Intergenerational Mobility and Labor Market Inclusion

Hovedmålene for dette prosjektet er å bidra til økt kunnskap om faktorer som er av betydning for intergenerasjonell mobilitet, å karakterisere de siste tiårenes endringer i mobilitetsmønstre, og eventuelt å identifisere mekanismene bak slike endringer. Spesielt vil vi ha fokus på institusjonelle forhold som er av betydning for hvorvidt vi klarer å skape et samfunn der alle har like muligheter til å lykkes i arbeidslivet. Nedenfor gir vi et kort stikkordsmessig sammendrag av noen utvalgte forskningsresultater så langt i prosjektet. • Sammenhengen mellom foreldres inntektsrang og barnas tidlige skoleprestasjoner er blitt sterkere de siste tiårene. Spesielt har barn fra økonomisk vanskeligstilte familier sakket akterut. Dette har skjedd til tross for at offentlig politikk knyttet til barnehageutbygging og økt lærertetthet i skolen har bidratt til utjevning. Den økende innflytelsen av foreldrenes inntektsrang kan delvis forklares med en styrket intragenerasjonell sammenheng mellom foreldres inntektsrang og utdanning, ettersom skoleprestasjoner har en arvelig komponent. En mulig tilleggs-forklaring kan være at foreldre i økende grad involverer seg i barnas utdanning som en rasjonell respons på at avkastningen av utdanning har økt. (Markussen og Røed, Economics of Education Review, 2023) • Utbygging og oppgradering av lokale høyskoler på 1970 –og 1980-tallet hadde liten eller ingen innvirkning på utdanningsmobilitet mellom generasjoner lokalt. (Rogne, SocArxiv, 2023) • Foreldres utdanning er en mye sterkere prediktor for barnas egne sosiale og økonomiske utfall enn foreldrenes sosiale klasse- og statusposisjoner. Foreldreutdanning overgår også foreldrenes inntekter, bortsett fra når også barnas utfall er inntekt. Foreldrenes pre-markedsegenskaper ser derfor ut til å være viktigere enn deres arbeidsmarkedsprestasjoner for barnas resultater. (Mastekaasa og Birkelund, European Societies, 2023) • Svekket intergenerasjonell mobilitet i Norge kan i noen grad tilskrives økt signaliseringsverdi av utdanning, ledsaget av tiltagende overutdanning blant barn fra høyere sosiale lag. (Markussen et al., Economics of Education Review, 2024) • Avkastningen av utdanning har økt de siste tiårene i Norge, men kun fordi utdanning har fått økende betydning for om man overhodet kommer i jobb. Gitt at man er i arbeid har avkastningen av utdanning ikke økt. (Markussen et al., Economics of Education Review, 2024) • En studie basert på norske og italienske data viser at elever kan ha fordel av å ha medelever som presterer dårlig på skolen. Elever gjør det dårligere hvis de har medelever med særlig høyt prestasjonsnivå. (Bergen et al., under arbeid) • Målt ved partneres familiebakgrunn (foreldres inntektsrang) har de sosiale mønstrene i hvem som får barn med hvem vært stabile i Norge over de siste 50 årene. Men den gjennomsnittlige sosiale bakgrunnen til dem som selv får barn har økt over tid. Alt i alt har endrede matchingsmønstre bidratt til en liten bedring i barns skoleresultater og til noe redusert ulikhet i barnegenerasjonen. (Bratsberg et al., Economic Journal, 2022) • Norske menns fertilitetsmønstre varierer systematisk med hva slags skår de fikk som attenåringer på forsvarets generelle evnetest. De med lavt skår får barn tidligere i livet, mens de med høyere skår får barn senere og ender opp med flere barn i snitt. Disse forskjellene har holdt seg stabilt eller blitt forsterket, til tross for at sammenligninger av ulike fødselskull med menn viser at alle gruppene har opplevd fallende og forsinket fertilitet. (Bratsberg and Røgeberg, Biology letters, 2023) • Et stort politisk prosjekt i Norge har vært å gjøre utdanning mindre avhengig av foreldrebakgrunn. En hypotese har vært at dette ville forsterke sammenhengen mellom menns evneskår og deres utdanningsnivå. En analyse av 40 fødselskull (1950-1991) basert på norske data viser at sammenhengen tvert i mot har blitt svakere over tid, og at evnetesten predikerer både utdanning og inntekt mindre godt i nyere fødselskull. (van Hootegem et al, Scientific Reports, 2023) • En studie basert på norske registerdata dokumenterer at barn av innvandrere fra ikke-europeiske land har større sannsynlighet for å ta høyere utdanning og melde seg på prestisjefylte studieretninger sammenlignet med barn av norskfødte, til tross for dårligere skolekarakterer og lav sosioøkonomisk status. (Borgen og Hermansen, Dempgraphy, 2023) • Verken senket skolestartalder (Reform 97) eller forsterket læring i første klasse (Kunnskapsløftet) har bidratt til å redusere de sosioøkonomiske forskjellene i skoleresultater, målt ved grunnskolepoeng. (Zhao et al., under arbeid)

The primary objectives of this project are to enhance our knowledge about the determinants of intergenerational mobility, to characterize recent changes in mobility and the causes behind them, and to assess the influence of institutions and policies in the shaping of equality of opportunities. Equality of opportunities is a widely accepted aim of economic and social policies. It implies that offspring born into poor families have the same chances in life as those born into richer families, and thus that there is high degree of intergenerational mobility. Recent empirical evidence has indicated that intergenerational mobility has come under pressure in Norway, and that people born into the poorest families have fallen behind in terms of employment, earnings, and a range other of quality-of-life indicators. This project examines the sources behind this development, and provides a systematic empirical assessment of the determinants of mobility, both in terms of external influences, such as technological developments, trade and, migration, and in terms of institutional factors, such as the organization of childcare and education, the degree of wage compression, integration policies, and the overall income and wealth inequality. The project is empirical, and will primarily be based on administrative register data from Norway, covering labor market and educational outcomes for three generations. It has a strong comparative component in that it will compare mobility trends in Norway and Sweden, with the aim of identifying the institutional origins of observed differences. In particular, we are interested in examining whether the Swedish policy of subsidizing the demand for low-skill workers have succeeded in preventing the apparent falling-behind of the lower classes observed in Norway. The project is inter-disciplinary. It has a strong methodological component, and will seek to assess the various “class concepts” encountered within economics and sociology.