Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Missing girls in historical Europe

Alternativ tittel: De manglende jentebarna i fortidens Europa

Tildelt: kr 9,8 mill.

Kjønnsdiskriminering, i form av kjønnsselektiv abort, barnemord og dødelig forsømmelse av unge jenter, utgjør et gjennomgående trekk i mange av dagens utviklingsland som har resultert i millioner av "savnede jenter". Til tross for den dramatiske størrelsen på dette fenomenet, har den historiske erfaringen fra europeiske land fått liten oppmerksomhet. Selv om den konvensjonelle fortellingen argumenterer for at det er lite bevis på kjønnsdiskriminering som resulterer i overdødelighet av jentebarn og spedbarn, tyder nye foreløpige bevis på at dette problemet var mye viktigere i Europa fra 1800-tallet av enn tidligere antatt. Målet med dette prosjektet er derfor todelt. På den ene siden undersøker det viktigheten av savnede jenter i Europa mellom 1750 og 1950 og følgelig betydningen av potensiell diskriminerende praksis tidlig i livet. For å gjøre det, er prosjektet avhengig av et ekstremt stort antall folketellinger og kirkebøker, både på forskjellige nivåer av regional aggregering og på husstandsnivå. Det andre målet med prosjektet er å identifisere hvilke typer familier som var mer sannsynlig å være involvert i denne typen oppførsel, samt faktorene som forklarer denne diskriminerende praksisen, for eksempel strukturelle sosioøkonomiske og kulturelle trekk eller midlertidige sjokk. Hittil har undersøkelser fra prosjektet, primært sammenlignet kjønnsforhold (antall gutter per hundre jenter) og kjønnsspesifikk dødelighet i europeiske regioner. Resultatene indikerer at omsorgssvikt i jentenes første leveår særlig påvirket deres overlevelsessjanser i Sør- og Øst-Europa. To ytterligere studier, en med fokus på Hellas og en på Nordøst-Spania, bekrefter disse indikasjonene i de to områdene og gir ytterligere innsikt om mekanismene som spiller inn. Undersøkelsene her antyder at medgift og mangel på kvinnelige arbeidsmuligheter reduserer den oppfattede verdien av jenter og påvirker derfor statusen i husholdningen, spesielt i fattige familier. Den greske undersøkelsen fremhever også hvordan mannlig massemigrasjon setter jenter i fare ved å forverre posisjonen deres på ekteskapsmarkedet siden foreldre må betale større medgift for å sikre ekteskapet. Forsømmelse av jentebarn etter fødselen, diskriminerende ernæringspraksis og nedprioritert helsestell av syke jentebarn, bidro spesielt til overdødelighet av jentebarn i tidlig utvikling. Mest av alt på grunn av den kombinerte effekten av underernæring og sykdom.

Gender discrimination, in the form of sex-selective abortion, female infanticide and the mortal neglect of young girls, constitutes a pervasive feature of many contemporary developing countries. Despite the dramatic magnitude of the “missing girls” phenomenon, the historical experience of European countries has received little attention. Although the conventional narrative argues that there is little evidence of gender discrimination resulting in excess female mortality in infancy and childhood, new preliminary evidence reconstructing infant and child sex ratios (the number of boys per hundred girls) in 19th-century Europe suggests that this issue was much more important than previously thought. Excess female mortality was not necessarily the result of ill-treatment of young girls. In high-mortality environments as those present in the past, a discrimination on the way girls were fed or treated when ill, as well as the amount of work which they were entrusted with, resulted in more girls dying from the combined effect of undernutrition and illness. The aim of this project is twofold. On the one hand, it traces the importance of missing girls in Europe between 1750 and 1950 by computing sex ratios at birth and at older ages, thus assessing the cumulative impact of gender bias in peri-natal, infant and child mortality and, consequently, the importance of potential discriminatory practices early in life. In order to do so, the project relies on an extremely wide range of historical sources, both at different levels of regional aggregation and at the household-level. The second aim of the project is to assess to what extent unbalanced sex ratios early in life are the result of structural socio-economic features (such as the lack of labour opportunities for women and the prevalence of nuclear households) or temporary shocks (associated with famines, plagues and other mortality crises), as well as analysing the factors that triggered its demise in the early 20th century.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder