The Strategy of Recorded Voting in the European Parliament (StREP)

I de fleste parlamenter er det ikke standard prosedyre å registreres hvordan hver enkel representant stemmer med hver enkelt votering. I stedet avgjøres hver enkel sak med at de som er for gir signal om det enten ved handsopprekning, ved å reise seg opp, eller ved å rope ja når en blir bedt om det. Det er da opp til ordstyreren å avgjøre hvilken side som har mest støtte. Men ofte kan en gruppering av tilstrekkelig mange representanter be om at det registreres hvordan hvert enkelt medlem stemte i en sak. I parlamenter som opererer på denne måten ser vi stor variasjon i både andel voteringer med navneregistrering og faktisk antall voteringer med slik registrering. Hvorfor? I StREP, søker vi å forstå det strategiske spillet bak disse forespørslene om registering av representantstemmer. Vi søker å forstå dette som et generelt fenomen, men empirisk tar vi utgangspunkt i Europaparlamentet (EP). Begrunnelsen for å begynne med EP er todelt. For det første er EP et viktig parlament som er med på å vedta lover for over 500 millioner mennesker, og det som vedtas av EU setter en standard også for land som ikke er EU medlemmer, for eksempel Norge og Sveits. Videre er det en betydelig andel stemmer som ikke registreres. Det som finnes av forskning peker på ulike strategier for å forklare dette, men de har i liten grad blitt utsatt for systematisk testing. Her kommer StREP inn. I prosjektets første fase har vi utviklet vi teoretisk funderte statistiske estimatorer for denne type problem. Vi er i siste fase av å utvikle en R-pakke med et felles brukergrensesnitt for slike modeller, og er i ferd med å avslutte tester av under hvilke betingelser våre estimatorer er bedre en eksisterende modeller. Vi henter inn data som muliggjør systematisk teoretisk funderte analyser. Vi har fått godkjennelse for å hente inn disse dataene fra NSD. Resultatene fra disse analysene vil danne grunnlaget for prosjektet andre del. Her vil vi videreutvikle modeller for voteringsatferd, koalisjonsmønstre og voteringsutfall ved å inkorporere disse strategiske aspektene. I prosjektet tredje fase vil vi se på anvendelser av disse modellene og metodene utenfor Europaparlamentet.

What are the effects of roll call requests on voting behaviour, coalition formation and voting outcomes in the European Parliament (EP)? The standard approach for addressing such strategic questions empirically in the context of EU legislative politics is to derive comparative statics given an appropriate solution concept such as Nash equilibrium and subject these implications to empirical tests . In contrast, we rely upon Quantal Response Equilibrium (QRE), a solution concept that allows for the possibility that actors may make mistakes. We apply this logic to roll-call vote requests in the EP to investigate why political groups make roll call requests, and how, and to what extent they take into account their expectations of what other political groups will do when deciding whether or not to request a roll call on a particular vote. Having established why political groups make roll call requests, the project turns the investigation to the effect of roll call requests on voting behavior. We will extend the standard item-response model by adding more co-variates, possible in a hierarchical setting as votes are nested in proposals. Furthermore, as we have data on all votes, we will treat these as non-ignorable missing data and add a selection stage to the models in order to both account for missing votes on individual legislators as well as predict voting participation and behavior of all members in electronic votes where information about the vote split, but not how individual members votes, is available. This will in turn allow for assessing the range of the possible magnitude of the effect of roll call requests that is consistent with the data under varying theoretical assumptions, thereby answering the second secondary research question of what the effect of roll call request is on voting behavior.