I 2016 og 2017 fikk elver i så ulike land som New Zealand, Colombia og India legale rettigheter som juridiske personer eller rettssubjekter. Dette er nyskapende konkretiseringer av en mer abstrakt idé om naturens rettigheter, en tanke som lenge har vært diskutert blant forskere, jurister, miljøaktivister, urfolkssamfunn og beslutningstagere. Dette prosjektet har utforsket konsekvensene av denne juridiske nyvinningen gjennom inngående og komparative studier av disse tre eksemplene.
Vi finner at disse tre eksemplene er ulike på mange måter. Elvene er forskjellige, problemene de står overfor er ulike, sammesetningen av sosiale grupepr og deres interesser varierer, og heller ikke detaljene i utformingen av den juridiske personligheten er like.
New Zealand er det mest lovende tilfellet. Her er utgangspunktet knyttet til urfolks rettigheter. Elva Whanganui har fått juridisk personlighet som et svar på Maoriers langvarige krav om å få tilbake råderett over elva de føler seg tett knyttet til. Inngående forhandlinger mellom myndigheter og den lokale Maori-gruppen har ført til at en egen lov har blitt vedtatt. Denne gir elva juridisk personlighet og spesifiserer detaljert hvordan forvaltning av elva skal bygge på urfolksinnflytelse og lokaldemokrati. Vår studie har vist at dette fører til nye beslutningsprosesser med god folkelig deltagelse.
I Colombia er det en dom i grunnlovsdomstolen som har giitt elva Atrato juridisk personlighet. Represenanter for urfolk og etterkommere etter slaver som lever langs elva, er oppnevnt som 'verger' eller talspersoner for elva. Lokalbefolkningen er glade for dommen og oppmerksomheten den medfører om problemene de har med forurensning og forgiftning av elva deres. Men i praksis følges intensjonene i dommen ikke opp. Staten har begrenset nærvær og kontroll over området, og væpnede grupperinger og ulovlig gullgraving fortsetter dessverre som før.
I India førte en dom i en delstat til at Ganges og sideelva Yamuna ble erklært som levende vesener og juridiske personer, med krav på vern. Det var imidlertid mange uklarheter i denne avgjørelsen, som medførte at den ble anket til Indias føderale høyesterett. Høyesterett har suspendert dommen inntil de får behandlet anken. Dette kan ta mange år, og ingen forventer en snarlig avklaring. Her er det derfor få effekter å spore av avgjørelsen om juridisk personlighet, utover at dommen har inspirert andre og lignende tiltak i India.
Studien konkluderer med at disse eksemplene må forstås i sin lokale og nasjonale kontekst, og at det ikke finnes noen ferdig modell som kan eksporteres og anvendes andre steder. Men under de rette betingelser kan juridiske rettigheter for elver - og for natur - bidra positivt, både til en bedre forvaltning av naturen og for rettighetene til utsatte grupper. Men hva slags effekter det i praksis blir avhenger av detaljene i hvordan institusjoner for å representere de nye elve-personene blir utformet, og ikke minst hvilke grupper som får retten til å tale elvenes sak.
The direct contribution of our study we believe is mainly academic. In this respect, contributions are twofold. Firstly, our detailed study of each river case in its context, based in part on ethnographic fieldwork, has produced deeper and better knowledge about these cases. Our publications on this have gathered international attention, and thus significantly expanded knowledge about each of them.
Secondly, bringing these case studies together and analyzing them in a comparative perspective, within a research group that has worked systematically on these issues throughout five years, have yielded insights that we believe to be significant for the field of study. The book we are in the process of writing presents these insights under the headings of ‘the inseparability of people and their rivers’; ‘the legal dimensions and dilemmas of river rights’; ‘riverine politics and rights of rivers’ and ‘the global flow of ideas on rights of rivers and rights of nature’.
While it is difficult to assess what significance our study will have for the broader society, its relevance is clear. In a situation where humanity is struggling to create better ways of managing its relations with and impact on the environment, knowledge about alternative forms of environmental governance and legislation – such as rights of rivers and rights of nature – is potentially of great importance. We believe our study contributes to increasing this knowledge base. But the extent of its impact will of course depend on the reception of the study, which is largely beyond our control.
In 2016 and 2017, rivers have been granted rights as legal subjects or persons in countries as different as New Zealand, Colombia and India. These cases are concrete manifestations of broader proposals of giving legal rights to nature, which have been discussed by scientists, environmental activists, indigenous communities and policy-makers for some time. In this project, we will investigate the implications of this socio-legal innovation through comparative and in-depth studies of these three country cases. We wish to explore possible tensions and synergies between human rights and nature’s rights, and whether the cases of riverine rights are convincing attempts to establish a new mode of human-nature relations. While rivers’ rights followed from grassroots activism in all these cases, it is not a given that this legal innovation will serve grassroots interests, nor that it will ensure the protection of rivers. We will explore these issues through an interdisciplinary approach, involving experienced researchers with backgrounds from social anthropology, law, environmental governance and economics, with in-depth experience with the case countries.
The project will produce new, relevant and critical knowledge about an innovative form of environmental protection, with particular attention to a) the mechanisms established for enforcing river rights and their implications for river protection and for the different water user groups; b) implications for existing legal frameworks and debates on the rights of nature, and c) the insights these cases may offer for current debates about how to understand the relationship between society and the natural world.
