere tiår, har foreldreskapet blitt mer skjevfordelt mot de høyere klassene. Ved å undersøke innflytelsen på barnas utdanning og sysselsetting, finner vi at den marginale effekten av en forelders klasse er mindre jo høyere klassen til den andre er. Samlet sett har endret foreldresammensetning bidratt til noe økt gjennomsnittlig utdanning og sysselsetting og redusert ulikhet i barnegenerasjonen. Artikkelen er publisert i Economic Journal. Artikkelen «The intergenerational transmission of social benefit and disadvantage: comprehensive evidence on association of parents and children’s educational achievements, class, earnings, and status» er skrevet av Arne Mastekaasa og Gunn E. Birkelund. Den beskriver sammenhengene mellom fire familiebakgrunnsindikatorer, foreldrenes klasse, status, inntekt og utdanning på den ene siden og de tilsvarende utfall for barna på den andre. Den utvider også tidligere forskning på forskjeller i familiebakgrunnseffekter på ulike nivåer av barnas utdanning, og sammenligner prediksjonskraften til de sosiale bakgrunnsmålene med hensyn til barnas sannsynlighet for selv å nå bunnen eller toppen på alle utfallsmålene. Artikkelen bruker norske administrative data for nærmere 500 000 personer født mellom 1961 og 1970. Analysene viser at foreldres utdanning er en mye sterkere prediktor for alle utfall enn deres sosiale klasse- og statusposisjoner – både hver for seg og sammen. Foreldreutdanning overgår også foreldrenes inntekter, bortsett fra når også barnas utfall er inntekt. Foreldrenes pre-markedsegenskaper ser derfor ut til å være viktigere enn deres arbeidsmarkedsprestasjoner for barnas resultater. Et annet viktig funn er at prediksjonskraften til sosial bakgrunn ofte er ganske lik for gunstige og ugunstige utfall. Bunninntekter er imidlertid mye mindre knyttet til sosial opprinnelse enn toppinntektene. Artikkelen er publisert i European Societies. I artikkelen «Inntektsulikhet og intergenerasjonell mobilitet» har Simen Markussen og Knut Røed gitt et deskriptivt bilde av hvordan økonomisk ulikhet og sosial mobilitet har endret seg over tid i Norge. Artikkelen viser at yrkesinntekter blir stadig mer ulikt fordelt i Norge. Blant menn har ulikheten økt ganske markant. Målt ved 35–39 års alder finner vi for eksempel at mens gjennomsnittsforskjellen i inntekt mellom to tilfeldig valgte menn utgjorde 40 prosent av gjennomsnittsinntekten til alle menn i perioden på slutten av 1970-tallet, har denne forskjellen nå (i nyeste tilgjengelige data) steget til 60 prosent av gjennomsnittsinntekten. Vi undersøker også om den intergenerasjonelle mobiliteten har endret seg over tid, der vi har fokusert på personer født i perioden fra tidlig femtitall til rundt 1980. Dette har vi gjort ved å se om samvariasjonen mellom familiebakgrunn – målt ved foreldrenes plassering i sin generasjons inntektsfordeling – og ulike levekårsutfall har endret seg. Hovedbildet som tegner seg, er at mobiliteten har vært relativt stabil. Vi ser indikasjoner på noe økende inntektsmobilitet for menn og fallende mobilitet for kvinner. I bunnen av foreldreinntektsfordelingen har den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten falt for både kvinner og menn. Spesielt ser vi at menn med foreldre helt i bunnen av inntektsfordelingen har vesentlig lavere sysselsettingsrater enn tidligere. En indikator for uhelse (tidlig mottak av helsebegrunnet trygd) viser forsterket sammenheng med sosial bakgrunn, særlig helt i bunnen av foreldreinntektsfordelingen.

The primary objectives of this project are to enhance our knowledge about the determinants of intergenerational mobility, to characterize recent changes in mobility and the causes behind them, and to assess the influence of institutions and policies in the shaping of equality of opportunities. Equality of opportunities is a widely accepted aim of economic and social policies. It implies that offspring born into poor families have the same chances in life as those born into richer families, and thus that there is high degree of intergenerational mobility. Recent empirical evidence has indicated that intergenerational mobility has come under pressure in Norway, and that people born into the poorest families have fallen behind in terms of employment, earnings, and a range other of quality-of-life indicators. This project examines the sources behind this development, and provides a systematic empirical assessment of the determinants of mobility, both in terms of external influences, such as technological developments, trade and, migration, and in terms of institutional factors, such as the organization of childcare and education, the degree of wage compression, integration policies, and the overall income and wealth inequality. The project is empirical, and will primarily be based on administrative register data from Norway, covering labor market and educational outcomes for three generations. It has a strong comparative component in that it will compare mobility trends in Norway and Sweden, with the aim of identifying the institutional origins of observed differences. In particular, we are interested in examining whether the Swedish policy of subsidizing the demand for low-skill workers have succeeded in preventing the apparent falling-behind of the lower classes observed in Norway. The project is inter-disciplinary. It has a strong methodological component, and will seek to assess the various “class concepts” encountered within economics and sociology.