The role of parental speech on infant language development: Insights from Norwegian language

Mange foreldre bruker intuitivt spedbarnsrettet tale (SRT) når de snakker med spedbarn. De forlenger og overdriver lyder, samt overdriver og varierer stemmeleie. Tidligere studier har antydet at SRT er universell og at foreldre anvender det for å hjelpe tidlig språkutvikling hos spedbarn. Tidligere studier har hatt begrensninger knyttet til akustisk overføring av lyd, samt mindre utvalg av lyder til bruk i forskningen. Nyere studier utført med avanserte akustiske analyser har reist spørsmål ved hvilken rolle SRT har for språkutviklingen. En hovedinnvending har vært at flertallet av studiene på SRT er gjort på engelsk- talende foreldre. Det har vist seg at engelsktalende foreldre i større grad overdriver og varierer stemmeleie enn foreldre med andre talespråk. I tillegg brukes det ikke tonehøyde eller lydforlengelse for å skille ord, hvilket betyr at engelsktalende foreldre vil variere mellom disse to parameterne i SRT uten å påvirke ordenes betydning. I det norske språket varierer tonehøyde, f.eks. enkel tone hender for å si «hender» og dobbel tone for å si «skjer», og i lydforlengelse (kort vokal "takk" kontra lang vokal "tak"). Vil norsktalende foreldre i sterkere grad betone ordene når de snakker med spedbarn, og hvordan vil variasjon i SRT påvirke spedbarns språkferdigheter? Hvis foreldre ikke overdriver tonehøyde eller tydelig artikulerer språket, hvilke andre signaler fremmer innlæringen av språk hos norske spedbarn? Prosjektet søker å besvare disse spørsmålene ved å undersøke de akustiske egenskapene/særtrekkene i norsk spedbarnsrettet tale. Vi vil undersøke hvilken rolle spedbarnsrettet tale spiller når det gjelder å skille mellom tale og lyd, ordforståelse og ordforråd hos 6 til 18 måneder gamle spedbarn i et longitudinelt design. Barnas språkforståelse vil bli testet ved å registrere øyebevegelser (Eye-tracking) ved aldrene 6, 9, 12, 15 og 18 måneder. Prosjektet gir en unik mulighet til å, for første gang, gjennomføre en longitudinell undersøkelse av spedbarnsrettet norsk tale og dens bidrag til tidlig språkutvikling. Vi er glade for å kunne meddele at den longitudinelle datainnsamlingen, over en periode på ett år, er ferdigstilt! I juli 2022 fullførte vi den siste datainnsamlingen fra 18 måneder gamle spedbarn. Vi er veldig glade for å rapportere at av 70 spedbarn i det første utvalget - da spedbarn var 6 måneder gamle - klarte vi å beholde 62 i det endelige utvalget - da spedbarn var 18 måneder gamle. Frafallet i vårt studier har dermed vært ekstremt lavt. Ettersom at datainnsamlingen nå er over, inviterte vi alle prosjektmedlemmer (inkludert vår ekspert på utviklingsforskning Alex Cristia fra l'ENS, Paris og en statistiker Roger Mundry, Tyskland) til et en ukes intensivt arbeidsmøter, hvor vi forhåndsregistrerte to store studier som vil komme som artikler fra prosjektet. En vil handle om de langsgående endringene i akustikken til norske foreldre som snakker med sine 6-18 måneder gamle spedbarn, og en annen om effektene av foreldres tale på spedbarns leksikale utvikling over en periode fra 9 til 18 måneder. I september, arrangerte vi et arbeidsmøte om rollen som input i mindre studerte språk, der forskere fra Universitetet i Oslo, men også mange andre norske universiteter, holdt foredrag om hvordan spedbarn og barn tilegner seg språk i land som ikke er WIERD. Det var mer enn 60 deltakere i seminaret. Ved utgangen av 2022 blir dataene som vi har samlet inn i prosjektet behandlet og analysert ved hjelp av en taleingeniør (Post-Doc på prosjektet) og 2 forskningsassistenter.

When talking to infants, parents, intuitively, modify their adult speech: they slow it down, exaggerate and vary more the pitch of their voice, but also they hyper-articulate the corner vowels /i/, /a/ and /u/ (as in sheep, shark, shoe). Commonly called INFANT-DIRECTED SPEECH (IDS), it is believed to be universal and is claimed to attract infants’ attention and to boost early language learning. However, a number of limitations in previous (mostly in English-learning infants) research and the results of recent advanced acoustic analyses of IDS challenge these interpretations and raise doubt about the facilitating role of IDS in language development. The current project carefully examines all these claims, in a longitudinal design, and assesses, for the first time, the role of IDS in language development of Norwegian-learning infants. Norwegian, unlike English, uses prosody (hender "hands" vs hender "happens") and lengthening (takk "roof" vs tak "thank") to convey meaning, suggesting that remarkable variation is already present in adult-directed speech. First, we will assess the 'universality' hypothesis by examining the acoustic quality of speech in Norwegian-speaking parents interacting with their 6 to 18 month old infants. Second, we will examine the 'preference' hypothesis by assessing, longitudinally, infants' preference for IDS over the adult speech, at the ages of 6 and 12 months. Third, we will perform state-of-the-art acoustic analyses of parental speech and will identity those parameters that predict infant performance in sound discrimination and word comprehension tasks (from 6 to 12 months of age). Finally, we will examine what specific parameters of parental speech predict the size of the production vocabulary when infants are 15 and 18 months of age. The project represents a unique opportunity to examine, longitudinally, infant-directed speech in Norwegian (so far unstudied) and to examine its role in early language development.