CLIMPLEMENT - How farmers and agricultural actors can implement effective climate solutions

Jordbrukssektoren må redusere utslippene av klimagasser som en del av den globale innsatsen for å motvirke klimaendringene. I den forbindelse inngikk jordbrukets organisasjoner og regjeringen i Norge en intensjonsavtale i 2019, om betydelig reduksjon av utslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket i perioden 2021-2030. Men hvordan kan dette oppnås i praksis? Ved å analysere strukturer og prosesser i det praktiske og virkelige jordbruket har CLIMPLEMENT hatt som mål å utvikle og formidle kunnskap som fremmer mer utbredt iverksetting av utslippsreduserende driftsmodeller i det norske jordbruket. Innledningsvis ble det foretatt en gjennomgang av tidligere gjennomførte, miljø-relaterte omstillinger i landbruket (hhv. Mjøsaksjonen, og Morsaprosjektet i vassdrag i tidligere Østfold fylke), som blant annet konkluderte med at kombinasjonen av gulrot (premiering), forskriftsendring og lokal medvirkning har vært nødvendig for å oppnå endringer i mer bærekraftig retning. Videre ble det foretatt statistiske analyser basert på en spørreundersøkelse blant norske bønder («Trender i norsk landbruk 2020», 1170 respondenter) som viste at bønder med et visst ressursgrunnlag (i form av økonomiske ressurser; kompetanse og kunnskapstilgang; størrelse på areal i drift) vurderer klimatiltak som mer aktuelt enn bønder med mindre ressurser. En annen spørreundersøkelse-basert delstudie undersøkte iverksetting av klimatiltak i et livssyklus-perspektiv for gårdsfamilier, og fant et generelt mønster hvor iverksetting av tiltak i de tidlige stadiene av livssyklusen reduseres i senere faser. På grunnlag av dette ble det foreslått ulike politiske grep rettet mot hver av de fire ulike fasene. En egen del av prosjektet undersøkte også drivende og muliggjørende forhold av betydning for iverksetting av ulike klimatiltak, basert på intervjuer med bønder som har lykkes med dette. Et viktig funn herifra er at det først og fremst er de bruks-relevante gevinstene ved klimatiltakene som motiverer til iverksetting av tiltak. I tillegg demonstrerte denne delstudien betydningen av en rekke fordelaktige omstendigheter som gir et bøndene et nødvendig mulighetsrom for endring. Også elevdiskusjoner med klasser fra to ulike landbruksskoler (dvs. inkludert fremtidige bønder) pekte i tilsvarende retning. I prosjektets studie av landbruksrådgiveres erfaringer med å promotere klimavennlige endringer på gårdsnivå, fant vi at rådgivere i møte med bøndene legger vekt på å se klimatiltak og utslippsreduksjoner i sammenheng med driftsmessige forhold som agronomi og økonomi på gården, fordi de ofte opplever at disse faktorene henger sammen og er viktig for bøndene. Dette tilsier at driftsmessige og økonomiske aspekter ved ulike klima-relevante tiltak bør dokumenteres og gjøres mer kjent, ikke minst også i kommunikasjonen fra nasjonalt/overordnet nivå. For å oppnå større interesse for klimatiltak bør landbrukssektoren som sådan vurdere å «selge» klimatiltak på samme måte som andre produkter på markedet (slik som elbiler, mat, klær), hvor man fremhever tiltakets (produktets) praktiske fordeler, og i tillegg informerer om miljø- og klimafordelene. I CLIMPLEMENT har vi også brukt en økonomisk modell på gårdsnivå, FarmDyn, for å beregne den økonomiske effekten av ulike klimatiltak. Modellen er tysk, men har i prosjektet blitt tilpasset norske forhold. FarmDyn-analyser (av melkebruk) viser høye tiltakskostnader og stor regional variasjon. Ved omtrent 15 prosent utslippsreduksjon (tilsvarende 3,2 mill. tonn CO2-ekv.) er de agronomiske, driftsmessige og teknologiske mulighetene for utslippsreduksjon brukt opp, ifølge modellen. Resultatene sier noe om hvilket mulighetsrom som foreligger i det videre arbeidet mot mer klimavennlig drift på gårdsnivå. Prosjektet har bl.a. formidlet sine viktigste resultater ved å arrangere en hybrid sluttkonferanse, samt ved å produsere et ressurshefte rettet mot aktører som på ulike nivå jobber med tilrettelegging for reduserte klimagassutslipp på norske gårder.

