Tilbake til søkeresultatene

KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren

Media competition and media policy

Alternativ tittel: Mediekonkurranse og mediepolitikk

Tildelt: kr 10,7 mill.

Prosjektnummer:

301868

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2020 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Fagområder:

Målet med dette prosjektet er å analysere hvordan teknologisk fremgang og digitalisering kan føre til kvalitative endringer i mediemarkedskonkurransen, og hvilke konsekvenser dette kan ha for utformingen av mediepolitiske virkemidler. En sentral konsekvens av digitaliseringsprosessen er at konsumentene benytter seg av et økende antall mediekilder (økt multihoming). Mens papiravisene dominerte, nøyde mange seg med å kjøpe enten VG eller Dagbladet. I den digitale verden, er det imidlertid få som nøyer seg med å lese kun én nettavis. De fleste oppsøker mange ulike norske og utenlandske nettmedier, og nyhetsformidlingen finner sted både i sosiale medier og i tradisjonelle digitale og papirbaserte aviser. Videre har mediebedriftenes kamp om reklameinntekter blitt betydelig mer global. I dag kan eksempelvis en annonse fra din nærbutikk like gjerne dukke opp når du leser The New York Times digitalt eller besøker Facebook som når du leser lokalavisen. Samtidig har mediebedriftene fått betydelig bedre muligheter til å målrette reklamen mot den enkelte forbruker. Effektiv målretting kan kreve store datamengder, og en mediebedrift vil typisk få tilgang til flere data jo større kundemasse den har. Gir dette opphav til sterkere nettverkseffekter gjennom å gjøre det viktigere å tiltrekke seg et stort antall medieforbrukere? Hvilke konsekvenser har det i så fall for medieøkonomien? Og hvordan påvirker digitalisering og økt multihoming (de fleste leser både VG og Dagbladet) mediebedriftenes prisstrategier overfor annonsører og forbrukere, og incentivene til å investere i unikt innhold (som kan øke mediepluralismen) og journalistisk kvalitet? Foreløpige resultater. I en av prosjektets forskningsartikler har vi analysert hvordan kombinasjonen av økt multihoming og bedre muligheter til å målrette annonser påvirker konkurransen mellom aviser. Vi antar at målrettingen er mer effektiv jo flere lesere en avis har, siden flere lesere genererer mer forbrukerdata. Målretting øker derfor betydningen av å tiltrekke seg lesere. Tidligere litteratur indikerer at dette resulterer i sterk priskonkurranse og svekket økonomi for mediebedriftene. Vi finner imidlertid at dette negative resultatet (sett fra mediebedriftenes ståsted) kan bryte sammen grunnet den økte multihomingen. Årsaken er at når forbrukerne benytter flere mediekilder, så vil ikke abonnementsmassen til den enkelte avis nødvendigvis bli mindre selv om konkurrentene får flere abonnenter. Vi viser at dette medfører at konkurransen mellom avisene mykes opp, og det kan bidra til at avisene både hver for seg og samlet tjener på å benytte målrettingsverktøy. Både i EU og i USA har det blitt rettet større fokus mot konsekvensene av at mediebedrifter fusjonerer. Vi viser at mens fusjoner kan føre til at mediebedrifter som slår seg sammen øker forbrukerprisene og reduserer kvalitetsinvesteringer hvis det er lite multihoming, så kan fusjonerte mediebedrifter finne det optimalt å holde forbrukerpriser og kvalitet uendret hvis det er mye multihoming. Fusjoneringer vil da først og fremst bety at reklameprisene økes, til skade for annonsører og til gunst for mediebedrifter. I et teoretisk arbeid analyser vi også konsekvenser av EUs holdning til intellektuelle eiendomsrettigheter. Vi finner at EUs direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked kan føre til større markedskonsentrasjon for digitale plattformer og redusert samfunnsøkonomisk effektivitet hvis det er sterke nettverkseksternaliteter mellom brukere av en gitt plattform. De siste årene har det blitt stadig sterkere fokus på konsekvensene av medier kan ha en skjev og partisk nyhetsformidling. I prosjektet har vi utarbeidet en definisjon av upartisk nyhetsdekning som innebærer at ulike politiske partier behandles likt dersom mediene er upartiske. Basert på denne definisjonen, analyserer vi hvordan slik upartisk nyhetsdekning påvirker politiske utfall. Vi finner at selv nyhetsdekning som oppfyller kravene til upartiskhet kan påvirke politiske partiene på ulike vis. Mer konkret, kan nyhetsdekninger som oppfattes som upartiske favorisere enkelte politiske partier over andre. I prosjektet analyserer vi også konkurranse mellom mediebedrifter som gir «sannferdig» informasjon (nyheter) og mediebedrifter som produserer "falske» nyheter. Vi viser at større informasjonsusikkerhet øker lønnsomheten av å produsere falske nyheter, men at eksistensen av eksempelvis offentlige kringkastere gjør det vanskeligere for mediebedrifter som produserer falske nyheter å etablere seg.

Digitalization and technological progress have changed the economic framework conditions for the media sector, but this is insufficiently reflected in current microeconomic analysis of media firm competition and the corresponding policy advices that economists provide. Media firms' fight for advertising revenue has become significantly more global; a local craftswoman might for instance find it equally natural to advertise her services through Facebook as through the local newspaper. A major methodological challenge of this project will be to extend present microeconomics to appropriately incorporate the consequences of this development. Recent work by participants in this project indicates that the pricing behaviour of media firms both in the user markets (e.g. towards newspaper readers) and in the advertising market may change qualitatively. In this project we will go beyond the study of pricing behaviour; a main objective is to obtain a better understanding of how digitalization and a more global advertising market affect the incentive structure and the strategic behavior of national media firms, and to uncover essential market failures (e.g. with respect to generating efficient media diversity and quality). Among the questions we ask, is whether the growth of "non-editorial providers" in effect tends to reduce the quality of journalism because they steal advertising revenue as well as consumer attention. Or will the necessity of offering a unique product increase investment incentives? Relatedly, how does competition between editorial media firms and non-editorial media firms affect the incentives for investigative journalism? We will also focus on policy issues, including the question of how to tax firms like Facebook and Google, whether competition policies should change as a consequence of the changed framework conditions, and how digitalization affects competition between NRK (the public service broadcaster in Norway) and commercial media firms.

Aktivitet:

KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren

Finansieringskilder