Pathways into Marginalization. A 28-Year Longitudinal Study from Adolescence to Middle Adulthood

En av våre største samfunnsutfordringer i dag er å redusere marginalisering, eller «utenforskap». I Norge finnes det mange måter å falle utenfor på. Psykiske helseplager, utfordringer på skole og i arbeidslivet og en følelse av å være sosialt isolert er alle eksempler på slik utenforskap. Mennesker som opplever problemer på ett område i livet har ofte utfordringer på flere felt samtidig. Vi vet også at barn som vokser opp i familier som er i fare for å stå utenfor selv har større risiko for å oppleve utenforskap i voksen alder. I dette forskningsprosjekt undersøker vi årsakene til - og konsekvensene av - utenforskap. Vi undersøker hvordan mennesker havner utenfor og hvorfor de havner utenfor på mer enn ett område om gangen. Vi ser også på årsakene til at utenforskap «går i arv». Til slutt undersøker vi om opplevelser av å være utenfor påvirker politiske holdninger og menneskers tillit til institusjoner i Norge. Vi analyserer data fra den longitudinelle Ung i Norge-undersøkelsen som følger flere tusen deltagere over 29 år, fra ungdomsalder inn i voksen alder, ved hjelp av spørreskjemaer, data fra registre og genetiske data. Prosjektet blir gjennomført ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og er knyttet til forskningssenteret PROMENTA. De første publikasjonene i prosjektet fokuserer på hvordan en rekke psykososial faktorer i ungdomsårene og ung voksenalder er knyttet til utenforskap. Faktorer vi har undersøkt er ensomhet, psykiske lidelser, atferdsvansker, røyking og seksuell atferd. Ved å bruke longitudinelle data viser vi at ensomhet i ungdomsalder og ung voksenalder henger sammen med lavere inntekt og mer utenforskap i arbeidsmarkedet senere i livet. I en annen publikasjon finner vi at ungdom med psykiske lidelser har mer utfordringer til å se situasjoner fra andres perspektiv, noe som kan føre til senere sosiale problemer. Når vi undersøker atferdsproblemer viser vi at selv moderate nivåer av problematferd i ungdomsårene har sammenheng med negative utfall senere i voksenlivet, som lav inntekt og mindre utdanning. Vi fant også at røyking i ungdomsårene og ung voksenalder er relatert til senere psykisk helseproblemer, selv når vi tok hensyn til en rekke andre forklaringsvariabler. Vi viser videre at flere sosiodemografiske faktorer er relatert til ungdoms seksualatferd. Slike sosiale forskjeller i seksualatferd kan påvirke senere sosial atferd. Resultatene fra prosjektet så langt tyder på at psykososiale faktorer i ungdomsårene og ung voksenalder i et komplekst samspill påvirker utvikling av utenforskap senere i livet. For å gi informasjon om hvordan unge menneskers livssituasjon forandret seg under covid-19-pandemien, har vi undersøkt hvordan stengte skoler og sosial distansering under pandemien kan ha påvirket at ungdom føler seg utenfor og hvordan opplevelser under pandemien har påvirket ungdoms holdninger til myndighetene. Vi har publisert våre resultater i internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Videre har vi skrevet en rapport som er rettet mot den norske offentligheten om ungdoms livssituasjon under covid-19-pandemien. Vi har skrevet aviskronikker hvor vi presenterer funn fra vår forskning til allmennheten og vi har presentert vår forskning gjennom intervjuer i aviser og på TV.

A relative small segment of the population accounts for a large share of adult social ills and lifetime problems. Adults in this segment typically show problems not just in one specific domain, but in multiple arenas. However, the standard approach is to focus on one social problems at a time, while complex pathways to marginalization in multiple arenas are largely unexplored. The project addresses this issue by providing novel knowledge about pathways into social problems in multiple domains, such as education and work; family, fertility, and social networks; and well-being and mental health. The project will examine (a) how complex marginalization processes in several domains unfold over a formative period in life, from adolescence into middle adulthood; (b) how such processes explain reproduction of marginalization from one generation to the next; and (c) how marginalization in multiple domains influence socio-political attitudes and values. The project utilizes data from a large-scale longitudinal study, spanning from adolescence over 28 years and which combines survey, register, and molecular genetic data (N=2600). We use newly developed causal modeling techniques, combining approaches from psychometrics, econometrics, and genetics to examine complex dynamic mechanisms through which risk factors are influencing social problems and marginalization. By involving highly skilled national and international researchers in the fields of psychology, sociology, demography, econometrics, and genetics, this project will be of truly interdisciplinary nature. A user perspective is established by collaborating with the Norwegian part of the WHO Healthy Cities Network and a reference group. By using a unique combination of different high quality data sources, this project will provide novel knowledge about people who are disadvantaged in not just one, but several arenas in life. We will as such provide important knowledge about people who are at greatest need for support.