Tilbake til søkeresultatene

PROFESJON-Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger

Improving trust-based management in Nordic urban governance and management education

Alternativ tittel: Tillitsbasert styring og ledelse i nordiske storbyer og ledelsesutdanning

Tildelt: kr 10,0 mill.

Idéene om tillitsbasert styring og ledelse springer ut fra reformer i Danmark fra 2011 og særlig fra forsøk i København kommune, og har siden spredd seg til den offentlige sektoren i Norge og Sverige. Disse idéene blir av noen oppfattet som en innovasjon, og gjerne som forskjellig fra tradisjonell styring og kontroll i offentlig sektor. Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i store, komplekse offentlige organisasjoner. Prosjektet har hatt tre hovedformål: 1) å utvikle et konseptuelt rammeverk for å forstå nye modeller for tillitsbasert forvaltning i offentlig sektor, og hvordan disse forholder seg til eldre teorier om tillitsbasert ledelse; 2) å undersøke hvordan store, komplekse organisasjoner som byer oppfatter og iverksetter tillitsbasert ledelse, for på denne måten utlede «beste praksis» og «lovende praksis» for bruk av interessenter som politikere, ledere, ansatte; og 3) å sikre at undervisningen i høyere utdanning er på linje med og aktivt påvirker de nye tillitsbaserte ledelsesformene i offentlig sektor slik at en kan utdanne fremtidige ledere som bedre kan virke i dagens arbeidsliv og støtte i komplekse lederutfordringer og muligheter på grunnlag av tillitsbasert styring og ledelse. For å oppnå disse formålene har dette prosjektet studert oppfattelsen og iverksettingen av tillitsbasert styring og ledelse i to nordiske storbyer, Oslo og Aarhus. Prosjektet har benyttet blandende metoder med intervjuer, spørreundersøkelser, analyser av informasjonsbruk og casestudier i utdannings- og omsorgssektorene og særlig av målstyring og selvstyrte grupper i de to kommunene, for å finne ut hvordan tillitsbasert styring og ledelse virker i store kommunale organisasjoner. Det er også gjennomført observasjoner av forelesninger, analyser av emneplaner og gjennomført en eksperimentbasert spørreundersøkelse blant studenter for å undersøke hvordan bachelorprogrammer innen ledelse og offentlig administrasjon og lærer- og sykepleierutdanninger legger til rette (eller ikke) for tillitsbasert styring og ledelse og holdninger til samarbeid, gitt at disse yrkene ofte samhandler i mange kommuner. Analysene viser at tillitsreformene handler om å forenkle, forandre, forankre eller fornye styrings- og ledelsespraksis for å avbyråkratisere forvaltningen, gjøre nødvendige endringer, skape bedre forståelse for å fortsette nødvendig praksis, og fornye styrings- og ledelsespraksis, særlig gjennom delegering av oppgaver, myndiggjøring av ledere og medarbeidere, brukerorientering og samarbeid mellom ledelsen og ansattes organisasjoner og med brukerne. Idéene i tillitsreformene bygger dermed i stor grad på kjente teorier i styring og ledelse som målstyring og selvledelse, transformasjonsledelse, samstyring og medarbeiderdrevet innovasjon. Idéene i tillitsbasert styring og ledelse er dermed verken nye eller mulig å avgrense som én enkelt modell for praksis. Ideene kan bedre ses som prinsipper for å tilpasse styring og ledelse til lokale forhold på grunnlag av delegering, samarbeid og tillit mellom ledelse, medarbeidere og brukere. Analysene tyder på at organisasjonsenheter som har innført mer tillitsbasert styring og ledelse enn før oppnår høyere tillit mellom ledere og medarbeidere og mer selvbestemmelse for medarbeiderne, og at dette kan ha positiv sammenheng med organisasjonsresultater og innovasjon, slik ledere og ansatte vurderer dette. Samtidig er det vanskelig for mange å ha klare oppfatninger om hva tillitsbasert styring og ledelse er i praksis, og det kan være utfordrende for både ledere og vanlig ansatte å forholde seg til endringer som medfører mer ansvar som følge av tillitsreformer når organisasjonene (kommunene) samtidig skal forholde seg til mange andre reformer. Våre analyser tyder også på at informasjonsflyt mellom ledere og ansatte, både gjennom formelle og uformelle kanaler, er viktig for tillit og selvbestemmelse. Vi studerte studenters holdninger til samarbeid i fem bachelorprogrammer og to masterprogrammer. I de økonomisk-administrative programmene ble det undervist i tillitsreformer og/eller tillitsbasert styring og ledelse, mens i sykepleie- og lærerutdanningene var det etter studentenes oppfatning lite undervisning i tillitsreformer og tillitsbasert styring og ledelse. Overordnet kan tillitsreformene ses som systematisk oppfølging av tidligere reformer og forvaltningspraksis for å tilpasse styring og ledelse til en nordisk arbeidslivspraksis med høy tillit mellom partene i arbeidslivet og mye selvbestemmelse blant medarbeiderne og i arbeidsgrupper. Prosjektet har vært et tverrfaglig samarbeid mellom OsloMet – storbyuniversitetet, Aarhus Universitet, Oslo kommune og Aarhus Kommune. Prosjektets resultater er publisert i vitenskapelige artikler og en vitenskapelig antologi på norsk (Tillitsreformer og tillitsbasert styring og ledelse), i tillegg til formidling gjennom undervisning, foredrag og fagartikler.

The project has developed a conceptual framework for understanding the main elements of trust-based management and its intermediate and long-term impacts for organizational results and innovation. The research revealed that trust-based management is not one model for best practices but consists of general management ideas based on common management theories involving decentralization and user orientation, such as stewardship theory, management by objectives and self-control, autonomous work teams, employee driven innovation, and collaborative management. These theories provide principles that the reforming organizations may apply in redesigning current governance and leadership practices to enhance de-bureaucratization, delegation, empowerment, user orientation, and collaboration by facilitating flows of work-related information, work autonomy, and trust. The project has described trust reform activities in the Scandinavian countries with an emphasis on Norway based on content analysis of newspaper articles and document analyses of official reports and research articles. The project has particularly explored general processes and possible mechanisms in trust-based management utilizing the developed conceptual framework in empirical analyses with original survey data and used case studies based on interviews and observation to document promising practices as well as challenges, for example regarding justice between work teams and professions, in practices and organizational processes following trust-based management in schools and home care services. The research analyzing students’ perception of the extent of teaching in trust reforms and/or trust-based management in different educational programs, as well as students’ attitudes to collaboration across professions and management levels, will be used to facilitate continued emphasis on relevant management practices for a working life based on high trust in society and organizations. These outcomes of the research are relevant for supporting both good management practices in city and urban governance at the organizational level in the intermediate term as well as supporting public policy at the national level in the longer term. The results are also relevant to sustain or improve the quality and relevance of accounting and management education as well as other professional education in higher educational institutions. Over the medium to long term, these outcomes will impact the students', professionals' and managers' ability to work together in large, complex organizations, and thus strengthen political institutions' ability to address societal challenges and build partnerships based on and promoting just, peaceful and inclusive societies.

In this project, we will explore how the emerging trust reforms in Oslo and Copenhagen, sometimes called the new Nordic model of governance, are constituted and put into practice in the educational and elder care sectors, and disseminate this knowledge to/in collaboration with researchers, practitioners, and educators. We have three main aims: 1) to develop a conceptual framework for understanding new models of trust-based management in the public sector, and how these relate to older models and theories of trust-based management; 2) to investigate how large, complex organizations such as cities conceive of and implement trust-based management, deriving ‘best practices’ and ‘promising practices’ for use by stakeholders (politicians, managers, employees) as well as researchers, educators, and students; and 3) to ensure that management education is not just aligned with, but also actively shaping and influencing, the new trust-based management reforms in public sector organizations, enabling management programmes to educate future managers who can better navigate and facilitate complex management challenges and opportunities. To achieve these aims, we will conduct case study research, surveys, information audits, and interviews to determine how trust-based management functions in large municipal organizations in Oslo and Denmark. We will also develop questionnaires and experiments, observe lectures, and analyse course curricula in accounting and audit to examine how current bachelor programmes within management and public administration – as well as professional programmes in education and healthcare, given the intersection of these professions in public sector organizations – facilitate (or not) trust-based management and inter-sectoral understanding and collaboration. The project is an inter-disciplinary collaboration between Oslo Metropolitan University, Aarhus University, Oslo municipality, and municipal partners in Denmark (confirmation pending).

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

PROFESJON-Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger

Finansieringskilder