Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Multilectal Lliteracy in Education

Alternativ tittel: Multilektal skriftkunne i utdanning

Tildelt: kr 12,0 mill.

MultiLit-prosjektet utforskar ei rekkje sider ved den norske språkstoda med eit komparativt blikk til den frisiske språksituasjonen i Frisland i Nederland. Hovudmålet med prosjektet er å undersøka kva bidrag variert språkintern skrivekunne har til læring, det vil seia i kva grad det å aktivt skriva og lesa nærskylde lingvistiske kodar er gunstig for akademisk utvikling. Med andre ord set prosjektet søkelyset på tileigninga av dei to norske standardspråka, men også den utbreidde praksisen med «dialektskriving» ein ser hjå norske born og unge. Samanlikninga med frisisk er interessant fordi sjølv om også frisisk er eit mindre brukt språk som lingvistisk sett står nært eit majoritetsspråk (nederlandsk), er det langt mindre institusjonalisert samanlikna med det mindre brukte norske språket, nynorsk. Prosjektet er forankra i forskargruppa Lesing, skriving og språkutvikling ved campus Sogndal i Høgskulen på Vestlandet, og det vert leidd av professor Øystein A. Vangsnes. Samarbeidande institusjonar i Noreg er UiT, NTNU, Høgskulen i Volda, UiA og UiO. I Nederland har prosjektet samarbeidspartnerar ved Groningen-universitetet, den vitskaplege høgskulen NHL Stenden, Maastricht-universitetet og Fryske Akademy. Ei rådgivande ekspertgruppe (Scientific Advisory Board) er sett saman av tre medlemmer frå University of Pennsylvania, University of Glasgow og University of Edinburgh. Prosjektet omfattar følgjande fire arbeidspakkar (med titlar omsette til norsk): WP1 [Språkskilje hjå multilektale og monolektale ungdommar] - leia av Björn Lundquist (UiT) WP2 [Skriftlege normar hjå multilektale og monolektale ungdommar] - leia av Unn Røyneland (UiO) WP3 [Tidleg skriftspråkstimulering i multilektale og monolektale kontekstar] - leia av Eli Bjørhusdal (HVL) WP4 [Utviklingsmessige effektar hjå multilektale og monolektale ungdommar] - leia av Göran Söderlund (HVL) Ein ph.d.-stipendiat knytt til WP3 vart tilsett i september 2021 ved HVL i Sogndal. Ein postdoktorstipendiat knytt til WP4 vart tilsett i april 2022 i ei toårig stilling ved UiT. Ytterlegare ein ph.d.-stipendiat knytt til WP2 starta i februar 2023 ved HVL. Sidan august 2022 har ein vitskapleg assistent vore tilsett i prosjektet i ei 100 % stilling ved HVL. Ut over desse stillingane som er finansierte av prosjektet, er også to andre ph.d.-stipendiatar med annan finansiering knytt til prosjektet, ein ved HVL og den andre ved UiT. Stoda i desember 2023 er at det for WP1, WP2 og WP4 i Noreg har vorte samla inn datamateriale frå tre stader der ein har forventa å finna deltakarar med tre ulike multilektale profilar: (i) ei trilektal gruppe på Vestlandet som meistrar både nynorsk og bokmål og dessuten skriv på dialekt, (ii) ei bilektal gruppe i Nord-Noreg med bokmål som skulespråk og som skriv dialekt i private samanhengar, (iii) ei monolektal gruppe på Austlandet som har bokmål som bruksspråk både i skulesamanheng og privat. Datainnsamling frå den vestnorske staden fann stad i oktober 2022, frå den nordnorske i mai 2023 og frå den austnorske i oktober 2023. Også i WP3, som tek føre seg born i førskulealder, har det vorte samla data frå den vestnorske staden. I april 2022 vitja forskarar frå prosjektet barnehagar på staden og gjennomførte ei etnografisk gransking av språkmiljøet. Ph.d.-stipendiaten knytt til WP3 har gjort opptak av borns rolleleik i ein av barnehagane på staden frå hausten 2022 fram til sommaren 2023. Prosjektet går no over i ein ny fase prega av analysering av data og etter kvart produksjon av vitskaplege arbeid basert på det. Tre masteroppgåver vart fullførte våren 2023 baserte på data innsamla i prosjektet, to ved HVL og ein ved UiT. Ytterlegare to oppgåver er under utarbeiding med sikte på levering våren 2024, ei ved HVL og ei ved UiB. Prosjektet hadde oppstartsdato 1. oktober 2020. På grunn av forseinkingar som følgje av koronapandemien og vanskar med å få fylt rekrutteringsstillingane i prosjektet, har prosjektet vorte innvilga utsett sluttdato til 1. april 2025. Etter digitale fellesmøte både i 2020 og 2021 kunne heile prosjektet endeleg samlast til eit første større møte i månadsskiftet mai/juni 2022. Møtet fann stad over tre dagar på Leikanger i Sogn og hadde om lag 25 deltakarar inkludert nokre gjester og den rådgivande ekspertgruppa. Eit digitalt halvdagsmøte for heile nettverket finn stad i desember 2023, og i juni 2024 vil alle igjen samlast til eit tredagars seminar i Fryslân, Nederland.

Is it beneficial for a child’s academic development to be multilectally literate, i.e. have the capacity to write (and read) in different closely related linguistic codes? Some recent Norwegian studies of achievement results have found that pupils using the Nynorsk written standard of Norwegian outperform pupils using the Bokmål written standard of Norwegian, and a plausible difference between the two groups is that the Nynorsk pupils, due to heavy extra-mural exposure, acquire competence in both varieties simultaneously whereas Bokmål pupils do not. The possible basis for this will be explored in the MultiLit project, where investigations into the Norwegian language situation, and Nynorsk in particular, will be compared to the situation for Frisian. For Norwegian we hypothesize three main literacy profiles among adolescents: (i) a monolectal group (using only the Bokmål standard), (ii) a bilectal group (using the Bokmål standard and written dialect), (iii) a trilectal group (using Bokmål, Nynorsk, and written dialect). What kind of differences can be discerned across these groups in terms of language stimulation, language processing and production, cognitive behavior, and scholastic performance. Notice in particular that the self-driven use of dialect in computer-mediated communication will be highlighted in the project. Comparisons with Frisian are particularly interesting since Frisian, like Nynorsk, is a lesser used language which is structurally proximate to a majority language, i.e. to Dutch. But although an official language in the province Fryslân, Frisian is far less institutionalized and supported than Nynorsk. To what extent effects similar to the ones observed in Norway emerges in the Frisian context may inform us of what literacy in a lesser used language variety may contribute. The issue may further be addressed and have impact in a number of other contexts internationally.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder