Physical Activity and Eating in the Transition from Childhood to Emerging Adulthood

For lite fysisk aktvitet og uhensiktsmessige spisevaner øker risikoen for fedme og hjerte- og karlidelser. Dette er sykdommer som er ledende årsaker til tidlig død og redusert livskvalitet. I ungdomsårene, hvor individet skal ta økt ansvar for egen helse, går den fysiske akitviteten ned og spisevanene blir mer usunne. Disse endringene varer helt inn i voksenlivet. Tiltak som opprettholder fysisk aktvitet og gunstige spisevaner fra barneårene til ungdomsårene og tidlig voksenliv kan derfor bidra til en betydelig bedring i folkehelsa. Dette prosjektet har derfor som mål å identifsere faktorer og mekanismer som kan forklare hvorfor noen fortsetter å ha gunstige aktivitets,- og spisevaner inn i ungdomsårene og tidlig voksenliv, mens andre utvikler sykdomsfremmende levevaner. Hvis vi vet hva som fremmer og hva som hemmer utvikling av gunstige levevaner kan vi adressere disse faktorene for å fremme god helse i befolkningen. For å generere slik kunnskap vil vi bruke data fra studien Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) som har fulgt tusen barn og deres foreldre fra barna var 4 år gamle. Annethvert år har vi samlet inn informasjon om fysisk aktivitet og spisevaner, i tillegg til å kartegge en rekke mulige prediktorer for slik atferd. Vi har undersøkt forhold ved barnet (eks. kroppssammensetning, selvfølelse, skjermtid), foreldrene (eks. sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet, foreldrestil) og omgivelsene (eks. tilgang til grøntareal) ved hjelp av objektive mål, tester, intervju og spørreskjema. Vi vil re-teste deltakerne når de er hhv 16 og 18 år gamle. For å undersøke mulige kulturelle forskjeller når det gjelder utvikling av fysisk aktivitet og spisevaner vil hypotesene også testes i to store datasett fra hhv Storbritannia (ALSPAC, n=15,247) og Nederland (Generation R, n=9,778). Prosjektet er ferdig i 2025.

Limited physical activity and unhealthy eating increase the risk of non-communicable diseases and conditions (e.g., obesity, cardio metabolic diseases) that are leading causes of mortality, and reduced quality of life. During adolescence, when the individual is expected to take increasingly more responsibility for own health, physical activity declines and eating patterns become unhealthier, changes that last well into adulthood. Hence, effective policies and interventions to uphold physical activity and healthy eating in the passage from late middle childhood to emerging adulthood entail the prospect of making substantial improvements in public health. Such policies and interventions must be built on causal knowledge, accounting for the interplay between factors at different levels of influence, which is largely lacking at present. To identify processes toward physical inactivity and unhealthy eating, including unravelling mechanisms behind gender and social disparities, we propose to test an ecological and developmental model of the determinants of physical activity and eating, and to accomplish this--retest an extensively examined community sample at the 1st and 3rd years of senior high school. Further, to reveal cross-cultural differences of presumed working mechanisms, hypotheses will also be tested in two large, non-Norwegian data sets. Method: A stratified sample (n=1,150; 82% consent) of the 2003 and 2004 birth cohorts in Trondheim tested (4-5 hours) biennially from age 4 to 18. Outcomes: Physical activity (objectively measured) and eating behavior (parent- and self-reported). Predictors: Adolescent (e.g., body-composition, self-concept, screen-time) and parent factors (e.g., socioeconomic position, physical activity, parenting) captured by objective measures, tests, interviews, questionnaires; Community factors (e.g., access to recreational areas). Data sets used for comparison: ALSPAC (UK, n=15,247) and Generation R (The Netherlands, n=9,778).