Media competition and media policy

Målet med prosjektet er å analysere hvordan teknologisk fremgang og digitalisering kan føre til kvalitative endringer i mediemarkedskonkurransen og effektiv mediepolitikk. Videre analyserer vi hvordan ulik informasjonstilgang kan påvirke alt fra forbrukerjournalistikk til medienes politiske påvirkning. Mens papiravisene dominerte, nøyde mange seg med å kjøpe enten VG eller Dagbladet (singlehoming). En sentral konsekvens av digitaliseringsprosessen, er at mange konsumenter benytter seg av flere mediekilder (multihoming). De fleste oppsøker både innenlandske og utenlandske nettmedier, og mediebedriftenes kamp om reklameinntekter har blitt betydelig mer global. I dag kan eksempelvis en annonse fra nærbutikken like gjerne dukke opp digitalt i The New York Times og på Facebook som i lokalavisen. Videre kan den teknologiske utviklingen gi opphav til sterke nettverkseffekter. Det gjelder ikke bare nettverkseffekter mellom ulike brukergrupper (som mellom annonsører og avislesere i tosidige markeder); den teknologiske utviklingen kan også skape eller forsterke direkte nettverkseffekter. Eksempelvis kan mediebedrifter med stort publikum oppnå høy effektivitet gjennom å skaffe seg verdifull informasjon gjennom brukerdata. Hovedaktiviteter og foreløpige resultater. Gjennom prosjektet søker vi å gjennomføre forskning med høy teoretisk og empirisk kvalitet, og forankre forskningen i problemstillinger som er viktige for mediebransjen. Kommunikasjon mellom forskere og mediebransjen er derfor viktig. I den forbindelse har vi arrangert flere nasjonale konferanser med aktiv deltagelse fra forskere og fra toppledere hos toneavgivende medieaktører. Tema for disse konferansene har fokusert på samspillet mellom konkurranse og markedsregulering, med vekt på mediepluralisme, nasjonale eierskapsforhold og hvordan mediebildet påvirkes av dominerende, globale aktører. I en av prosjektets forskningsartikler har vi analysert hvordan kombinasjonen av økt multihoming og bedre muligheter til å målrette annonser påvirker konkurransen mellom aviser. Målrettingen vil typisk være mer effektiv jo flere lesere en avis har, siden flere lesere genererer mer forbrukerdata. Dette øker betydningen av å tiltrekke seg lesere. Tidligere litteratur indikerer at det medfører sterkere priskonkurranse og svekket medieøkonomi. Vi finner imidlertid at dette resultatet kan bryte sammen med økt multihoming, og at medieøkonomien kan strykes gjennom å benytte målrettingsverktøy. I et teoretisk arbeid analyser vi konsekvenser av EUs direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked. Vi finner at direktivet kan føre til større markedskonsentrasjon for digitale plattformer og redusert samfunnsøkonomisk effektivitet hvis det er sterke nettverkseffekter innenfor en plattform. Betydningen av nettverkseffekter vies også oppmerksomhet i en annen forskningsartikkel på prosjektet. Den tradisjonelle økonomiske litteraturen finner at eksistensen av nettverkseffekter kan skade lønnsomheten til medieplattformer. Vi viser at denne prediksjonen avhenger kritisk av en antagelse om at konsumentene singlehomer. Hvis konsumentene multihomer, så kan profitten øke hvis nettverkseffektene blir sterkere. I to artikler analyserer vi konsekvenser av mangelfull og usikker informasjon blant konsumenter av medietjenester. I en av disse fokuserer vi på hvordan forbrukerjournalistikk kan forsterke konkurransen mellom selgere av konsumentprodukter gjennom å øke konsumentenes informasjonstilgang. I den andre tar vi utgangspunkt i det stadig sterkere fokuset på konsekvensene av medier kan ha en skjev nyhetsformidling («biased» media). Vi viser at selv formelt sett upartisk nyhetsdekning kan påvirke politiske utfall. Vi analyserer også konkurranse mellom mediebedrifter som gir «sannferdig» informasjon (nyheter) og mediebedrifter som produserer "falsk» informasjon, og viser at eksistensen av eksempelvis offentlige kringkastere gjør det vanskeligere for mediebedrifter som produserer falske nyheter å etablere seg. I en relatert artikkel, undersøker vi vekten mediekonsumenter legger på nøyaktigheten i nyhetsformidlingen i forhold til ønsket om å bekrefte egne meninger. I eksperimenter med amerikanske respondenter, finner vi at respondentene kun reduserer etterspørselen etter partiske nyheter hvis partiskheten er inkonsistent med egne politiske oppfatninger. For å redusere den analytiske kompleksiteten, abstraherer de fleste mikroøkonomiske forskningsartiklene fra kontraktsforhandlinger mellom distributører og innholdsprodusenter. I dette prosjektet åpner vi eksplisitt opp for forhandlinger i et rammeverk hvor en distributør kan true en innholdsprodusent med å erstatte deler av dens produktportefølje med annet innhold. Vi finner at dette kan redusere vederlaget innholdsprodusenten oppnår både for eksklusivt og ikke-eksklusivt innhold. Et bemerkelsesverdig resultat er at trusselen om innholdserstatning kan redusere prisen for eksklusivt og ikke-eksklusivt innhold like mye.

Digitalization and technological progress have changed the economic framework conditions for the media sector, but this is insufficiently reflected in current microeconomic analysis of media firm competition and the corresponding policy advices that economists provide. Media firms' fight for advertising revenue has become significantly more global; a local craftswoman might for instance find it equally natural to advertise her services through Facebook as through the local newspaper. A major methodological challenge of this project will be to extend present microeconomics to appropriately incorporate the consequences of this development. Recent work by participants in this project indicates that the pricing behaviour of media firms both in the user markets (e.g. towards newspaper readers) and in the advertising market may change qualitatively. In this project we will go beyond the study of pricing behaviour; a main objective is to obtain a better understanding of how digitalization and a more global advertising market affect the incentive structure and the strategic behavior of national media firms, and to uncover essential market failures (e.g. with respect to generating efficient media diversity and quality). Among the questions we ask, is whether the growth of "non-editorial providers" in effect tends to reduce the quality of journalism because they steal advertising revenue as well as consumer attention. Or will the necessity of offering a unique product increase investment incentives? Relatedly, how does competition between editorial media firms and non-editorial media firms affect the incentives for investigative journalism? We will also focus on policy issues, including the question of how to tax firms like Facebook and Google, whether competition policies should change as a consequence of the changed framework conditions, and how digitalization affects competition between NRK (the public service broadcaster in Norway) and commercial media firms.