Mange tenker at invaderende arter kun representerer en trussel mot biodiversitet og gir kostnader for samfunnet. Men noen invaderende arter kan også gagne oss, og dette kan gjøre det vanskelig å finne den rette forvaltningsstrategien. Både kongekrabben og snøkrabben er invaderende arter i Barentshavet som påvirker det lokale økosystemet. Mens kongekrabben opprinnelig bare var en plage ettersom den satt seg fast i fiskegarn, har den nå også blitt en viktig inntekt for fiskere som har fått kvote på krabben. Snøkrabben har også utviklet seg til et verdifullt fiskeri og har tiltrukket seg interesse fra kommersielle fiskerier i Norge, Russland og internasjonalt. Det har til og med ført til konflikt angående eierskap. Mens påvirkningen på økosystemet er regulert gjennom fiske på kongekrabbe, tar man i liten grad høyde for dette i forvaltning av snøkrabbe. I dette prosjektet har vi undersøkt hvordan passende kompromisser i forvaltningen av disse to invaderende artene kan finnes. Prosjektet vektlegger viktigheten av å bringe ulike interessegrupper sammen for i felleskap få frem ny kunnskap. Målet har vært å finne løsninger som forsoner ulike verdisystemer. I første prosjektperiode fokuserte vi på å forstå kunnskapsstatus for potensielle økologiske effekter av krabbene, utvikle teoretiske modeller, samt testet undersøkelser som skal brukes til å fange opp folk sine meninger. Dette håper vi vil bidra til å løse konflikter og kontroverser som kjennetegner dagens krabbeforvaltning i Norge. Prosjektet har gjennomført ulike spørreundersøkelser og eksperimenter for å få ny innsikt i hvordan ulike interessenter og den øvrige norske befolkning vurderer ulike sider ved krabbenes utbredelse: risiko for negative konsekvenser og potensial for videre spredning, videre muligheter for kommersiell utvikling, og verdsetting av økosystemtjenestene krabbene representerer en trussel for. Å kunne inkludere disse verdiene i de teoretiske modellene er viktig for å forstå de ulike avveiningene i forvaltningen av krabbene. I prosjektets sluttfase utvikles bioøkonomiske modeller, som kan vurdere utfall av ulike reguleringsalternativer og gi innspill til krabbeforvaltningen. Forvaltningsaktører er blant dem som har gitt innspill til utviklingen av modellene. Prosjektet organiserte først en workshop med interessenter i 2022 som diskuterte dilemmaer knyttet til krabbeforvaltningen, og fulgte opp med en ny workshop i oktober 2023, i tillegg til offentlige formidlingsarrangement. Her delte vi delte viktige funn og erfaringer med interessenter og fikk videre innspill til hvordan involvering av interessenter i denne type komplekse økonomiske analyser kan inkludere både miljømessige og andre hensyn, og resultere i mer fremsynt forvaltning av disse invaderende artene.
PICO har kombinert ulike disipliner i tilnærmingen til forvaltningen av invaderende krabber i norske farvann, og prosjektgruppen med deltagere fra Norge, Danmark og Ghana har dannet et sterkt grunnlag for videre tverrfaglig samarbeid. Gjennom å studere spredningen og forvaltningen av kongekrabbe fra ulike økonomiske vinkler, vurdere interessenters og øvrig befolknings oppfatninger av risiko og verdsetting av natur og økosystemtjenester, har prosjektet dannet et bredere kunnskapstilfang for å vurdere ulike forvaltningsalternativer. Arbeidet har skjedd med innspill fra og i dialog med perspektiver fra både interessenter og eksperter. Regelverksendringer og revurderinger av forvaltningsregime for begge arter har vært under diskusjon i senere tid, og resultatene fra PICO vil kunne utgjøre kunnskapsbaserte og godt forankrede bidrag til videre utvikling av politikk og regulering av de nye krabbeartene. De bioøkonomiske modellene utviklet i prosjektet antyder eksempelvis forsiktighet med å skulle utvide sonen for kvoteregulert fiskeri av kongekrabbe, på grunnlag av estimert verdsetting av økosystemtjenester ved begrenset videre spredning hos befolkningen.
Dette vil også kunne ha betydelig overføringsverdi for andre invaderende fremmedarter, kjennetegnet av et tilsvarene dilemma som forvaltningen av kongekrabbe og snøkrabben – skadelig for eksisterende økosystemer og bestander, men samtidig en betydelig økonomisk ressurs. PICO har også bidratt til globale diskusjoner omkring denne tematikken, som forventes å bli stadig mer aktuell i årene fremover. Prosjektmedlemmer har deltatt i FAOs workshop fiskerier og invaderende arter under klimaendringer, med bidrag i påfølgende rapport.
The main objective of the proposed project is to co-create new knowledge through participatory modelling and design an integrated ecosystem-based management (EBM) regime for Red King crab (RKC) and Snow crab (SC) in the Barents Sea. Invasive species that are both harmful and valuable at the same time, such as the RKC and the SC are difficult to manage since preferences and risk perceptions for impacts of these species differ among different interest groups. Therefore, effective management of these species must consider these heterogeneities for which new knowledge is required. The project will combine theoretical, applied and interdisciplinary approaches. Among the project partners are natural and social scientists, fisheries managers and stakeholders from the crab fishing industry. The dissemination of results targets relevant users of the knowledge created. First, the project will use stakeholder workshops for knowledge co-creation and knowledge dissemination among the managers of invasive species and RKC and SC stakeholders in Norway. Secondly, Forskningdagene, an annual event for science dissemination, will be used to disseminate the results of the project. Social media and project webpage will be used in the dissemination of both activities and results of the project. The project will also target managers of invasive species in other countries, international organisations and fisheries scientists through scientific publications and a Special Session on management of invasive species at the 2022 International Institute of Fisheries Economics and Trade (IIFET) conference. Overall, the project will significantly improve the understanding and management of the growing RKC and SC fisheries in northern Norway, contribute to UN sustainable Development Goals (SDGs), and develop management guidelines for RKC and SC in Norway which will be available for use by managers of invasive species in other countries.