Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL2-Norge - global partner

The Power of Ideas: Muslim Humanitarians and the SDGs (HUMA)

Alternativ tittel: Ideers makt: muslimske humanitære aktører og bærekraftsmålene

Tildelt: kr 6,0 mill.

FNs Agenda 2030 - med 17 mål for bærekraftig utvikling (SDG) - etterspør nye, globale partnerskap og anerkjenner viktigheten av å inkludere private og offentlige, sekulære og religiøse aktører i disse. Aktører som tidligere har vært skeptiske til universalistiske globale agendaer (som menneskerettigheter) slutter seg til Agenda 2030 og det kan se ut som at bærekraftsmålene har en bredere appell enn tidligere globale agendaer. Dette gjelder blant annet muslimske humanitære aktører som spiller en stadig mer betydelig rolle på den humanitære arenaen. I prosjektet undersøker vi hvordan muslimske humanitære aktører relaterer til, tolker og responderer til bærekraftsmålene. Vi gjør dette gjennom et fokus på SDG4 (utdanning), likestilling (SDG 5), og SDG 17 (globalt partnerskap). Prosjektet vil belyse ofte uuttalte forskjeller i ideer, normer og verdier som ligger under humanitær politikk og praksis. Vi har fokusert studien på muslimske humanitære aktørers arbeid med humanitær bistand, utdanning and likestilling, og undersøkt sammenhengen mellom policy og praksis, global og lokalt. Dette gjør vi gjennom seks case-studier: på globalt nivå fokuserer vi på (i) mellomstatlige organisasjoner, (ii) internasjonale frivillige organisasjoner; og (iii) private filantropiske nettverk. På lokalt nivå fokuserer vi på humanitære aktørers arbeid i Indonesia, Nigeria og Pakistan. HUMA er ledet av Institutt for fredsforskning (PRIO) i partnerskap med forskere fra Norge, Indonesia, Nigeria og Pakistan. Prosjektet vil produsere nye data gjennom intervjuer, observasjon og dokumentanalyse. Vi jobbe tett på tvers av casene og involverer samforfatterskap mellom forskere i Nord og Sør. Prosjektet vil bidra med kunnskap om en stadig mer betydelig gruppe humanitære aktører; vil gi nye innsikter om muligheter og utfordringer i implementeringer av bærekraftsmålene, og til å ta videre forskning på «nye humanitære aktører». Prosjektstart under pandemien ga oss mulighet til å følge muslimske humanitære aktørers reaksjon og arbeid gjennom krisen. Casestudier fra de tre landene viser at muslimske humanitære organisasjoner har spilt en viktig rolle; de har ikke bare gitt sårt tiltrengt hjelp, men også bidratt til å opprettholde religiøse samfunn gjennom å legge til rette for religiøs praksis og ritualer i krisetider. Alt prosjektfeltarbeid er fullført i 2023, og analyse har blitt tilrettelagt av to prosjektomfattende workshops (online i juni og i Oslo i oktober 2023) og én konferansedeltakelse (6. november 2023). I studien fra Indonesia finner vi at regjeringen er svært forpliktet til SDG-agendaen og har proaktivt involvert det religiøse sivilsamfunnet i prosessen. Muslimske humanitærere, spesielt zakat-organisasjonene, på deres side, har tatt ombord SDG, ikke bare støttet regjeringen i dens innsats, men utnyttet SDGene for å få fart for zakat-bevegelsen. I Nigeria og Pakistan har ikke regjeringen prioritert samarbeid med det religiøse sivilsamfunnet, og det er et generelt skille mellom de utenlandsk finansierte utviklings-NGOene og organisasjoner finansiert av islamsk veldedighet. I disse to landene forholder muslimske humanitære aktører seg i liten grad til globale utviklingsdiskurser. I vår videre analyse har vi satt søkelys på hvordan SDG tolkes i et islamsk rammeverk, men også hvordan implementeringen av SDG forholder seg til oppfordringen til nye partnerskap og lokaliseringsagendaen, og spesielt på religiøst-sekulært samarbeid. I studien fra Pakistan finner vi at 'lokalisering' hovedsakelig handler om at store etablerte nasjonale NGOer har større innflytelse. De mindre, lokale aktørene, spesielt de religiøse organisasjonene, har ikke blitt mer innflytelsesrike. Vi finner et stort gap mellom de store, ofte vestlig finansierte organisasjonene og de mindre lokale organisasjonene finansiert av muslimske almisser, og at begge sider er skeptiske og motvillige til å samarbeide. Videre har vi undersøkt hvordan transnasjonale muslimske humanitære aktører forholder seg til globale agendaer som SDGene og finner at "Islamic social finance" har blitt en etablert kategori for bistandsfinansiering og at arbeid med å oversette mellom disse globale målene og Islam, gjøres av mange ulike aktører. Vi finner at muslimske humanitære og FN jobber sammen for å utnytte potensialet til muslimsk filantropi og islamsk finansiering, og at dette i økende grad brukes til både humanitær hjelp og mer langsiktig bistand. Vi har sett nærmere på erfaringene til FN organisasjoner som de siste årene har etablert prosedyrer for zakat-forvaltning som har som mål å være i samsvar med både islam, humanitære prinsipper og bærekraftsmålene. Vi har videre undersøkt denne vridningen mot «Islamsk socialfinans» og dens implikasjoner for sekulær-religiøs dynamikk innen internasjonal bistand. Vi finner at islamsk sosialfinans utfordrer – og kanskje endrer - rådende religiøse- sekulære dynamikker i internasjonal bistand.

The HUMA project sets out to understand how Muslim humanitarian actors relate to, interpret and respond to the SDGs, focusing on SDG 4 (education), SDG 5 (gender equality) and SDG 17 (global partnerships). The project will shed light on often unspoken differences in ideas, norms and values that underlie humanitarian operations, policies and practices. Through our focus on ideas, norms and values, HUMA contributes to theorizing norms and normativity in the humanitarian field beyond Western-dominated perspectives. We do this through a focus on Muslim humanitarian actors' work in 1) humanitarian relief, 2) the provision of education and 3) how gender equality agendas are implemented. The HUMA project will juxtapose perspectives from Muslim humanitarian actors operating on the global institutional level, with those working locally with implementation of humanitarian assistance in the field. HUMA builds on six interconnected case-studies, teasing out normativity and ideas in the humanitarian field. Examining perspectives from above, we focus on (i) intergovernmental Islamic organizations, (ii) international Muslim NGOs, and (iii) organized Muslim philanthropic initiatives. From below, we focus on three field-based case studies of Muslim humanitarian actors in (iv) Indonesia, (v) Nigeria and (vi) Pakistan. Perspectives from above and below will be analysed adopting a cross-country and cross-level comparative approach. The data collected and analysed totals 60-90 key informant interviews, 120-150 semi-structured interviews with Muslim humanitarian actors, as well as relevant documents and web-based sources from studied actors. HUMA will produce new knowledge about little-studied humanitarian actors who are increasingly becoming part of the mainstream humanitarian field. Responding to pressing needs in the humanitarian field, HUMA furthers the emerging research agenda on new humanitarian actors and stimulates North-South and South-South co-creation of knowledge.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

NORGLOBAL2-Norge - global partner