Aktører som på ulike nivå og måter jobber med tilrettelegging for økt iverksetting av klimatiltak på gårdsnivå, har utkrystallisert seg som prosjektets primærmålgruppe. Generelt bidrar CLIMPLEMENT til økt forståelse for situasjonen ute på brukene, og med resultater som kan og bør nyttiggjøres i den videre tilretteleggingen for økt iverksetting av klimatiltak. I særlig grad gjelder dette kommunikasjon og ressursbruk på sentralt/overordnet nivå. Bl.a. presenteres funn som peker mot konkrete grep for hvordan man kan få flere bønder interessert i relevante tiltak, så vel som i rådgivningen rundt disse. Prosjektet har også resultat-baserte innspill til hvordan de som utdanner og lærer opp fremtidige bønder best kan kommunisere for å fremme iverksetting av tiltak. Ved hjelp av økonomisk modellering rangeres en rekke ulike klimatiltak fra lavest til høyest kostnad, noe som kan komme både bøndene og rådgivningsapparatet rundt dem til nytte. Hvis identifiserte, sentrale forbedringspunkter fra prosjektet etter hvert følges opp med endrede praksiser og i praktiske løsninger, så forventes økt iverksetting av klimatiltak på norske bruk, med påfølgende reduserte utslipp på bruksnivå. På forskningsfeltet har CLIMPLEMENT bidratt med å gjøre den tyske økonomimodellen FarmDyn (som beregner både utslippsreduksjon og økonomisk effekt av klimatiltak) anvendbar på norske forhold, også for kommende prosjekter. Videre har CLIMPLEMENT bidratt til den eksisterende forskningen med tydelige og viktige funn om hvorfor bønder iverksetter klimatiltak, noe som utfordrer den etablerte forståelsen av at bønders moderate klimaengasjement utgjør en vesentlig barriere for en klimavennlig omstilling på bruksnivå. Prosjektet bidrar også til å informere et bredere lag av befolkingen gjennom å tilby en dypere forståelse for bøndenes situasjon, og for hva som kreves i forbindelse med iverksetting av klimatiltak i landbruket.

The agricultural sector needs to reduce its emissions of greenhouse gases (GHG) as part of the worldwide efforts to mitigate climate changes. Consequently, in Norway, the Government has recently required the agricultural sector to reduce its emissions with 5 million tons of CO2eq over the next decade (2021-2030). So far, in general a lot of possible mitigation measures have been suggested, while little is actually carried through. In order to reduce GHG emissions without serious reductions in food production, farming activities and use of technologies have to be altered in fruitful and implementable ways. By analyzing structures and processes of the practical and real world, CLIMPLEMENT will offer new and important knowledge on how to obtain successful implementation and diffusion of GHG reducing farm management models in Norwegian agriculture. The main purpose of the project is to extend and spread the knowledge about how farmers successfully adopt GHG reducing management models and system factors that affect such changes. The project will also develop analytical tools based on Norwegian conditions to measure GHG reducing potentials in various management settings and consequences for food production and farm incomes. Advisory services and educational institutions play a crucial role in spreading knowledge and good examples among farmers and educate coming farmers. Advisory and educational actors have engaged in the development of the project and will use results from the project to advance the advisory services and educational programs. The project has an explicit plan for disseminating and communicating results from the project, both to partners and other stakeholders, and to academic audiences. The latter aim will be strengthened by the participation of two international scientific organizations in the project, the Faculty of Agriculture at the University of Bonn, Germany and Wageningen University, The Netherlands.