Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Norwegian across the Americas: New perspectives on heritage languages

Alternativ tittel: Norsk i Nord- og Latin-Amerika: Nye perspektiver på arvespråk

Tildelt: kr 8,5 mill.

Arvespråk er språk som tilegnes og brukes i hjemmet, men som ikke er det dominante språket i det større, nasjonale språksamfunnet (Rothman 2009). Arvespråkstalere er ofte etterkommere av migranter, og de representerer en ekstremt interessant form for tospråklighet: Arvespråket er førstespråket deres med tanke på tilegnelsesrekkefølge, men det er ikke deres dominante språk når de blir voksne. De siste årene har norsk som arvespråk i Nord-Amerika, som snakkes av etterkommerne av norske emigranter på 1800- og 1900-tallet, fått betydelig oppmerksomhet. Forskningen har gjort store framskritt, men noen viktige områder er ikke undersøkt. Dette prosjektet tar tak i to av dem. For det første vil prosjektet, som det første i sitt slag, dokumentere og analysere en ny varietet av norsk som arvespråk, nemlig norsk i Latin-Amerika. Dette har stor egenverdi, siden det er en side av norsk språk og historie som er lite kjent; det vil dessuten bane vei for komparativ forskning på norsk som arvespråk i ulike kontaktsituasjoner, siden det dominante språket i Latin-Amerika er spansk og ikke engelsk. Komparative studier av dette slaget kan belyse effektene av språkkontakt og hjelpe oss å forstå om en språklig innovasjon er forårsaket av direkte innflytelse fra et annet språk, eller mer generelle endringsprosesser. Per desember 2023 har prosjektet gjennomført to feltarbeider i Argentina, hvert på 3–4 uker, og i tillegg hatt digitale møter med norsktalende i Argentina, Ecuador og Chile. Opptak fra reisene og møtene behandles og transkriberes, og vi er i gang med å analysere materialet. For det andre vil prosjektet gå i dybden i hvordan norsk i Nord-Amerika har utviklet seg over tid ved å ta i bruk en unik ressurs, nemlig opptak av tidligere generasjoner av arvespråkstalere. Flere av disse opptakene, som ble gjort av Einar Haugen på 1930- og 1940-tallet, skal transkriberes og tagges morfologisk. Ved å søke direkte i disse dataene kan vi forstå om innovasjoner i dagens Nord-Amerika-norsk i) allerede var til stede i forrige generasjon, ii) representerer en systematisk endring mellom generasjoner, eller iii) er et resultat av språkforvitring, dvs. tap av språklige ferdigheter gjennom livsløpet. Prosjektet har transkribert og tagget over 40 eldre opptak. Dette betyr at vi nå har umiddelbar tilgang til søkbare talespråksdata fra over 80 norsktalende i Nord-Amerika fra 1930/-40-tallet, i tillegg til nyere opptak med over 150 talere som allerede har vært tilgjengelige i flere år. Prosjektgruppa har allerede publisert noe forskning basert på disse dataene, og flere artikler er på vei.

Theoretical linguistics has seen a shift away from idealised, monolingual speakers to capture the multilingual reality of many people across the world. A productive line of research is studying heritage languages, i.e. languages that are acquired and used in the home, but that are not the dominant language of the larger society. Research on heritage languages has the potential to shed new light on fundamental questions of linguistics, such as how stable a grammar is in the mind of the speaker; heritage languages are also windows into real-time processes of language change. One heritage language that has received considerable attention in recent years is North American Norwegian (NorAmNo), spoken by descendants of the 19th and 20th century emigrants to North America. This research has made significant progress; however, some important gaps and challenges remain. First, the research on heritage Norwegian has only concentrated on societies where English is the dominant language. It is not always clear whether an innovation is caused by crosslinguistic influence (CLI) from English specifically, or by more general processes of change. To reach a better understanding of the conditions for CLI, comparative studies including different contact languages are required. This project will, as the first of its kind, meet this this challenge by studying heritage Norwegian in a non-English context, namely Latin America. A second challenge, applying both to studies of NorAmNo and more generally, is the question of how to establish the baseline to which the heritage language is compared. Often, heritage languages are compared to the homeland variety, but this is not always sufficient to understand processes of change. This project will make use of a unique resource whose potential has not been fully utilised until now, namely recordings of previous generations of NorAmNo speakers collected in the 1930s–40s. This will facilitate in-depth, diachronic analysis on a whole new scale.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder