Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

The reset hypothesis - fact or fiction? Are the favorable effects of breastfeeding on cardiometabolic risk factors mediated via weight loss?

Alternativ tittel: Nullstillingshypotesen - fakta eller fiksjon? Er de positive effektene av amming på kardiometabolske risikofaktorer mediert via vekttap?

Tildelt: kr 8,7 mill.

Hjerte-karsykdommer er blant de vanligste årsakene til død blant kvinner i den vestlige verden. Kvinner som har født barn har høyere risiko for å utvikle disse sykdommene enn kvinner som ikke har født barn og risikoen øker med antallet fødte barn. Gravide har høye nivåer av kolesterol og insulin i blodet. Kohorte-studier har vist at amming kan være en beskyttende faktor mot hjerte-karsykdom og diabetes hos kvinner. Hypotesen at amming kan «nullstille» metabolismen fra de metabolske forandringene som graviditeten gir har fått navnet «nullstillingshypotesen» (Eng: reset hypothesis). En teori er at ammingens effekter på det «gode kolesterolet», HDL kolesterol og fasteinsulinet innebærer en redusert risiko for hjerte-karsykdom og type 2 diabetes. Disse effektene på risikofaktorer kan også oppnås med hjelp av vektnedgang og det er uklart om de observerte effektene årsakes av vektnedgang eller av amming. "Nullstillingshypotesen" har hittil ikke vært testet i en eksperimentell studie. Formålet med den kliniske studien er å finne ut om amming leder til vekttap og forbedrede risikofaktorer for hjerte-karsykdommer utover de forbedringene som vektnedgang gjennom kostintervensjon gir. I en studie med 2x2 faktoriell design randomiseres kvinner til a) ammingsfremmende intervensjon b) vektreduksjon ved kostintervensjon c) begge behandlingene d) ingen behandling. Blodprøver og andre målinger gjennomføres 2 uker (baseline), 6 og 15 måneder etter fødsel. Eventuelle interaksjoner mellom behandlingene vil bli studert. Mulige underliggende biologiske mekanismer samt helseøkonomiske aspekter vil undersøkes. Studien vil gi svar på hvordan vi i framtiden best kan redusere risikoen for hjerte-karsykdommer hos kvinner som har født barn.

Cardiovascular disease (CVD) is the main cause of death in women in rich societies. Reproduction may increase this risk; parous women have increased risk for CVD later in life. Pregnancy is a hyperlipidemic, insulin-resistant state. A possible role for lactation in resetting maternal metabolism, called "The reset hypothesis", has been proposed. Lactating women show greater improvements in metabolic risk factors than non-lactating women. It is unclear if these improvements are mediated by weight loss and the hypothesis has never been experimentally tested. We have initiated an experimental intervention study with a 2x2 factorial design in which pregnant women are randomized to a) breastfeeding promotion intervention (BPI: breastfeeding to recommended levels (4-6 mo exclusive and continued partial 1 y postpartum)); b) diet intervention to achieve a 6 kg weight loss in 12 wk, c) both interventions or d) no intervention. We will test if BPI produces significant weight loss and/or improvements in body composition, blood lipid profile, glucose metabolism and blood pressure postpartum. Possible interaction between treatments will be evaluated. Measurements will be performed at 2 wk (baseline), 6 and 15 mo postpartum. Underlying biological mechanisms of treatment effects will be evaluated using genome transcripts. A health economic analysis will be performed. If resetting exists, i.e. a metabolic effect of breastfeeding beyond that of weight reduction, BPI is an inexpensive and readily available method for reducing risk for metabolic disease in women. This study will also clarify if weight loss through diet intervention can compensate for the increased risk in women who are unable or unwilling to breastfeed.

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet