Tilbake til søkeresultatene

MARINFORSKHAV-Marine ressurser og miljø - havmiljø

Hypoxia effects on fish in west Norwegian fjords: harnessing the power of multidisciplinary studies

Alternativ tittel: Hypoksiaeffekt på fisk i vestnorske fjordar

Tildelt: kr 12,0 mill.

Verda har lenge hatt otte for oppvarming og tap av oksygen i havet. Oksygen er nøkkelelement i stoffskifteprosessar hos dyr. Men oksygentap kan også føre til endring i vertikalvandring og redusere volum av fisken sine habitat, endre fisken sin fysiologi, utfordre immunsystemet og gjere fisk meir mottakeleg for patogene organismar, endre samspel mellom artar, vekst, og påverke rekruttering, populasjonsdynamikk og økosystem på store djup. Dette prosjektet (HypOnFjordFish) brukar fjordar på Vestlandet som naturleg infrastruktur for å framskaffe ny kunnskap om effekt av oksygentap på mesopelagisk fisk og på botnfisk. Slik informasjon trengs for bærekraftig forvalting av marine ressursar og for å kunna bestemme kva kyst- og fjordområde som er best eigna for akvakulturnæringa, som i dag er ei av Noreg sine største industriar. Opne havområde så vel som kystvatnet, kontinentalområde, bassenger og fjordar har tapt oksygen siste 50 år. Dette inkluderer mange fjordar på vestlandet, slik som Masfjorden der oppvarminga av Nordatlanteren har ført til lengre tid mellom utkiftingar av bassengvatnet i fjorden. Det er mangel på kunnskap om korleis oksygentap påverkar marine økosystem. Slike studiar er vanskelege å gjennomføre i store opne havområde, men er enklare å gjere i meir avgrensa system. Fjordar på Vestlandet er unike for slike studiar. Eigne miljødata frå årlege feltkurs på BIO UiB (BIO325) viser at bassengvatnet i Masfjorden mista > 60% av oksygenet på mindre enn 8 år, og dette er ei endring som er kraftigare enn det som er publisert for marine økosystem i andre hav- og kystområde. Dette betyr også at fjordane på Vestlandet kan vere meir sårbar for klimaendringar enn ein tidlegare har trudd. Vi har hatt sju forskingstokt etter at prosjektet starta i 2020 (4 BIO325 feltkurs & 3 prosjekt-tokt) der vi har brukt akustikk til å undersøkja fordelingsmønster til mesopelagisk fisk, samla inn biologisk materiale, vatnprøvar og målt lys, temperatur, oksygen og saltinnhald i Masfjorden og tre andre fjordar. For Masfjorden inkluderer data tidsperioden før og under hypoksiske tilhøve då oksygennivået var svært lågt, men også etter den nylege utskiftinga av botnvatnet som skjedde sein vår/tidleg sommar i 2021. Alt materiale som trengs for alle arbeidspakkane på HypOnFjordFish er nå samla inn. Innsamla data for perioden 2011 – 2023 er organisert i masterfiler, og desse tillet analyse av endring i populasjonar og samfunn med tid og som respons på oksygen. Mesteparten av det biologiske materialet er også under prosessering og har blitt analysert eller er under analyse av to PhD-studentar, ein Postdoc og fleire masterstudentar (4 uteksaminerte), samt Bachelorstudentar som tek forskingsprosjektoppgåve (BIO299) hos oss. Respons på oksygentap kan vere marginalt i populasjonar som før har erfart lite oksygen. Vi veit ikkje ennå om populasjonane responderte til oksygentapet i Masfjorden, men i populasjonar som blir akutt eksponert til lite oksygen for fyrste gong ventar vi å sjå endringar. HypOnFjordFish- prosjektet tok initiativ til det første fleirfaglege Fjordmøtet og organiserte dette saman med CLIFORD-Bjerknes og FJO2RD prosjekta på Solstrand i april 2023. her var med 50 deltakarar frå Norge og Norden.

This project will use West Norwegian fjords as natural infrastructure to generate new knowledge on effects of hypoxia on mesopelagic and demersal fish communities. Such information is needed for sustainable management of marine resources, and for determining optimal coastal and fjord sites for fish farms, representing one of Norway’s largest, most successful industries. Deoxygenation linked to ocean warming is a large concern worldwide. Loss of oxygen is pronounced in the open ocean, occurring in coastal waters, enclosed seas and fjords. This includes Masfjord, often visited by our research group. This fjord turned hypoxic in 2016. Little is known on how hypoxia affects marine ecosystems. Study is difficult in open oceanic ecosystems, but is more readily conducted in enclosed systems. West Norwegian fjords are unique for this. Their gradients of hypoxia are tractable for study and provide natural parallels with open ocean gradients. Each fjord contains an ecosystem with many physical and biological processes similar and relevant to those of large oceanic ecosystems. Our objective is to study effects of oxygen loss on vertical migration behaviors, fish physiology, behavioral responses to changes, growth, and consequences for populations and communities. We will also explore if patterns of trace-element deposition in otoliths from a long-lived fish could reflect previous hypoxic events. We will compare across fjords that differ in basin water oxygen levels, will use data and samples collected from two fjords (Masfjord and Lustrafjord) during field courses for MSc students, and supplement these with new field campaigns to additional fjords (Lysefjord and Osterfjord). We will also attempt to establish lab populations for two mesopelagic species, but we are aware of that this could be a challenge. For Masfjord, however, we have unique data from before and after the fjord turned hypoxic, enabling study of deoxygenation effects on a well-documented ecosystem.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

MARINFORSKHAV-Marine ressurser og miljø - havmiljø