Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Multilectal Lliteracy in Education

Alternativ tittel: Multilektal skriftkunne i utdanning

Tildelt: kr 12,0 mill.

MultiLit-prosjektet utforskar ei rekkje sider ved den norske språkstoda med eit komparativt blikk til den frisiske språksituasjonen i Frisland i Nederland. Hovudmålet med prosjektet er å undersøka kva bidrag variert språkintern skrivekunne har til læring, det vil seia i kva grad det å aktivt skriva og lesa nærskylde lingvistiske kodar er gunstig for akademisk utvikling. Med andre ord set prosjektet søkelyset på tileigninga av dei to norske standardspråka, men også den utbreidde praksisen med «dialektskriving» ein ser hjå norske born og unge. Samanlikninga med frisisk er interessant fordi sjølv om også frisisk er eit mindre brukt språk som lingvistisk sett står nært eit majoritetsspråk (nederlandsk), er det langt mindre institusjonalisert samanlikna med det mindre brukte norske språket, nynorsk. Prosjektet er forankra i forskargruppa Lesing, skriving og språkutvikling ved campus Sogndal i Høgskulen på Vestlandet, og det vert leidd av professor Øystein A. Vangsnes. Samarbeidande institusjonar i Noreg er UiT, NTNU, Høgskulen i Volda, UiA og UiO. I Nederland har prosjektet samarbeidspartnerar ved Groningen-universitetet, høgskulen NHL Stenden, Maastricht-universitetet og Fryske Akademy. Prosjektet omfattar følgjande fire arbeidspakkar (med titlar omsette til norsk): WP1 [Språkskilje hjå multilektale og monolektale ungdommar] - leia av Björn Lundquist (UiT) WP2 [Skriftlege normar hjå multilektale og monolektale ungdommar] - leia av Unn Røyneland (UiO) WP3 [Tidleg skriftspråkstimulering i multilektale og monolektale kontekstar] - leia av Eli Bjørhusdal (HVL) WP4 [Utviklingsmessige effektar hjå multilektale og monolektale ungdommar] - leia av Göran Söderlund (HVL) I Noreg skal det samlast inn datamateriale frå tre stader der ein forventar å finna deltakarar med tre ulike multilektale profilar: (i) ei trilektal gruppe på Vestlandet som meistrar både nynorsk og bokmål og dessuten skriv på dialekt, (ii) ei bilektal gruppe i Nord-Noreg med bokmål som skolespråk og som skriv dialekt i private samanhengar, (iii) ei monolektal gruppe på Austlandet som har bokmål som bruksspråk både i skulesamanheng og privat. Den mest intense datainnsamlingsfasen vil finna stad hausten 2022. Hausten 2021 er det tilsett to ph.d.-stipendiatar i prosjektet (WP2, WP3) medan to toårige postdok-stillingar (WP1, WP4) er under utlysing. MultiLit starta i oktober 2020 og varar i fire år. Korona-pandemien har ført til forseinkingar både i tilsetjingar og oppstarten med datainnsamling.

Is it beneficial for a child’s academic development to be multilectally literate, i.e. have the capacity to write (and read) in different closely related linguistic codes? Some recent Norwegian studies of achievement results have found that pupils using the Nynorsk written standard of Norwegian outperform pupils using the Bokmål written standard of Norwegian, and a plausible difference between the two groups is that the Nynorsk pupils, due to heavy extra-mural exposure, acquire competence in both varieties simultaneously whereas Bokmål pupils do not. The possible basis for this will be explored in the MultiLit project, where investigations into the Norwegian language situation, and Nynorsk in particular, will be compared to the situation for Frisian. For Norwegian we hypothesize three main literacy profiles among adolescents: (i) a monolectal group (using only the Bokmål standard), (ii) a bilectal group (using the Bokmål standard and written dialect), (iii) a trilectal group (using Bokmål, Nynorsk, and written dialect). What kind of differences can be discerned across these groups in terms of language stimulation, language processing and production, cognitive behavior, and scholastic performance. Notice in particular that the self-driven use of dialect in computer-mediated communication will be highlighted in the project. Comparisons with Frisian are particularly interesting since Frisian, like Nynorsk, is a lesser used language which is structurally proximate to a majority language, i.e. to Dutch. But although an official language in the province Fryslân, Frisian is far less institutionalized and supported than Nynorsk. To what extent effects similar to the ones observed in Norway emerges in the Frisian context may inform us of what literacy in a lesser used language variety may contribute. The issue may further be addressed and have impact in a number of other contexts internationally.

Aktivitet:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren