Holding aid accountable: Relational humanitarianism in protracted crisis (AidAccount)

Ansvarlig bistandsoverføring: Relasjonell humanitær bistand i langvarige krisesituasjoner (AidAccount) I langvarige krisesituasjoner er lokalbefolkning og diaspora-grupper humanitære nøkkelaktører. De er som oftest de første som kommer til unnsetning i nødsituasjoner, og de opprettholder engasjementet gjennom den komplekse krisesituasjonen som ofte følger. Vi har lite kunnskap om hvordan etterrettelighet forstås og praktiseres av slike (lokale eller transnasjonale) borgere sammenlignet med profesjonelle humanitære aktører. De profesjonelle lener seg tungt på tekniske og finansielle systemer, mens ikke-profesjonelle humanitære ofte er avhengige av tillitsbaserte sosiale nettverk og sosiale medier. Hvordan defineres og praktiseres etterrettelighet lokalt og i møtet mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle humanitære aktører i langvarige krisesituasjoner? Prosjektet gjennomføres av Institutt for Fredsforskning (PRIO), NTNU, Centre for Lebanese Studies, Makerere University (Uganda), Centre for Migration Research & Development (Sri Lanka) og Rako Research & Communication Centre (Somaliland). Emmanuel Viga jobber som PhD-stipendiat ved NTNU med Uganda-caset, og Ahmed Musa jobber ved PRIO som post-doc seniorforsker for å se på Somaliland-caset. Master-studenten Maja Simonsen Nilsen (NTNU) skrev avhandling ‘Building Self-Reliance through Social Networks: An analysis of South Sudanese refugee women's self-reliance strategies in rural and urban Uganda’. Datainnsamlingen er fullført. Prosjektet benytter case study-metode, og i hvert case kvalitativ metoder, inkludert deltakende kartlegging, dokument-analyse, semi-strukturerte intervjuer og diskusjoner i fokusgrupper. Dette brukes til å undersøke de normative, institusjonelle og erfaringsbaserte sidene ved oppfatninger om og praktisering av etterrettelighet. PhD-forskeren har gjennomført feltarbeid i Kampala og i flyktningeleiren Bidi Bidi (Uganda), bestått av 73 intervjuer og 8 fokusgruppe-diskusjoner, med støtte fra sine veiledere (i felt og digitalt). Prosjektet i Sri Lanka dekker Puttalam, Mannar og Jaffna, og datainnsamlingen disse tre stedene har bestått av 38 semi-strukturerte intervjuer og 10 fokusgruppe-diskusjoner. I Somaliland ble det samlet inn data fra Odweyne, Burcao og Hargeisa, og er det gjennomført 45 intervjuer og 2 fokusgruppe-diskusjoner. Alle forskergruppene forbereder papers som ble presentert i en prosjekt workshop i Colombo i januar 2023 og en akademisk workshop i Kampala i juni 2023. Artiklene er på ulike stadier av publisering. Gjennom å utvikle kunnskapen om dette neglisjerte, men viktige, temaet, vil AidAccount bidra til det arbeidet profesjonelle humanitære aktører gjør for å forbedre lokal forankring, og dermed styrke effektiviteten i bistand. Prosjektet jobber med et såkalt “humanitær lab” for å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger og forbedret etterrettelighet både for donorer og mottakere av bistand. Det er et uttrykt mål å kultivere kontakten mellom forskere, bistandsarbeidere, policy makers, donorer og mottakere av bistand, slik at samhandling og gjensidig læring styrkes. Første lab-møte ble holdt i Oslo I 2021 i samarbeid med Norwegian Centre on Humanitarian Studies, og i 2023-2024 holdes det en rekke seminarer og workshops med norske frivillige organisasjoner og Norad. Interessenter fra ulike sektorer i de aktuelle landene er engasjert gjennom hele prosjektet, og case study-gruppene laget Photovoice, korte videoer og podcaster for å fasiliteter disse utvekslingene.

In situations of protracted humanitarian crisis, local residents and diaspora groups are key humanitarian actors. They are often the first to assist in emergencies, and they remain engaged throughout the complex crises that may follow. Little is known about how accountability is understood and practiced by (local and transnational) citizens in comparison to professional humanitarians. While the professional sector relies heavily on technical-financial systems, the civic humanitarians often depend on trust-based social networks and social media to provide accountability. How is accountability defined and practiced locally at the meeting point between civic and professional humanitarianism in protracted crises? AidAccount aims to map, document, and analyse the moral and social dimensions of accountability as understood and practiced by civic and professional humanitarian aid providers in protracted crises in Uganda, Somalia and Sri Lanka. The project uses the case-study method and in each case, complementary qualitative methods - including participatory mapping, document analysis, semi-structured interviews and focus group discussions - will be used to study the normative, institutional and experiential dimensions of accountability conceptualizations and practices. By developing knowledge about this neglected yet important subject, the project will support the efforts of professional humanitarian actors to improve localisation and thus increase the efficiency of aid delivery. The project furthermore aims to develop a 'humanitarian lab' to support knowledge-based policy decisions and improve accountability to both donors and aid recipients. The explicit intention is to cultivate relationships between researchers, humanitarians, policy makers, donors and aid recipients that will lead to sustained interactions and collaborative learning.