Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

CLIMPLEMENT - How farmers and agricultural actors can implement effective climate solutions

Alternativ tittel: CLIMPLEMENT - Hvordan bønder og aktører i landbruket kan innføre effektive klimaløsninger

Tildelt: kr 9,8 mill.

Jordbrukssektoren må redusere utslippene av klimagasser som en del av den globale innsatsen for å motvirke klimaendringene. I den forbindelse inngikk jordbrukets organisasjoner og regjeringen i Norge en intensjonsavtale i 2019, om betydelig reduksjon av utslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket i perioden 2021-2030. Men hvordan kan dette oppnås i praksis? I de senere årene har det blitt foreslått og beskrevet en lang rekke mulige klimatiltak for sektoren, men gjennomføringen hittil har vært begrenset. Reduksjon av klimagassutslipp uten vesentlig redusert matproduksjon vil kreve endringer i teknologibruk og måten å drive og organisere jordbruk på. Ved å analysere strukturer og prosesser i det praktiske og virkelige jordbruket vil CLIMPLEMENT undersøke hva som muliggjør iverksetting av effektive klimagassreduserende tiltak på gårdsnivå. Målet med prosjektet er å utvikle og formidle kunnskap som fremmer utbredt implementering av utslippsreduserende driftsmodeller i det norske jordbruket. CLIMPLEMENT gjennomfører både kvalitative case-studier og statistiske analyser for å avdekke hva som har betydning for implementeringen av klimatiltak på det enkelte bruk. I denne sammenheng utnyttes også lærdom fra tidligere vellykkede miljørelaterte omlegginger. Videre anvender prosjektet et modellbasert analyseverktøy (FarmDyn), tilpasset norske forhold. som identifiserer kostnadseffektive utslippsreduksjoner for ulike typer bruk. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med relevante brukergrupper, og en viktig del av prosjektet omfatter videreutvikling av rådgivningstjenester og utdanningsprogrammer når det gjelder kunnskapsformidling om mer klimavennlig gårdsdrift. Innledende statistiske analyser, basert på en representativ spørreundersøkelse blant norske bønder («Trender i norsk landbruk», 1170 respondenter), viste at over 50 prosent av bøndene allerede har gjennomført eller planlegger å gjennomføre ett eller flere av følgende tiltak: presisjonsspredning av kunstgjødsel, forbedring av grovfôr og forbedret drenering. Videre viser statistikken at det at tiltaket regnes som et godt klimatiltak ikke nødvendigvis er noe som bøndene vektlegger i forbindelse med iverksettelse av aktuelle tiltak ? noe som tilsier at man kan være mer tjent med å løfte fram andre kvaliteter enn utslippsreduksjoner i promoteringen av ønskede tiltak overfor bøndene. Gjennomgangen av tidligere gjennomførte, miljø-relaterte omstillinger i landbruket (hhv. Mjøsaksjonen, og Morsaprosjektet i vassdrag i tidligere Østfold fylke) viser blant annet at kombinasjonen av gulrot (premiering), forskriftsendring og lokal medvirkning har vært nødvendig for å oppnå ønskede resultater. Nå jobbes det videre med analyser og publisering. Blant annet er et statistikk-basert forsknings-paper med fokus på norske bønders tilbøyelighet til å iverksette klimatiltak på eget bruk under utvikling. Paperet benytter multippel korrespondanse-analyse (MCA), og søker å identifisere hva som påvirker hvilke klimatiltak som enten er gjennomført, eller er i ferd med å bli gjennomført. Et annet paper basert på kvantitativ analyse undersøker implementering av klimatiltak i et livssyklus-perspektiv for familiegårder, og finner at et generelt mønster av tiltaksimplementering i de tidlige stadiene av livssyklusen reduseres i senere faser. På grunnlag av dette foreslås politiske grep rettet mot hver av de fire ulike fasene. Videre jobbes det med en tidsskriftsartikkel som tar for seg drivende og muliggjørende forhold for implementering av ulike klimatiltak, basert på intervjuer med bønder som har lykkes med dette. Et viktig funn herifra er at det i all hovedsak er de bruks-relevante gevinstene ved klimatiltakene som motiverer til implementering. Når det gjelder den økonomiske enkeltbruksmodellen FarmDyn, har vi jobbet med å tilpasse denne til norske forhold. Modellen er kalibrert til tre gårdsbruk som deltar i prosjektet (meieriprodukter, ammeku, korn), ved å justere gårdens ressurser (jord, husdyrtall og arbeidskraft). Foreløpige resultater ble presentert på de to husdyrbrukene, på en internasjonal workshop i Athen (Hellas) og på en digital rådgiversamling. Resultatene så langt tyder på at gårdsbruk kan gjennomføre relativt rimelige mindre tilpasninger i fjøset og på jordene som kan gi en utslippsreduksjon på inntil 10 prosent. Større reduksjoner er betydelig dyrere og vil føre til redusert matproduksjon. Vi har også startet arbeidet med å utvikle en veileder for formidling av klimarelevant kunnskap i landbruket. Vi har gjennomført en samling med rådgivere med erfaringsutveksling og diskusjon rundt formidling av klimatiltak, samt at intervjuer med rådgivere og gruppesamtaler med landbruksskolestudenter har blitt gjennomført. CLIMPLEMENT har allerede vekket ekstern interesse. Prosjektet ble eksplisitt nevnt i Prop. 1 S 2020-2021 fra Landbruks- og matdepartementet, og har også blitt presentert som en nyhet på regjeringen.no (januar 2021).

The agricultural sector needs to reduce its emissions of greenhouse gases (GHG) as part of the worldwide efforts to mitigate climate changes. Consequently, in Norway, the Government has recently required the agricultural sector to reduce its emissions with 5 million tons of CO2eq over the next decade (2021-2030). So far, in general a lot of possible mitigation measures have been suggested, while little is actually carried through. In order to reduce GHG emissions without serious reductions in food production, farming activities and use of technologies have to be altered in fruitful and implementable ways. By analyzing structures and processes of the practical and real world, CLIMPLEMENT will offer new and important knowledge on how to obtain successful implementation and diffusion of GHG reducing farm management models in Norwegian agriculture. The main purpose of the project is to extend and spread the knowledge about how farmers successfully adopt GHG reducing management models and system factors that affect such changes. The project will also develop analytical tools based on Norwegian conditions to measure GHG reducing potentials in various management settings and consequences for food production and farm incomes. Advisory services and educational institutions play a crucial role in spreading knowledge and good examples among farmers and educate coming farmers. Advisory and educational actors have engaged in the development of the project and will use results from the project to advance the advisory services and educational programs. The project has an explicit plan for disseminating and communicating results from the project, both to partners and other stakeholders, and to academic audiences. The latter aim will be strengthened by the participation of two international scientific organizations in the project, the Faculty of Agriculture at the University of Bonn, Germany and Wageningen University, The Netherlands.

Aktivitet:

KLIMAFORSK-Stort program klima