Russian policies of influence in the populist-pragmatic nexus

Russland er blant de mange landene som søker mot målgrupper i utlandet for å fremme sine egeninteresser. Russlands engasjement er kontroversielt ettersom landet har tatt en konservativ, autoritær vending og opptrer aggressivt militært utenfor sine grenser. PRORUSS-prosjektet (“Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus”) startet opp i 2020. Siden 2014 har Russland annektert Krim og bistått to separatiststater på ukrainsk territorium i Donbas. PRORUSS startet med andre ord opp seks år etter Russlands åpenbare brudd på grunnleggende folkerett. Ikke desto mindre, på den tiden - i 2020 - nøt Putins Russland en viss tiltrekning i andre deler av Europa. PRORUSS satte seg fore å studere denne tiltrekningskraften ut fra to spor - pragmatisme og ideologi. Det PRORUSS-prosjektet satte seg for å studere, var samarbeidet, kontaktene, koblingene og alliansene mellom russiske aktører og aktører i andre europeiske land. Dette forbindes ofte med lyssky saker og skjulte påvirkningsoperasjoner, og det er gjort mange interessante studier på dette feltet. Vårt utgangspunkt, imidlertid, var at vi gikk ut fra at hemmelige avtaler og hemmelige påvirkningsoperasjoner bare ville være en del av bildet. Så, PRORUSS-fokuset har vært på det som foregår i åpenhet. Da PRORUSS-prosjektet startet opp, pågikk det et utstrakt europeisk energisamarbeid med Russland av pragmatiske årsaker. På bakgrunn av ideologisk tiltrekning trykket Marine le Pen opp en million brosjyrer med et bilde av henne og Putin som håndhilser til bruk i det kommende presidentvalget i 2022. Prosjektet startet med to hovedhypoteser. Den første hypotesen var basert på sammensetningen av det russiske styringsapparatet og behovet for å balansere mellom interne fraksjoner. I vid forstand har det russiske maktapparatet vært delt om hvorvidt man først og fremst skal henvende seg til populister eller pragmatikere som partnere. Den andre hypotesen var basert på heterogeniteten til 'nedslagsfeltet' til publikum og aktører i utlandet som potensielt ville være mottakelig for Russlands tiltrekningsinitiativer. Hypotesen ble diskutert gjennom fire empiriske casestudier som sammen reflekterer de ovennevnte konfigurasjonene og interne rivaliseringer. De to casene om energi og sanksjoner involverer hovedsakelig pragmatiske hensyn, mens de to sakene om Ukraina-krisen og moralsk konservatisme først og fremst gjelder populistiske diskurser. Hovedfokus har vært på samspill mellom russiske og norske aktører. I tillegg er russisk interaksjon med andre europeiske land, spesielt Tyskland og Polen og Tyskland, tatt opp. Det er publisert en artikkel om dissens i norske mediers diskurser om Russlands annektering av Krim, og en annen artikkel er i ferd med å bli publisert om hvorvidt moralsk konservative russiske posisjoner gir gjenklang blant likesinnede (moralsk konservative) nordmenn. Nok en artikkel er i ferd med å bli publisert om de generelle holdningene til Putin og Russland blant nordmenn. Er folk i Nord-Norge mer tilbøyelig til å fortsette samarbeidet med Russland enn andre? I ingen av studiene om mottak av russisk populistisk retorikk i Norge fant PRORUSS gjenklang. Den populistiske nexus når ikke ut til et norsk publikum, men vi fant at Norges offisielle politikk overfor Russland gradvis myknet opp mellom 2014 og 2022. En artikkel fra prosjektet handler om hvordan liberale pragmatikere i Tyskland, Polen og Nederland så på energiavhengighet som et konfliktforebyggende tiltak og hvordan de såkalte «hardkjernerealistene» så på energiavhengighet av Russland mindre som gjensidig avhengighet enn som en mulig kilde. av strategisk trussel. Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 påvirket PRORUSS' studieobjekt sterkt. Neksuset krympet. To vitenskapelige artikler vil bli publisert fra PRORUSS om hvordan 2022-invasjonen endret den pragmatisk-populistiske sammenhengen. Som en del av prosjektet er det skrevet en artikkel om hvordan russiske myndigheter nå benytter seg av sanksjonene som er pålagt dem for å pleie en slags det vi kaller statspopulisme.

Russia's large scale military attack on Ukraine 24 February 2022 impacted heavily on the PRORUSS project's object of study. The pragmatic-populist nexus of contacts and cooperation between Russian and other European actors and institutions shrinked but at the same time public interest in the phenomenon grew. Findings and insights from the research carried out as part of the project were in high demand. As a result, the project team member have been given ample opportunities to contribute to a better informed debate and decision-making, which was a major objective to be reached by PRORUSS. Team members have taken part in numerous meetings and seminars, tv and radio programmes, podcasts. A large number of newspaper interviews and op-eds result from the project. Among others, PRORUSS has arranged panels and workshop at meeting-places, like Arendalsuka and Barents Spektakel. The project's final workshop at Litteraturhuset was open for the public and was well attended, also by mass media. Insights from the project has been shared with peers and decisionmakers through the RUSSNET network.

The PRORUSS research project ("Russian policies of influence in the populist-pragmatic nexus") is about the Russian power apparatus' potential impact through its appeal to populists and pragmatists in Norway and other European countries. The project's basis hypothesis is that the inconsistencies in the Russian power apparatus and the heterogeneity of its potential audiences abroad set limits to Russia’s influence. The hypothesis is discussed through four empirical case studies that together reflect the configuration and internal rivalries inside the Russian regime and its audiences alike. The cases are the "pragmatist" issues of energy and sanctions and the "populist" issues of moral conservativism and official Russian rhetorics on Ukraine. The findings from the four cases will be synthesized in order to grasp the breadth and inter-linkages of the issues that makes Russia potentially attractive to a variety of audiences abroad, the inherent contradiction of these offers as well as the vulnerability of Russia's appeal given the large variation in its potential audiences abroad. Doing this, the project will draw on and contribute to the scholarly literture on International Relations, soft power, populism and Russian Studies. The societal impact will consist in enhancing the analytical capacities of four different target groups mainly in Norway but also in other European countries having relations with Russian actors: 1) authorities, 2) the business community, 3) civil society, and 4) the general public.