Tilbake til søkeresultatene

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser

National Values and Political Reforms in Post-Maidan Ukraine

Alternativ tittel: Nasjonale verdier og politiske reformer i post-Maidan Ukraina

Tildelt: kr 10,2 mill.

Prosjektet VALREF vil belyse grunnleggende endringer i vilkårene for stats- og nasjonsbygging i Ukraina etter 2013/2014. De forventninger som var knyttet til en liberal orden basert på felles-europeiske verdier og stats- og nasjonsbygging, en robust reorientering mot markedsøkonomi, og en sikkerhetspolitikk basert på forutsigbarhet og samarbeid ble utfordret på grunnleggende vis etter annekteringen av Krim-halvøya. Samtidig har et nytt sett av politiske preferanser blitt dannet, og nye kriterier for stats- og nasjonsbygging har oppstått. VALREF vil rette fokus mot implementeringen av politiske reformer i Ukraina etter Euromaidan-hendelsen i 2013, og undersøke hvorvidt politiske reformer finner gjenklang i endringer i opinionen. Vi stiller følgende spørsmål: * Hva betyr Euromaidan-hendelsen og konflikten med Russland for Ukrainas stats- og nasjonsbygging? * Hva kan den ukrainske casen bringe av nye innsikter i det teoretiske opplandet for stats- og nasjonsbygging? For å besvare disse forskningsspørsmålene vil vi bruke en modell som supplerer analysen av politiske reformer med grundig, empirisk analyse av endringer i populasjonens persepsjoner. Modellen for disse undersøkelsene vil bli utarbeidet på prosjektets workshop første uken i oktober 2021. Sentralt i modellen er er opinionsundersøkelse, som skal gjennomføres i 2022 og i 2024.

The VALREF proposal departs from the hypothesis that national consolidation is a policy conducted by elites, and one fraught with challenges. We also hold that there are few things that are more crucial in the life of a state and a nation than popular upheavals followed by armed conflict. Events of this kind are formative in the sense that they transform political preferences, rock the established political order, and create tensions among the populace. The political equilibrium prior to Euromaidan 2013 - which was based on what Lucan Way terms "pluralism by default" - a stalemate where no single faction of the elite could impose its order on another, where regional differences underpinned and sustained the stalemate, and where civil society could oppose a shift in an authoritarian direction - is no longer valid. To analyse political change the VALREF proposal builds on a model derived from North, Wallis and Weingast, who classify states as Limited Access Orders (LAO) and Open Access Orders (OAO). As their model offers few theoretical assumptions for explaining issues of nationhood and national identity, we pair it with theoretical approaches and expectations derived from the literature on nationhood, nationalism, and national consolidation. This also involves a caveat: a major motivation for the use of the LAO and OAO model lies in the fact that earlier models applied in explaining conditions for national consolidation in Ukraine are now partially defunct. We engage with this literature, but we cannot assume that the models used in explaining national consolidation prior to Euromaidan will have explanatory value after Euromaidan. Moreover, we cannot assume that Ukraine now has combined features of limited access to political decision-making with opening access to political decision-making. This has to be tested empirically, through rigorous survey-based research.

Aktivitet:

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser