Transport, inequality and political opposition (TRIPOP)

I TRIPOP studerer vi transportpolitikk, sosial ulikhet og politisk deltakelse i norske byområder. Prosjektet handler blant annet om hvordan ulike grupper rammes av bompenger og andre virkemidler, hvordan de tilpasser seg, og om fordelingsvirkninger av transportpolitikk kan forklare innbyggernes holdninger, valgdeltakelse og partioppslutning. Mange av forskningsaktivitetene tar utgangspunkt i et omfattende datasett utlånt fra SSB som inneholder bileierskap kombinert med en rekke kjennetegn ved husholdningene, inkludert valgoppslutning og eiendomstransaksjoner. Dette er kombinert med data fra transportsystemet, inkludert bompenger og kollektivtilbud. Vi har laget et komplett datasett med historiske bompengetakster til og med 2021 som er gjort tilgjengelig i dataarkivet DataverseNO. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse i flere runder knyttet til endringene i bomringen i Oslo i 2019. I juni 2019 ble det gjort en omfattende omlegging av bompengesystemet i Oslo og Akershus, hvor det ble innført flere bompengesnitt. Hensikten var blant annet å spre bompengebelastningen på flere. Her er noen utvalgte funn fra prosjektet: - Nabolag i Oslo-området med lav inntekt har i gjennomsnitt et mindre konkurransedyktig kollektivtilbud på innbyggernes arbeidsreiser (relativt til privatbil). Forskjellene mellom nabolag er størst utenfor Oslo. Samtidig ser det ut som folk har tilpasset seg ved å velge arbeidssteder med bedre kollektivforbindelse enn andre aktuelle arbeidssteder. - Førstegangsforeldre som flytter til ny bolig gjør en avveining mellom boligstørrelse, nabolagskjennetegn og kollektivtilbud. Majoritetsnordmenn ser ut til å prioritere stor bolig og lavere innvandrerandel i nabolaget i større grad, og ender dermed opp med dårligere kollektivtilbud enn nordmenn med innvandrerbakgrunn. De med høy betalingsevne trenger ikke å gjøre de samme avveiningene. - Høyere bompenger på arbeidsreisen øker sjansen for å ha elbil og effekten er sterkere blant de med høy inntekt. Bompenger fører til lavere bilhold blant de med lav inntekt, men høyere blant de med høy inntekt. Resultatene gjelder perioden da elbiler hadde fullt fritak for bompenger. - Innføringen av rushtidsavgift i Bergen i 2016 førte til lavere trafikk, spesielt i rushtida, og bedre luftkvalitet. Samtidig tilpasset en del seg til de økte bompengene ved å skaffe seg elbil, særlig husholdninger med høy inntekt. - Bompengebelastningen på arbeidsreisen (dersom en kjører bil) er høyest i byområdene, men har økt også utenfor byene. I gjennomsnitt er det små forskjeller i bompengebelastning mellom ulike inntektsgrupper. - Hvis en ser på hva folk faktisk betaler i bompenger i ulike bydeler i Oslo, avhenger dette av i hvilken grad en tar hensyn til forskjeller i bilhold og bilbruk. I de mer velstående bydelene har de fleste bil selv om de ikke nødvendigvis bruker bil til daglig, dermed blir gjennomsnittlige bompenger per kunde lavere. Hvis en i stedet deler bompengeregningen på alle innbyggere, er nivået ganske likt i de ulike ytre bydelene. I de indre bydelene betaler folk mindre. - En spørreundersøkelse blant befolkningen i Oslo kommune viser at andelen som er positive til bompenger økte etter endringene i bomringen i 2019. Endringene påvirket i liten grad befolkningens reiseomfang med bil, kun en liten andel svarer at de reiste mindre med fossildrevet bil som følge av endringene. Vi finner ingen forskjeller i hvem som ble påvirket av endringene etter inntekt og hvor de bor. - Det ser ikke ut til å være noen sterk sammenheng mellom bompengebelastning på arbeidsreisen og om en stemmer i lokalvalget, heller ikke i valget i 2019 da bompenger var en av de store valgkampsakene. Vi håper at prosjektet vil bidra til et bedre faktagrunnlag for transportpolitikk i byområder og en mer opplyst offentlig debatt om disse spørsmålene. Funnene vil også være relevante for politikkutforming på andre områder knyttet til det grønne skiftet. Hjemmesider: https://www.toi.no/tripop/

Prosjektet har hatt stor nytteverdi i form av kompetanseutvikling. Doktorgradsstipendiat Erik B. Lunke forsvarer sin avhandling i samfunnsgeografi ved universitetet i Oslo 31. januar 2025. I tillegg har doktorgradsstipendiat i samfunnsøkonomi Gøril L. Andreassen ved NMBU (nå TØI) vært tilknyttet prosjektet i deler av sitt arbeid. Både disse og de øvrige deltakerne i prosjektet har skaffet seg verdifull kompetanse som vil komme til nytte for transportforskningen og transportsektoren i årene framover. Registerdata er en datakilde som har vært lite utnyttet i transportforskning tidligere, og der det er et stort potensiale. Gjennom dette prosjektet og de relaterte prosjektene «Driving towards the low emission society» (NFR-prosjekt 267942) og Circular Economy, Life-cycle assessment, Electrification and Car Transactions (CELECT) (NFR-prosjekt 336324) har TØI og Frischsenteret bygget opp ekspertise på håndtering og bruk av slike data som vil bli utnyttet i flere framtidige prosjekter. Det har vært omfattende formidling av resultatene fra prosjektet, både i offentligheten og til utvalgte interessenter. På denne måten har prosjektet også bidratt til den offentlige debatten og beslutningsgrunnlaget for klima- og avgiftspolitikken i transportsektoren.

Policies that raise the cost of car travel in urban areas are controversial and are often claimed to have negative distributional effects. In this project, we will (1) explore the relationship between travel demand and inequality, (2) estimate the distributional effects or congestion charging and other urban transport policies and (3) investigate whether such effects can explain opposition against policies and lower political legitimacy. This is relevant also for understanding opposition towards other environmental policies. Evidence on distributional effects of transport policies are often based on ex-ante simulations. Our project will contribute to the literature by estimating the effects ex-post based on observed behavior, using individual-level data based on administrative registries, the transport network, national travel surveys, traffic counts, toll payments, air quality data and before/after surveys conducted as part of the projects. We will build on the transportation literature as well as the theoretical framework from the Scandinavian welfare and level of living research, combining the disciplines economics, human geography, sociology and political science. The project consists of the following work packages: Spatial inequality in access to and demand for transport services (WP1), Travel behavior and adaption to policy changes (WP2), Environmental effects (WP3), Redistributive effects of transport policies (WP4), Political support for and opposition towards transport policies (WP5) and Policy implications (WP6). The project will be carried in co-operation between the Institute of Transport Economics and the Frisch Centre with contributions from scientific experts in the field, and also in close co-operation with stakeholders from the public sector and NGOs. The project includes one PhD and will contribute to competence building among other young researchers.