Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

Living with climate change: motivation and action for lifestyle change (CLIMLIFE)

Alternativ tittel: Å leve med klimaendringer: Motivasjon og handling for å endre livsstil ("KLIMALIV")

Tildelt: kr 7,2 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

301103

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2020 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Prosjektet CLIMLIFE 2020–2023 studerer hvordan nordmenn forholder seg til klimautfordringene i deres normale, daglige valg av levemåte. Det er bred enighet om alvoret i klimaspørsmålet, men samtidig må vi leve våre daglige liv og passe på våre behov og interesser og vårt fellesskap. Hvor villige er vi til å endre vår levemåte? Hvordan knytter folk, og særlig de unge, disse utfordringene til sine dagligliv? Og hvordan forholder politikere og media seg til spørsmål om livsstil? Vi antyder at folk i hovedsak bruker fire strategier for å tilpasse - eller ikke tilpasse - hverdagslivet til klimautfordringene: 1) Aktivisme: Folk engasjerer seg aktivt for å påvirke politikk som kan dempe klimaendringene 2) Endringsvilje: Folk reagerer i overensstemmelse med insentiver som blir gitt for en klimavennlig levemåte 3) Resignasjon: Folk anerkjenner problemet men gir opp å engasjere seg fordi klimaspørsmålet er for stort og vanskelig 4) Avvisning: Folk velger aktivt å ikke tenke på klimaet i sine valg CLIMLIFE-prosjektet studerer disse spørsmålene gjennom et tverrfaglig samarbeid med forskere fra språkvitenskap, medievitenskap, statsvitenskap og klimavitenskap. Forskningsmaterialet utgjøres i stor grad av meningsmålinger i Norsk Medborgerpanel/DIGSSCORE, Universitetet i bergen, med åpne spørsmål der medborgere, politikere og journalister kan svare fritt med egne ord. Vi bruker flere språkvitenskapelige tilnærminger som narrativ teori og språklig polyfoni (flerstemmighet) i en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Det er gjennomført en skoleundersøkelse med 381 elever vgs om disse unges syn på levemåte i et klimaperspektiv, om påvirkning av klimapolitikk og om fremtidsperspektiver. En ny sammenlignbar og representativ undersøkelse er gjennomført blant 500 eldre mennesker (65+). Vi finner mye enighet mellom unge og eldre, men også en del uenigheter, som blant annet kan vitne om et generasjonsgap. Data fra undersøkelser blant politikere og journalister er også samlet inn. Hovedresultatene fra CLIMLIFE vil bidra med viktig og ny kunnskap om hvilken rolle klimaendringer spiller i våre hverdagsliv. Prosjektet avdekker både hindringer og muligheter, konflikt og enighet. Dette vil være nyttig kunnskap for alle interesserte generelt og for kommunikasjonsarbeidere, ungdomsarbeidere/skole, journalister og politikere spesielt. I vår sluttrapport antyder vi hvordan resultatene fra CLIMLIFE-prosjektet kan utvikles videre: • For forskere: Det vil være relevant å bygge videre på CLIMLIFEs meningsundersøkelser gjennom Norsk Medborgerpanel og følge opp med longitudinelle studier. Slike studier kan bidra med ny forståelse av eksisterende og fremvoksende trender blant medborgeres meninger og holdninger til levemåte i et klimaperspektiv. Vi mener også at det vil være nyttig å gjennomføre flere studier av samspillet (i) mellom maskinelle og manuelle analyser og (ii) mellom åpne og lukkede spørsmål i meningsundersøkelser. • For kommunikasjonsarbeidere: CLIMLIFEs funn når det gjelder viktigheten av individuell handling kan utnyttes for å understreke hvordan alle og enhver av oss kan være en del av løsningen. Våre data har også pekt på nødvendigheten av å balansere mellom alarmerende (negativ) og inviterende (positiv) språkbruk. • For politikere: CLIMLIFE anbefaler å gjøre større bruk av folks bevissthet og viten om både utfordringer og løsninger, og at man uttrykker seg klart med hensyn til tidsaspektet og i hvilken grad det haster å gjøre noe. Uten å ignorere at det er ulike syn i befolkningen, pekes det på at politikere bør bli modigere med hensyn til å gjennomføre vedtak som bidrar til å oppnå målene i Parisavtalen. • For journalister: CLIMLIFE anbefaler å utnytte det faktum at spørsmål knyttet til levemåte åpner opp for en rekke journalistisk relevante saker. Slike saker gir muligheter til å skape viktige debatter om klimaspørsmål, inkludert den viktige rollen politikere spiller i å fremme løsninger. • For alle: Vi mener det er viktig å være oppmerksom på de unges aktivisme og deltakelse i samfunnsdebatten, og å sikre at de blir inkludert i diskusjoner og bestemmelser som angår framtiden. For å støtte de unges engasjement og for å motarbeide tretthet og frustrasjon er det avgjørende å anerkjenne deres syn som viktige og verdifulle bidrag i samfunnsdebatten. Enn videre mener vi at å oppmuntre til kollektiv handling ved siden av individuell handling er viktig for å styrke de unges tro på at de kan utgjøre en forskjell. Generelt ser vi det som viktig at uenighet når det gjelder løsninger blir akseptert; vi kjenner ikke alle implikasjonene ved nye klimavedtak. Ved siden av vekten som er lagt på individuell handling ovenfor, må ikke det kollektive ansvaret bli tilsidesatt. Individuell sammen med kollektiv handling vil gi oss den sterkeste effekten på løsninger som vi møter klimaendringene med.

