Critical Literacy in a Digital and Global Textual World

I prosjektet CritLit (Kritisk literacy i en digital og global tekstverden) har norsklærere og forskere samarbeidet om å utvikle metoder som kan ruste ungdomsskoleelever til å bli kritiske lesere, skrivere og tekstskapere. I den norske læreplan LK20 står kritisk tenking sentralt, og «kritisk tilnærming til tekst» er et kjerneelement i norskfaget. Det overordnede målet med CritLit-prosjektet har vært å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvilke læringsverktøy og didaktiske metoder som kan bidra til å styrke ungdomsskoleelevers kritiske tekstkompetanse. Prosjektet har hatt tre delmål: 1) å kartlegge hvordan det ble undervist i kritisk tilnærming til tekst i norskfaget på ungdomstrinnet ved innføringen av læreplanen LK20, 2) å utvikle og prøve ut nye og innovative læringsverktøy og didaktiske modeller for kritisk literacy-undervisning og 3) å frembringe forskningsbasert kunnskap om kritisk literacy-didaktikk som er orientert mot et digitalt tekstsamfunn, og implementere denne kunnskapen i ungdomsskolen og lærerutdanningene. Organisering av prosjektet Prosjektet ble organisert i tre steg, ett for hvert delmål. Det første steget var kartleggingsfasen av prosjektet (fullført våren 2021). Norsklærere for 12 klasser ved seks ungdomsskoler ble intervjuet om hvordan de vurderer og praktiserer arbeid med kritisk tilnærming til tekst i klasserommet. Videre besvarte 228 ungdomsskoleelever et elektronisk spørreskjema om hvordan de vurderer ulike digitale sakprosatekster. I tillegg ble eksisterende undervisningsplaner ol. samlet inn. Det andre steget var utviklings- og utprøvingsfasen (vår 2021 til vår 2022). Det ble gjennomført en serie med fire workshops, hvor forskere og lærere samarbeidet om å utvikle nye arbeidsmåter og læringsverktøy for kritisk tilnærming til tekst i norskfaget. I etterkant av hver workshop prøvde lærerne ut forskningsbaserte undervisningsopplegg i sine klasserom, med forskere som observatører. Det ble samlet inn en rekke data som elevtekster, observasjonsnotater, lærerlogger/ refleksjonsintervju, spørreskjema mm. På det tredje og siste steget i prosjektet (2023-2024) er data fra utprøvingene analysert, samtidig som at arbeidet med å implementere forskningsbasert kunnskap, nyutviklede læringsverktøy og didaktiske metoder for kritisk literacy-undervisning i skole og lærerutdanning er igangsatt. Resultater CritLit-prosjektet har frembrakt ny forskningsbasert kunnskap om hvordan norsklærere på ungdomstrinnet kan organisere arbeidet for å styrke undervisningen i kritisk tilnærming til tekst. Gjennom et tett og strukturert samarbeid mellom lærere og forskere, som forgikk ved seks ulike skoler over en periode på nærmere to år, er en rekke nye og innovative læringsressurser blitt utviklet, testet og evaluert. Et sentralt funn i CritLit-prosjektets første steg, var at elever og lærere på ungdomstrinnet hadde en nokså felles og begrenset oppfatning av hva det vil si å lese kritisk. Både elever og lærere forbandt kritisk lesing først og fremst med kildekritikk, og koblet i liten grad det å være kritisk til tekstanalyse. Utviklingen og utprøvingene av nye læringsressurser som foregikk på det andre steget i prosjektet avdekket et tydelig behov for å strukturert undervisning i kritisk tilnærming til tekst. Den såkalte CritLit-modellen ble utviklet med utgangspunkt i gjennomgående erfaringer fra fire utprøvingsrunder i 12 klasserom, samt elementer fra internasjonalt etablerte modeller for kritisk literacy-undervisning. Denne modellen er et didaktisk stillas som foreslår hvordan lærere på en stegvis måte kan organisere undervisning i kritisk tekstarbeid i norskfaget på ungdomsskolen. Funn fra CritLit-prosjektet viser at lærerne som prøvde ut modellen oppfattet den som en type stillas for kritisk tekstarbeid som de hadde savnet, og de mente at modellen kan bidra til å kvalitetssikre undervisningen. Forskningsresultatene viste også at norsklærere kjenner seg usikre i møte med digitale tekster og trenger kvalifiserte hjelp, både til å utvide tekstmangfoldet i klasserommet, og til å finne metoder som kan skissere komplekse digitale og multimodale tekster kan leses, analyseres og redesignes på en kritisk måte. Delstudier i prosjektet viser blant annet hvordan arbeid med strategiske spørsmål, multiple tekster og metaspråklige begreper for visuell analyse kan bidra til å styrke elevenes kritiske bevissthet. Implementering av resultater Med utgangspunkt i serien av forskningsbaserte og eksperimentelle klasseromsutprøvinger som ble gjennomført i CritLit-prosjektet, er det utviklet en digital læringsressurs som er åpent tilgjengelig for lærere, lærerstudenter og andre (se www.tekstkritisk.no). Resultatene fra CritLit-prosjektet er publiseres i ulike vitenskapelige tidsskrift og en Open Access-bok (Universitetsforlaget). Kunnskap fra prosjektet formidles både på vitenskapelige konferanser, etterutdanningskurs for lærere og i kurs for studenter i lærerutdanningene.

CritLit has contributed with expanded knowledge of how teachers and students in lower secondary school can work with critical approaches to digital multimodal texts. CriLit has produced research-based pedagogical principles, tools, and models for critical literacy pedagogy in digital environments. This knowledge concretizes the ambitions in the Norwegian national curriculum. Based on experiences and scientific results from the project, a model for scaffolding critical literacy teaching practices has been developed. This model is designed for support teachers in lower secondary school. CritLit has created new and innovative digital learning resource https://tekstkritisk.no which is openly accessible for Norwegian in-service teachers, pre-service teachers, and academics in Teacher Education. This digital resource is designed to make the research-based pedagogical models and learning tools for critical literacy in digital environments comprehensive and applicable for all teachers in lover secondary school and in teacher education. Involvement of two Norwegian universities (USN and UiA) has contributed to improve critical literacy pedagogy as a new research field in Norway and Scandinavia. CritLit has increased the interest for critical literacy pedagogy in Teacher Education. Pre-service teachers have been offered lectures with updated and research-based knowledge in critical literacy pedagogy. Some master students in Teacher Education have got in-depth knowledge, by basing their master thesis on knowledge, findings, learning tools and pedagogical models that have been developed during the CritLit project. The collaborating schools in two different Norwegian regions have profited on the participation in the project and the relation has resulted in development and exchange of practice-based and research-based knowledge of critical literacy pedagogy. The involved teachers have gained increased knowledge in critical literacy pedagogy that can contribute to strengthen the general competence within the field. The in-service teachers that took part in the project have achieved new learning experiences as well as insight in research-based methods for practicing critical reading, analysis, and redesign of digital everyday texts with their students in lower secondary school.

Critical Literacy in a Digital and Global Textual World (CritLit) aims to advance new learning and pedagogical models for critical literacy in lower secondary schooling (year 8-9, age 13-15) to enable students to become critical readers and creative producers of digital texts. The project will 1) Identify whether and how current literacy teaching practices in the subject of Norwegian cover critical perspectives, 2) Develop innovative learning tools for critical digital literacy and 3) Generate and implement new knowledge on critical literacy in digital environments in lower secondary schooling and teacher education. The project comprises collaboration with six praxis schools. In addition, students at MA level in teacher education at University of South-Eastern Norway (USN) and University of Agder (UiA) will be included. The research group comprises three researchers from USN, two from UiA and one from Australian Catholic University (ACU). The project consist of three stages: Stage 1: Identification of current teaching practices through semi-structured interviews with in-practice teachers and pre-tests of year 8 students.. Stage 2: Development and testing new learning tools. In-service teachers and MA students get pre-training and collaborate to examine the critical literacy implementation. Stage 3) Evaluation and mapping out learning outcomes through semi-structured interviews with in-practice teachers and post-test of year 9 students. The results will produce principles for the implementation of critical literacy pedagogy in lower secondary schooling and in teacher education. Findings will produce needed research-based knowledge, since studies from Scandinavia are under-represented within the research field of critical literacy. The outcomes will benefit policy by the concretisation of the forthcoming Norwegian National Curriculum. Improved critical consciousness will contribute to better social integration, democratic participation and global citizenship.