Kjønnsdiskriminering, i form av kjønnsselektiv abort, barnedrap på kvinner og dødelig omsorgssvikt av unge jenter, utgjør et gjennomgående trekk i mange moderne utviklingsland, spesielt i Sør- og Øst-Asia. Sønns preferanser stammet fra økonomiske og kulturelle faktorer som lenge har påvirket den oppfattede verdien av kvinner i disse regionene og resulterte i millioner av "savnende jenter". Men var det "savnende jenter" i det historiske Europa? Selv om den konvensjonelle fortellingen argumenterer for at det er lite bevis for denne typen atferd, har «missing girls»-prosjektet vist at denne saken var mye viktigere enn tidligere antatt, spesielt i Sør- og Øst-Europa. Hellas, hvor mer enn 5 prosent av jentene ble "savnet" mellom 1861 og 1920, utgjør den mest dramatiske saken.
Prosjektet har studert barnekjønnsforhold hentet fra historiske folketellinger. I fravær av kjønnsdiskriminering er det relative antallet mannlige og kvinnelige barn bemerkelsesverdig regelmessig. Sammenligning, den observerte verdien med det forventede (kjønnsnøytrale) kjønnsforholdet gjør det mulig å vurdere den kumulative virkningen av kjønnsskjevhet i peri-natal, spedbarns- og barnedødelighet og, følgelig, viktigheten av potensiell diskriminerende praksis. Prosjektet har vist hvordan historiske kjønnsforhold imidlertid ikke kan sammenlignes direkte med moderne fordi den biologiske overlevelsesfordelen til jenter var mer synlig i miljøene med høy dødelighet som preget det førindustrielle Europa. Deretter led gutter "naturligvis" høyere dødelighet både i livmoren og i spedbarnsalderen og tidlig barndom, noe som fører til lavere kjønnsforhold mellom barn, selv i nærvær av kjønnsdiskriminerende praksis.
Når denne problemstillingen er tatt i betraktning, har prosjektet vist at barnekjønnsforhold var unormalt høye i enkelte regioner, spesielt i Sør- og Øst-Europa (mørkere prikker i høyre figur), i hvert fall frem til tidlig på 1900-tallet. Dette mønsteret antyder at en slags kjønnsdiskriminering økte kvinnedødeligheten unødig i disse alderen. Et lignende bilde er funnet når man ser på barn i alderen 5-9, noe som reduserer muligheten for at kvinnelig underregistrering forklarer disse mønstrene. Det er viktig at de ubalanserte kjønnsforholdene som er observert i enkelte regioner, ikke skyldes tilfeldig støy, underregistrering av kvinner eller kjønnsspesifikke migrasjonsstrømmer.
Å se på kjønnsspesifikke dødelighetsrater gir også bevis på at jenter led av diskriminerende praksis som unødig reduserte deres overlevelsessjanser. Informasjonen fra menighetsregistrene gir et mer detaljert bilde og bekrefter ikke bare at noen familier forsømte sine kvinnelige spedbarn, men også at kjønnsdiskriminerende praksis fortsatte i spedbarnsalderen og barndommen. Denne oppførselen var imidlertid mindre synlig i løpet av det første leveåret fordi, når spedbarn ble akseptert i familien, beskyttede både gutter og jenter amming. Kjønnsforskjeller i dødelighetsrater dukket likevel tydelig opp igjen da barna ble avvent. Diskriminerende praksis i barndommen ser ut til å ha vært en del av et generalisert kulturelt system som privilegerte gutter når det gjelder tilgang til mat og/eller omsorg. Dette kvantitative beviset støttes også av en stor mengde kvalitative bevis (samtidsberetninger, folkloretradisjoner og antropologiske studier) som understreker at jenter ble neglisjert på grunn av deres underordnede status i samfunnet.
Prosjektet «missing girls» har også studert faktorene som forklarer variasjonen i betydningen av dette fenomenet. Intensiteten til patriarkalske verdier kan faktisk langt på vei forklare regionale forskjeller. Spesielt har kjønnsforhold mellom barn en tendens til å være høyere på steder som viser patrilokale normer og en lav kvinnealder ved ekteskap. I tillegg viser funn fra flere casestudier at diskriminering av jenter var mer intens i store familier og blant landløse og halvjordløse familier som var underlagt tøffere økonomiske forhold. Perioder med økonomisk stress (dvs. hungersnød, kriger osv.) utøvde også press på begrensede ressurser og fremhevet denne oppførselen.
Prosjektet «missing girls» indikerer dermed at diskriminerende praksis med dødelige konsekvenser for jenter utgjorde et tilslørt trekk ved vår europeiske fortid. Disse diskriminerende mønstrene som påvirket kvinnelig dødelighet tidlig i livet forsvant i løpet av de første tiårene av 1900-tallet, så snart den demografiske overgangen og andre økonomiske, sosiale og kulturelle endringer forbedret levestandarden, reduserte generelle dødelighetsrater og undergravde sønnspreferanser, sannsynligvis på grunn av de utvidede kvinnelige arbeidsmulighetene som ble forårsaket av urbanisering og industrialisering. Disse funnene utfordrer derfor ikke bare forestillingen om at det ikke var noen savnede jenter i det historiske Europa, men har også viktige implikasjoner for vår forståelse av det tradisjonelle demografiske regimet og den påfølgende overgangen til lavere fruktbarhet og dødelighet.
Gender discrimination, in the form of sex-selective abortion, female infanticide and the mortal neglect of young girls, constitutes a pervasive feature of many contemporary developing countries that has resulted in millions of "missing girls". Despite the dramatic magnitude of this phenomenon, the historical experience of European countries had received little attention. If anything, the conventional narrative argues that there is little evidence of gender discrimination resulting in excess female mortality in infancy and childhood in European history.
Relying on an extremely wide range of population censuses and parish registers produced in different European countries between 1750 and 1950, the main aim of this project was twofold. Firstly, tracing the importance of missing girls in Europe between 1750 and 1950 and, consequently, the importance of potential discriminatory practices early in life. Secondly, identifying which types of families were more likely to be involved in this kind of behaviour, as well as the factors that explain these discriminatory practices, such as structural socio-economic and cultural features or temporary shocks.
The project team, composed of 2 PhD students and the Principal Investigator, has amassed a huge amount of evidence showing that female neglect during infancy and childhood was affecting girls’ survival chances in Southern and Eastern Europe. As well as neglecting female babies right after birth, discriminatory practices affecting the way girls were fed or treated when ill, as well as the amount of work which they were entrusted with, resulted in more girls dying during infancy and childhood from the combined effect of undernutrition and illness. Likewise, the project has documented that the lack of female labour opportunities, together with other institutional and cultural constraints like the dowry (or the prevalence of conflicts), militated against the perceived value of girls and therefore affected the status within the household, especially in poor families. Economic constraints, such as famines, exacerbated this behaviour.
Lastly, apart from the effect of discrimination on health outcomes, this project has also enhanced our understanding of how sex-specific mortality rates have evolved in the past, both within utero, right after birth and during infancy and childhood. I has thus expanded the frontier of knowledge in other fields, such as biomedical sciences, demography or development economics. Similarly, this research has also provided key insights on fertility decisions and household behaviour.
Gender discrimination, in the form of sex-selective abortion, female infanticide and the mortal neglect of young girls, constitutes a pervasive feature of many contemporary developing countries. Despite the dramatic magnitude of the “missing girls” phenomenon, the historical experience of European countries has received little attention. Although the conventional narrative argues that there is little evidence of gender discrimination resulting in excess female mortality in infancy and childhood, new preliminary evidence reconstructing infant and child sex ratios (the number of boys per hundred girls) in 19th-century Europe suggests that this issue was much more important than previously thought. Excess female mortality was not necessarily the result of ill-treatment of young girls. In high-mortality environments as those present in the past, a discrimination on the way girls were fed or treated when ill, as well as the amount of work which they were entrusted with, resulted in more girls dying from the combined effect of undernutrition and illness. The aim of this project is twofold. On the one hand, it traces the importance of missing girls in Europe between 1750 and 1950 by computing sex ratios at birth and at older ages, thus assessing the cumulative impact of gender bias in peri-natal, infant and child mortality and, consequently, the importance of potential discriminatory practices early in life. In order to do so, the project relies on an extremely wide range of historical sources, both at different levels of regional aggregation and at the household-level. The second aim of the project is to assess to what extent unbalanced sex ratios early in life are the result of structural socio-economic features (such as the lack of labour opportunities for women and the prevalence of nuclear households) or temporary shocks (associated with famines, plagues and other mortality crises), as well as analysing the factors that triggered its demise in the early 20th century.