CLIMLIFE-prosjektet har viktige virkninger på prosjektdeltakernes kompetanse, ved det gjennomførte tverrfaglige prosjektsamarbeidet. Basisen har vært lingvistiske og diskursive innfallsvinkler, men ble betydelig videreutviklet gjennom forskerne fra medievitenskap, retorikk, statsvitenskap og klimavitenskap. Tverrfagligheten bidro også til å lære om og verdsette innfallsvinkler og innspill som man ikke kunne ha funnet frem til gjennom kun ett av fagfeltene. Fra et teoretisk synspunkt har prosjektet bidratt til kontekstualiserte beskrivelser av narrativitet og språklig polyfoni eller flerstemmighet i nye og større datasett enn det som er gjort tidligere. Denne metodologien er overførbar og kan anvendes på analyser av diskurs innen andre komplekse samfunnsspørsmål enn klimaspørsmål. Gjennom undersøkelser av ulike målgruppers meninger og holdninger, er det fremskaffet et stort sett av resultater som kan anvendes av kommunikasjonsarbeidere, skoler, politikere og journalister. Undersøkelsen om skoleelevers meninger om levemåte i et klimaperspektiv og om holdninger til egen rolle i klimaspørsmålet kan potensielt føre til endret adferd for disse ettersom vi gjennomførte flere samtaler om prosjektet de ble en del av, og om viktigheten av individets handlinger og ikke minst de unges aktive engasjement. Det ble pekt på viktigheten av å forstå at vi betyr mer enn vi tror (om oss selv). Effekter som innebærer mer langsiktige endringer, generelt på samfunnsnivå og spesielt innenfor ulike aktørgrupper, kan være det nye og relevante fokuset på språkbruk i klimadebatten. Medlemmene i prosjektet har formidlet om den innflytelse språkbruk kan ha på klimahandling, særlig har vi sett nødvendigheten av å anbefale en balanse mellom alarmerende og negativ i forhold til oppmuntrende og positiv språkbruk.

CLIMLIFE-SUMMARY Living with climate change has become a crucial issue worldwide. Climate change concerns all aspects of our lives and affects how we think about our personal lifestyle choices and political behavior, how we perceive of the fate of our planet and the future of humanity. Recent research shows that, when asked about solutions to tackle climate change, Norwegian citizens generally say "we must all contribute". However, what does this mean more specifically? While there is broad agreement on the urgency of the situation, people must also go on living their daily lives, attending to the needs and interests of themselves, their family and community. How do people relate the political and existential challenges of climate change to their normal, day-to-day life choices? The CLIMLIFE cross-disciplinary project addresses this question and will generate new and vital knowledge about the role of climate in lifestyle issues, revealing barriers and opportunities, conflict and consensus.We suggest that people use mainly four strategies for integrating, or not, the challenges of climate change (CC) into their lives: 1) Activism: People engage actively to influence policies to mitigate CC. 2) Responsiveness: People respond in accordance with incentives designed for climate-friendly behaviour. 3) Resignation: People recognize the problem but give up engaging with the complex challenges of CC. 4) Rejection: People actively choose not to consider CC in their choices. Our new and challenging methodological cross-disciplinary approach consists of a combination of Facebook data and open-ended survey questions, that targeted respondents (citizens, politicians, journalists) can answer in their own words. The project puts a particular focus on the views of young people. We use tools for language analysis generated through linguistic polyphony (multivoicedness), topic analysis, framing and narrative theory, combining quantitative (semi-) automated and qualitative methods.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima